Da Martin (13) ble matlei, tok familien grep. Her er ekspertenes råd.

Dette bør barn spise før, under og etter trening.

GIR RÅD: – Det er bare mat. Bommer vi kan vi alltids prøve igjen, sier matentusiast Arve Serigstad. Her setter han Marius, Martin, Hanne og Kjell Einar Andreassen i gang med å lage fylte kyllingfileter med bakte rotgrønnsaker
  • Anders Minge
    Fotograf
Publisert: Publisert:
RØDBETSUPPE: Gir energi, samtidig som det smaker godt. Marius (18), Kjell Einar (45) og Martin (13) Andreassen prøver for første gang.
GIKK LEI: Da 13-åringen Martin Andreassen gikk matlei, fikk han familien til å gjøre noe med det.
Martin Andreassen.

iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Fram og tilbake, time etter time, dag etter dag. 13-åringen Martin Andreassen er i full gang med nok en svømmeøkt.

Denne ettermiddagen tilbakelegger han 6200 meter. Ukentlig svømmer han rundt to og en halv mil. Såpass må til for å fortsatt være blant Norges beste svømmere i sin aldersklasse. Treningsprogrammet følger han til punkt og prikke. Men hva han skal spise for å yte best, vet han mindre om.

Les også

Skal du løpe maraton? Her er ekspertenes tips for en best mulig oppladning

Kjedelig mat

Martins foreldre har grodd fast i et mønster med få og ikke spesielt gjennomtenkte middager.

– Jeg kan gå skikkelig matlei. De samme middagsrettene går igjen hele tiden, ofte noe som går kjapt å lage, som pølser og pasta, forteller 13-åringen.

I NORGESTOPPEN: Familien Andreassen tilbringer stort sett der fleste ukedagene i svømmehallen for å følge opp sønnen Martin, som er blant Norges beste svømmere i sin aldersgruppe.

Svømmeren merker fort at treningen går tyngre hvis han ikke har fått i seg nok og riktig mat.

– Økten blir helt mislykket. Kroppen føles slapp og kraftløs, sier han.

Foreldrene Hanne og Kjell Einar Andreassen tok derfor kontakt med matentusiast og kursholder Arve Serigstad, for å lære kreativ, sunn og næringsrik matlaging.

– Med to sønner, som i lengre tid har trent som toppidrettsutøvere, må vi kunne tilby skikkelig mat. Det går på samvittigheten løs, forteller hun.

Les også

Her er tre av Arves middagsoppskrifter

– For å like å lage mat, må man føle at man behersker det, forteller matentusiast Arve Serigstad. 13-åringen Martin Andreassen følger nøye med på tilberedningen av rotgrønnsaker. Serigstad var tidligere selv overvektig og hadde diabetes type 2, men jevnlig mosjon, variert kosthold, mindre middagsporsjoner og redusering av fløte og smør gjorde ham 30 kilo lettere og fri for medisiner.

Tok selv tak

Målet til Serigstad er å gi familier et større repertoar, at de tør leke med maten, prøve nye retter og samtidig kombinere smak med ernæring.

Han mener man aldri bør gå i matbutikken uten handlelapp.

– Lag ukeplaner over hva du skal spise til middag. La hvert familiemedlem ha ansvaret for hver sin dag, på den måten får alle noe de liker.

Prøver alt

På kjøkkenet står familien Andreassen med hver sin skål egenprodusert rødbetsuppe. Martin nikker anerkjennende når han smaker på den første skjeen, andre familiemedlemmer rynker litt mer på nesen.

– Vi har bestemt at alle skal smake nye retter, uansett om vi tror vi liker maten eller ei, forteller Hanne Andreassen.

– Hvorfor er middagslaging så krevende?

– Jeg jobber mye, og når jeg er ferdig, vil jeg hjem. Å planlegge handlingen er vanskelig, fortelle hun.

Les også

Opptatt av trening og helse? Dette er dommen over partiene.

Forsker Annechen Bahr Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning.

Dårlig samvittighet

Annechen Bahr Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning har forsket på norske folks matvaner. Hun opplever at veldig mange familier har dårlig samvittighet ovenfor mat og spisevaner.

– Middagen blir aldri bra nok. Vi stiller høye krav både til næringsverdi og innhold. Dessuten skal måltidet innby til hyggelige samtaler, ha fin atmosfære og gi kvalitetstid, sier hun.

– Bør vi senke skuldrene?

– På den ene siden bør vi slappe mer av, men samtidig bør vi kanskje tenke på å øke fisk- og grønnsaksinntaket vårt.

Norsk mat

Bugge forteller at vi fortsatt er tradisjonelle i middagsvanene våre.

– Vi lager mest norsk mat med kokte poteter, men med økende bruk av brød, lefser, pita, ciabatta, wraps, tacoskjell og focaccia som tilbehør. Deretter følger italiensk og mexicansk mat, som pastaretter, pizza og taco. Nordmenn er blitt mer opptatt av råvarebasert kosthold og matlaging fra bunn av, men sliter med å få det til. Middagen skal tross alt raskt på bordet og passe inn i et stramt ettermiddagsskjema, sier forskeren.

Hun mener likevel de norske middagsvanene er rimelig gode.

– Nytt kjøkkenutstyr, som induksjonsovn, stavmikser og wokpanne, løser mange av utfordringene familier sliter med. Vi liker mat som er ferdig kuttet og strimlet, som vi kan frese, steke og wokke fort. Dessuten ser vi at matvarer levert på døren er med på å løse familiers utfordring med å lage sunn og god middag. Ferdigretter har veldig dårlig klang hos forbrukerne, det samme har frossenpizza, sier hun.

Les også

Ny helserapport avdekker mangler hos 600.000 nordmenn. Spesielt gravide bør være bekymret

Lærer gode vaner

Førsteamanuensis Merete Hagen Helland i mat og helse ved Universitetet i Stavanger, ser at ungdommer som lærer sunne matvaner hjemme også har sunnere matvarer når eget kosthold etableres.

– Rent kjøtt eller fiskefilet kreves det mer kompetanse for å tilberede, og man ser gjerne på det som mer tidkrevende. Heldigvis er matprodusentene blitt flinkere til å lage god mat lettere tilgjengelig, som laksepakker i aluminiumsbeger og grønnsaksblandinger, sier hun.

Olympiatoppens råd

Her er Olympiatoppens kostholdsråd til unge idrettsutøvere:

Målet er at barn og ungdom får tilstrekkelig med energi og næringsstoffer under treningsøktene og konkurransene de deltar i. For unge som ikke er idrettsutøvere, kan matrådene øke overskuddet på skolen og i hverdagen.

To til tre timer før trening:

  • To-tre brødskiver med ost og kjøttpålegg, pluss ett glass melk eller juice.
  • Kornblanding med lettmelk og frukt.
  • Havregrøt med lettmelk og fruktjuice.
  • Spis eller drikk et lite måltid én time før trening hvis du er litt sulten.
  • Fruktsalat med yoghurt.
  • Fruktsmoothies eller drikkeyoghurt.
  • Frukt eller fruktjuice.
  • Brødskive med pålegg.
  • Yoghurt og korn/havregryn og melk.

Under trening:

  • Drikk på alle treningsøkter.
  • Drikk før du blir tørst.
  • Bruk din egen drikkeflaske.
  • Drikk vann hvis treningsøkten varer i én time.
  • På harde treningsøkter som varer mer enn én time, bør du få i deg litt karbohydrat.
  • Spis banan eller rosiner.
  • Drikk svak saft.

Etter trening:

  • Etter en treningsøkt er det viktig at kroppen raskt får tilført mat og drikke.
  • Musklene trenger energi og næringsstoffer til å bygges opp igjen etter treningen.
  • Spis et måltid innen én time etter treningen.
  • En banan eller annen frukt.
  • En yoghurt.
  • Et stort glass appelsinjuice.
  • En brødskive med pålegg.
  • Kornblanding med lettmelk.

Hør den nyeste episoden av Sprekpodden - som handler om løpetrening:

Publisert:
  1. Familie
  2. Laks
  3. Mosjon
  4. Trening
  5. Kropp

Mest lest akkurat nå

  1. – Hvis man kan holde seg innendørs frem til søndag formiddag er det best

  2. Ståle Kyllingstad tar nytt grep, nå i fabrikken på Jæren som blant annet laget utemøbler for New York

  3. Aftenblad-journalisten har testet positivt på korona. Hva skal nærkontaktene gjøre?

  4. Tørrkoking førte til utrykning på Våland

  5. – Det blir litt mykje, NRK. Litt nærsynt

  6. Slik «ranet» Kina et av verdens fattigste land