Kristoffersen etter etterlengtet seier: – Det har gått en kule varmt

Henrik Kristoffersen (26) jublet for seier i det siste rennet før VM. Men han vet lite om hva som venter i Cortina-VM.

Denne artikkelen er over to år gammel

10, 9, 27, utkjøring, 18, 7, 11, utkjøring.

Slik var januar måned i verdenscupen for Henrik Kristoffersen. Men på siste dagen i den først måneden i 2021, lyktes det endelig igjen for 26-åringen. Han vant slalåmrennet i Chamonix under svært krevende forhold.

– Livet er bedre når du vinner, det er vel ingen tvil om det, fastslo Rælingen-gutten da han snakket med norske medier noen timer etter at han hadde sett 1-tallet lyse grønt på resultattavlen i den franske alpebyen.

Kristoffersen har slitt med utstyret i de svært isete løypene i Mellom-Europa i januar. Men på saltet snø i Chamonix fungerte det bedre for nordmannen.

– Utstyret har ikke fungert som ønsket i de forholdene vi har hatt. Januar i fjor var ikke så kald som januar i år. I 12–15 minusgrader blir tettheten i isen mye høyere, da blir det også glattere. Ved maks trykk glipper skiene, du mister litt av grepet, sier Kristoffersen.

Ikke kjørt i Cortina

26-åringen forteller at det hele tiden jobbes med utstyret, at det skal prøves nye ting før Cortina-VM som starter om halvannen uke.

Men Kristoffersen vet lite om hva som venter i det italienske vintersportsstedet som arrangerte OL i 1956.

– Jeg aner ikke, jeg har aldri kjørt renn i Cortina. Jeg har kjørt litt fritt der, men har ikke peiling på renntraseen. Det spiller ingen rolle, det har ingenting å si, for ingen andre har gjort det heller – kanskje bortsett fra noen italienere som har trent der.

Han har nå vunnet 23 verdenscupseire og tangerte landsmannen Kjetil Jansrud. 19 av seirene er kommet i slalåm, og dermed har han kun Ingemar Stenmark (40), Alberto Tomba (35) og Marcel Hirscher (32) foran seg på listen i antall verdenscupseire i slalåm.

– Hvor viktig var det for selvtilliten å vinne det siste rennet før VM?

– Jeg har sikkert sagt det tidligere, og det er mulig jeg sier noe annet etter karrieren: Men akkurat nå spiller det ingen rolle om det er VM eller verdenscup. Jeg kjører heller bra i de resterende verdenscuprennene som er igjen av sesongen enn bare de to VM-rennene. Verdenscupen er mye viktigere. Kjetil André Aamodt har også sagt at en blir målt på antall verdenscupseire, og han er vel den som har vunnet flest OL- og VM-medaljer. Når han sier det, betyr det litt.

– Men du har 19 verdenscupserie i slalåm, ingen i VM, da har vel et gull i kommende VM litt å si ...?

– Jeg tar heller 19 verdenscupseire i slalåm og ingen VM-gull enn ett VM-gull og ingen verdenscupseire i slalåm. Det betyr ikke at jeg ikke vil prøve å vinne, da kunne jeg like godt blitt hjemme. Jeg vil heller kjøre jevnt bra enn bare bra i VM.

Har aldri vært i tvil

For ordens skyld: Kristoffersen har VM-gull i storslalåm, mens i spesialdisiplinen slalåm har han OL-bronse fra 2014.

– Hvordan har du jobbet med deg selv i en tung januar måned?

– Jeg vet ikke hvordan jeg har jobbet mentalt ... Det har gått en kule varmt, men det er naturlig når ting går dårlig. Det verste du kan være er likegyldig. Bortsett fra det er det ikke gjort noe som er annerledes. Jeg har jo vært sur og grinete tidligere også, så dette har ikke vært første gangen. Og det kommer sikkert ikke til å bli siste gangen, heller.

– Har du vært i tvil om du fortsatt er den beste?

– Nei, det har jeg ikke. Jeg har vunnet så mange ganger, og vært så mange ganger på pallen. Husk at X antall kjører gjennom en hel karriere uten å være på pallen, uten å få betalt for det. Men jeg har også kjent på følelsen av å ikke få betalt, det er frustrerende og tungt – hvorfor gidde når en ikke får så mye igjen? Men jeg kan ikke si det, fordi jeg har fått så mye igjen i løpet av karrieren. Det blir for dumt å klage når det har gått fem renn du har kjørt dårlig. Det er jo bare fem uker siden sist jeg vant et slalåmrenn. Jeg tror det er andre som hausser opp dette mer enn meg, men det er jeg som er mest skuffet av alle.

Kristoffersen behersket de vanskelige og gropete forholdene i Chamonix best. Forholdene ble dårligere og dårligere, men nordmannen kjørte strålende som sistemann i finaleomgangen og vant 28 hundredeler foran sveitseren Ramon Zenhäusern.

Sebastian Foss-Solevåg ble nummer 14.