Forskere fikk sterk kritikk da de illustrerte joggere som smittebomber

En belgisk-nederlandsk «studie» har de siste dagene blitt hyppig omtalt. Den ble kritisert av flere forskere, men nå slår den ansvarlige professoren tilbake.

Publisert: Publisert:

Dette bildet skal illustrere hvordan en person smitter under en joggetur. Illustrasjonen har skapt store diskusjoner i nyhetsartikler og på sosiale medier. Foto: ANSYS / REUTERS

  • Viljam Brodahl
    Aftenposten

I Norge er man blitt bedt om å holde minst to meters avstand til andre for å unngå risiko for smitte av koronaviruset.

Enkelte har tidligere reagert kraftig på at joggende personer ikke makter å holde seg til regelen når de er ute og trener.

Før helgen ble det offentliggjort en undersøkelse av Universitetet i Leuven og Eindhoven University of Technology. Der ble det hevdet at man bør holde minst ti meters avstand til andre under en rolig jogge- eller sykkeltur. Har man en sykkeløkt med høy intensitet, bør avstanden dobles.

Selv under vanlige gåturer påpekes det at man må holde fem meter avstand, noe som er omtrent umulig i en tett befolket by.

Flere forskere kritiserte i ettertid «studien», som er blitt hyppig omtalt i både norske og utenlandske medier. Professoren bak undersøkelsen mener derimot at kritikken er uberettiget.

  • LES OGSÅ: Dette er de ti mest populære løpeturene i Oslo

To joggere på løpetur på Bjølsen i Oslo. Foto: Terje Pedersen

– Gigantisk misforståelse

Undersøkelsen tar utgangspunkt i en datasimulering, som viser at smitten blir værende igjen i dragsuget etter en person. Jo fortere personen beveger seg, jo større er området med smittepartikler, heter det.

Hovedpoenget var å finne ut om den normalt anbefalte avstanden mellom personer på 1,5–2 meter er nok eller ikke.

Det som gjør undersøkelsen så omdiskutert, er at den ikke er blitt kontrollert gjennom en fagfellevurdering. Det er en metode som brukes for å kvalitetssikre publikasjoner eller rapporter.

I stedet valgte Bert Blocken, den ansvarlige professoren for undersøkelsen, å først fortelle om funnene til den belgiske avisen HLN, noe som er høyst uvanlig før et endelig resultat er klart. Foreløpig er det kun en «forhåndsstudie» som er offentliggjort.

På kort tid gikk de illustrerende bildene fra undersøkelsen viralt. Samtidig falt poenget om at resultatene ikke er verifisert bort i de mange oversettelsene av nyhetsartikkelen.

– Dette er ment for å forklare noen av de vedvarende og gigantiske misforståelsene om vår studie, sier Blocken i et svar til oss.

Professoren viser til et skriv der forskerne prøver å forklare både hensikten, fremgangsmetoden og bakgrunnen for undersøkelsen. Blocken poengterer flere ganger at den ikke trekker noen konklusjoner.

– Fagfellevurderingen kan normalt ta ganske mange måneder. Vi vil legge ut den endelige studien så fort den er publisert, forteller han.

Beskriver undersøkelsen som «skadelig»

Blocken innrømmer samtidig at det er ugunstig å omtale forskning i mediene før den er endelig, men at det i dette tilfellet ble gjort et unntak.

På grunn av den kritiske situasjonen verden er i, ønsket han og kollegene å få fortgang i prosessen frem mot en fagfellevurdering. Han mente det ville føre til en raskere vurdering, dersom saken ble omtalt i mediene først.

Harvard University-forsker William Hanage er en av dem som var kritiske. I et intervju med amerikanske Vice beskrev han undersøkelsen som «skadelig».

– Studier som dette er ikke veldig nyttige for oss epidemiologer. Det er bekymringsfullt hvor raskt studien har spredt seg, sier han.

Hanage fikk støtte av biologforsker Rebecca Lewandowski ved det amerikanske Helse- og omsorgsdepartementet. Hun mener undersøkelsene ikke kan brukes til noe.

– Som biolog har jeg aldri sett en datamaskin være i stand til å etterligne de utallige variablene som oppstår i biologien, sa hun til magasinet Bicycling.

Som et svar på kritikken fra de amerikanske forskerne, henviser Blocken til deres skriv.

Birgitta Åsjø er professor i virologi ved Universitetet i Bergen. Foto: Tor Erik H. Mathiesen

– Ikke usannsynlig

Birgitta Åsjø har vært professor i virologi ved Universitetet i Bergen i over 25 år. Hun er kjent med undersøkelsen gjennom mediene, men har ikke studert den i detalj.

Hun mener det ikke er usannsynlig at funnene kan stemme.

– For meg høres det veldig sannsynlig og logisk ut at hvis det er noen smittede som trener, så kan de spre store mengder av sine viruspartikler, sier Åsjø.

Professoren er derimot klar på at dette er vanskelig å undersøke. Hun kjenner ikke til lignende forskning.

– Det er ikke lett å finne et gitt antall smittede individer, få dem til å jogge i naturen, og deretter teste og undersøke. Jeg tror en slik undersøkelse er vanskelig å gjøre på en kontrollert vitenskapelig måte.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Vil kaste Bandidos ut fra hus i Hillevåg

  2. Bytyqis drømme­scoring reddet ett Viking-poeng

  3. Kjørelærer: – Mange må vente for lenge på å få kjørt opp. Nye bestillingsregler bidrar til kaos

  4. Savnet mann i Sandnes funnet - framstår som uskadd

  5. Viking-børsen: To kjemperedninger fra Iven Austbø

  6. Turistforeningen fra­råder populær tur ved Lysefjorden

  1. Forskning og vitenskap
  2. Koronaviruset
  3. Jogging
  4. Trening