Han måtte gi opp langrennsdrømmen. Så nådde han verdenstoppen på et helt annet felt

Øyvind Sandbakk fikk klar beskjed: «Bruk hodet til noe annet». Nå blir han sjefredaktør for et internasjonalt vitenskapsmagasin. Den yngste noensinne.

Øyvind Sandbakk liker å utfordre seg selv. Det er slik han kan nå nye nivåer.
  • Mette Bugge
    Journalist
Publisert: Publisert:

Professor Øyvind Sandbakk er konsentrert på slak line i hagen. Deretter tar han baklengs salto på trampolinen. Såpass må det være for en mann som hele livet har forsket på prestasjon.

Kanskje var det meldingen 39-åringen aldri glemmer som fikk fart på karrieren. Ikke den i skiløypa. OL- og VM-vinner Tor-Arne Hetland, som senere ble landslagstrener både i Sveits og Norge, observerte noen kvaliteter han mente kunne bli gull verdt.

Det var han som ga klar beskjed til kompisen om at han burde bruke hodet til noe annet enn å bli god i langrenn.

  • Mange har lest denne saken. Har du? Geir (51) perset på 10-kilometer, halv- og helmaraton. To treningsøkter var avgjørende.
Det var Øyvind Sandbakk, her bak Øystein Pettersen i NM på Kongsberg i 2006, som ga rivalen tilnavnet Pølsa. Sunnmøringen mente Pettersen i trikot så ut som ei «stappa julepølse.»

Den tidligere sprinteren Hetland la merke til tenåringen Sandbakks analytiske evner. At han var nysgjerrig, en systematiker – ja egentlig en typisk forskertype. De trente ofte sammen og ble kjent da Sandbakk begynte på idrettsgymnaset i Meråker.

Men der Hetland hadde tatt seg til verdenstoppen, klarte ikke langrennsløperen fra Ørsta å ta det siste steget. Han fikk med seg et par verdenscuprenn i hjemlandet på nasjonal kvote uten å få noe gjennombrudd. Han var i gjengen blant de nest beste, og det kalles vakuum hvis det ikke skjer noe mer.

Det gjorde det ikke.

Den kommende sjefredaktøren har beholdt ferdighetene på trampoline. Baklengs salto står på repertoaret.
Sandbakk er opptatt av at han, som kommer fra idretten, må vite hvilken rolle og mandat han har som professor ved NTNU. Det var noe av grunnen til at han valgte å slutte i den andre «drømmejobben», som leder for forskning og utvikling i Olympiatoppen. «Iblant må man prioritere og ta tøffe valg.»

Med hode på rett plass

– Som ung drømte jeg om å bli en Darwin i idretten, sier Sandbakk.

Fra Meråker fikk han med seg kunnskap, kompetanse, masse god erfaring og en faglig utvikling.

– Jeg leste alt jeg kom over av litteratur. Det ble en reise inn i kroppen og hvordan den fungerer. Hvordan skape store prestasjoner?

Det skulle komme til å prege Sandbakks tanker, og gjør det fortsatt.

Da Øyvind Sandbakk i sin tid skjønte at han ikke ville nå verdenstoppen, følte han seg mislykket. Det ble som en verkebyll. Siden har 39-åringen likevel hatt stor glede av idretten.

Han tok doktorgrad og ble professor ved NTNU i Trondheim.

Denne uken er det klart at Sandbakk er gått helt til topps. Han har fått en anerkjennelse det er grunn til å være stolt av. Nordmannen blir den neste sjefredaktøren for det vitenskapelige magasinet International Journal of Sports Physiology and Performance. Den yngste noensinne og med en stab på 15–16 verdensledende forskere som alle er redaktører på sine fagområder.

– Jeg får samarbeide tett med folk jeg har sett opp til i hele min forskerkarriere, forklarer han.

Les også

Treningssentrene må fortsatt vente med gjenåpning

Landets treningssentre er nødt til å vente til tidligst 15. juni med å åpne, bekrefter regjeringen.
Idrett og forskning er livsstil mer enn jobb. På joggeturene kan Øyvind Sandbakk la tankene fare. Kanskje kommer han på en ny idé?

I sitt rette miljø

Øyvind Sandbakk bor på Byåsen i Trondheim, omgitt av toppidrettsutøvere som Johannes Høsflot Klæbo, Niklas Dyrhaug, Ane Appelkvist Stenseth, Didrik Tønseth, Anne Kjersti Kalvå, Julie Myhre og Emil Iversen.

Det er ved å studere slike typer og idrettene deres, teknikk og treningsmetoder at Sandbakk kjenner det kribler. Hvis han oppdager gode løsninger som kan hjelpe langrennsutøvere, skihoppere, roere og utøvere fra alle idretter som vil ha hjelp, gir det en egen følelse.

Han stiller opp sammen med professorkollega Gertjan Ettema og teamet som jobber på idrettens arena i Granåsen. Der legger de frem forskningsresultater og er tilgjengelige for en god diskusjon med trenere og utøvere.

Les også

Treningsappen Strava med omdiskutert grep: Innfører betaling for populær funksjon

Mosjonistfavoritten Strava har tatt et omdiskutert valg under koronakrisen.

Dagbøker i mors hus

Men hvordan kan det ha seg at unge Øyvind Sandbakk skulle få en slik rolle i internasjonal forskning? Bli verdensledende?

Kanskje ligger noe av svaret hjemme i mors hus på Vestlandet.

– Der har jeg fortsatt treningsdagbøkene mine. Jeg startet med å skrive ned alle øktene fra jeg var ti år og har fortsatt med det.

Selvsagt. Han er ikke systematiker for ingenting. Det begynte tidlig, var det besettelse? Trolig mer ren og skjær interesse. Han ville finne ut av ting. Unggutten trente friidrett og langrenn, sammenlignet ett år med det foregående, fant ut hva han brukte mest tid på.

Allerede som barn begynte Øyvind Sandbakk skrive opp hva han gjorde på treningene.

Det ble oppstarten til fakta og kurver, som kunne bli til vakre skjemaer og lærdom å ta med videre.

– Jeg var oppriktig interessert i de idrettene jeg holdt på med. Det var, slik jeg ser det i dag, mitt eget forskningsprosjekt. Det handlet om å utvikle meg selv og egne ferdigheter. Forskning er bare sunn fornuft satt i system, mener han.

Han har viet livet sitt til dette, å forstå menneskets yteevne. Før han fikk familie, ble det 80–90 timer på jobb i uken. Nå arbeider han mindre, men diskuterer mye fag med kona.

Hun er tidligere toppidrettsutøver i langrenn for Sveits og har deltatt i OL og VM. Dessuten er hun forsker ved NTNU. Paret har to barn.

Allerede som liten var Øyvind Sandbakk en grubler og full av virketrang. Da han satset på langrenn, tok han samtidig en master i idrett.

Å se med ulike briller er nødvendig

Sandbakk har lært mye av topputøvere som Petter Northug og Marit Bjørgen. De er eksperter som deler kompetanse. Selv mener han det er viktig i idretten å etablere den type kultur der alle snakker sammen. Utøvere har én type briller, forskere og trenere ser med andre.

– Det er i skjæringspunktet mellom tverrfaglig kompetanse at feltet kan løftes videre, sier han.

Slik ble det gjort da han bidro til å skrive en Olympiatoppen-søknad om 100 millioner kroner til VI-stiftelsen, der han, Cato Zahl Pedersen og Trond Pedersen jobbet tett sammen.

– I dag er forskning på paraidrett et av våre største forskningsområder ved NTNU. Vi har bygget opp et kunnskapsrikt team, fullført en doktorgrad og har mye spennende på gang.

– Gjennomføring av store prosjekter handler om å skape et orkester som klarer å spille sammen.

Ungdoms-OL på Lillehammer 2016. I «learn and share»-området i Håkons Hall er statsminister Erna Solberg prøvekanin. Magnus Frodahl (t.v.) og Øyvind Sandbakk fra Olympiatoppen i Trøndelag viser henne et nytt forskningsprosjekt. Hvordan utnytte teknologi for å forberede morgendagens helter?

Må vite sin rolle

Øyvind Sandbakk er for lengst blitt varm i trøyen. Han har så mye å fortelle fra forskningen, men er fast bestemt på én ting:

– Forskningsmiljøet må ha integritet, men skal aldri bli en løpegutt for idretten. Vi skal støtte og utfordre, men må være uavhengig. Vi skal også gi de svarene som idretten ikke vil ha. Og stille de spørsmålene som ingen har tenkt på. Den balansen er viktig.

Publisert:
  1. Langrenn
  2. Forsker
  3. Ørsta
  4. Toppidrett
  5. Øyvind Sandbakk

Mest lest

  1. For 30 år siden skremte denne gjengen vannet av foreldre og rektorer i Sandnes

  2. Slik så det ut ved Vålandstårnet i kveld

  3. Kommuuuuuuuuuuuuunen!

  4. Avhørte vitner kan ha husket feil