Sundgot-Borgen om vektproblematikk: – Synd hoppsporten har blitt så syk

Mens NIH-professor Jorunn Sundgot-Borgen mener det må endring til i hoppsporten, er hoppernes sportssjef Clas Brede Bråthen klar på at utviklingen går i riktig retning.

VIL HA ENDRING: Jorunn Sundgot-Borgen etterlyser endring i hoppsporten.
  • Magnus Gamlem, VG
Publisert: Publisert:

Torsdag ettermiddag kom nyheten om at Maren Lundby vil stå over vinterens hoppsesong. Dermed blir hun ikke å se i OL i Beijing, og Lundby vil følgelig ikke forsvare gullet fra Pyeongchang i 2018.

Jorunn Sundgot-Borgen, professor ved Norges idrettshøgskole, har i en årrekke jobbet med vektproblematikk innenfor idretten. Hun starter med å berømme Lundby for å være åpen om utfordringene og for å være et «fantastisk forbilde».

– På hennes vegne er jeg glad for at hun tar et valg der hun ivaretar egen helse ved å velge bort det å slanke seg fram mot OL, sier hun til VG, før hun stiller en skarp diagnose over hoppsporten.

– Det er synd at hoppsporten har blitt så syk. Hoppsporten er en av de ekstreme idrettene der kroppssammensetning er sentralt for topp prestasjon. At det å være så lett som mulig er en sentral prestasjonsvariabel i hoppsporten har bidratt til at mange av våre beste har avsluttet karrieren før de egentlig hadde lyst, mener Sundgot-Borgen.

SPESIALIST: Jorunn Sundgot-Borgen er professor ved Idrettshøgskolen og har i mange år jobbet med vektproblematikk i idretten.

Johan Remen Evensen er blant dem. For den tidligere verdensrekordholderen «sa kroppen stopp» i 2012. Han klarte ikke lenger kampen med å holde vekten nede, men mener vekt ikke egentlig er et stort problem i hoppsporten.

– Jeg er vel den første som kanskje burde vært ute og kritisert, fordi jeg hadde det vanskelig med min kroppssammensetning. Men det er en fin grense. Jeg opplever at de aller, aller fleste ikke har noen problemer med å tilpasse seg regelen på vekt. Mange velger å være litt lettere og da hoppe med litt kortere ski, sier Remen Evensen.

Remen Evensen sikter til BMI-grensen på 21. Har man lavere BMI enn det, kuttes lengden på skiene etter en formel.

– 21 i BMI er ikke farlig og godt innenfor det som er trygt. Det er en liten puslespillbrikke i det å være en toppidrettsutøver, mener han.

Les også

– Dette viser hvor bra forbilde Maren er

Sundgot-Borgen er klar at det fremdeles er svakheter i regelverket.

– Vi har forsøkt å påvirke regelverket internasjonalt i mange år, men det overhodet ikke i mål. Det må endringer til for at ikke mange hoppere velger seg bort eller får varige mén på grunn av lavt energiinntak og spiseforstyrrelser over år, sier hun.

Hoppernes sportssjef, Clas Brede Bråthen, mener hoppsporten har tatt problemet på alvor, både internasjonalt og nasjonalt.

– Det er en idrett som er sunnere og sunnere. Maren er et godt eksempel på det. Fysisk sett har hun ikke den kroppen som er mest optimal for skihopping, men gjennom å jobbe hardt og målrettet, har hun likevel blitt tidenes mestvinnende norske skihopper, sier Bråthen.

Om Sundgot-Borgens kritikk, sier Bråthen:

– At noen som er veldig på siden stiller seg til doms, det får stå for deres regning.

Les også

Lundby står over OL: – En lang og krevende prosess

Heller ikke landslagstrener for de kvinnelige skihopperne, Christian Meyer, forstår kritikken, og sier til VG at han gjerne ønsker Sundgot-Borgen velkommen til en prat for å snakke mer om hva professoren mener er problematisk.

Meyer skryter av opplegget de har rundt landslaget, og mener de har det beste systemet tilgjengelig i Norge.

– At slike ting kan skje likevel, det vet vi. Jeg har veldig tillit til måten vi legger det opp på, og jeg håper vi kan være såpass ydmyke at vi kan ta lærdom av dette, sier Meyer.

– Nå har regelverket fungert veldig bra over tid i hopp. At det kommer noen tilfeller som går litt utenfor, det tror jeg vi vil oppleve uansett, mener han.

RØRT: Landslagstrener Christian Meyer sier han blir stolt og rørt over måten Maren Lundby har valgt å håndtere saken på.

Clas Brede Bråthen peker på at det i toppen av skihoppingen i dag er mange forskjellige kroppssammensetninger.

– Det vitner om at selv om det er knallharde krav, noe det er i alle idretter hvor man vil vinne gull, så er det mulighet for ganske mange forskjellige kroppssammensetninger å lykkes. Men du må være villig til å legge ned et knallhardt arbeid, sier Bråthen.

Tidligere skihopper Anders Jacobsen påpeker at toppidrett sjelden er supersunt uansett.

– Du lever helt, helt i ytterkanten om du skal være i verdenstoppen. Da må det gjøres på en riktig måte. Jeg synes hun (Lundby) er tøff som sier det som det er, sier Jacobsen.

– Trengs det nye regler i hopp?

– Jeg tror ikke BMI er problemet. Problemet er at mange går ned i vekt, selv om de får kortere ski. Det er den regelen som gjør at det blir tøft. Det å være lett er fortsatt viktigere enn å ha lange ski. Man blir lettere og har kortere ski, i stedet for å ha maks vekt og maks skilengde. Da må de justere den tabellen tilsvarende, slik at du må kappe mye mer på skiene om man går ned i vekt.

Publisert:
  1. Vintersport
  2. Hopp
  3. Skihopping
  4. Clas Brede Bråthen
  5. Johan Remen Evensen

Mest lest akkurat nå

  1. – Det blir tiltak vi vil merke i hverdagen vår

  2. – Omikron kan være veien ut av pandemien

  3. Frykter du ny korona­bølge? Nå kommer FHI med glad­nyhet

  4. Regjeringen framskynder tredje dose for alle over 45

  5. Stålverket på Jørpe­land legges ned – 77 ansatte mister jobben

  6. Bør uvaksinerte nektes hjelp om de blir syke?