Fedmeforsker: − Antallet med diabetes vil øke drastisk

Leder i norsk forening for fedmeforskning er bekymret.

Publisert: Publisert:

BEKYMRET: Professor Gunnar Mellgren tror antallet nordmenn med diabetes vil øke kraftig i årene fremover. Foto: REUTERS/Stoyan Nenov

  • Silje Dyregrov
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

En av fem nordmenn er overvektige eller har fedme, viste HUNT-undersøkelsen. Nå bekrefter funn fra Tromsøundersøkelsen dette. Det bekymrer Norsk forening for fedmeforskning.

− En større andel er overvektige eller har fedme enn tidligere. I tillegg er det slik at de fleste av oss er fetere enn vi ville vært om vi hadde levd for noen år siden. Det gjør oss bekymret for at vi vil få en bølge av livsstilssykdommer som diabetes, hjerte— og karsykdommer, og fedmerelaterte kreftsykdommer om noen år, sier Gunnar Mellgren.

Han er leder av Norsk forening for fedmeforskning og professor i medisin ved Universitetet i Bergen.

  • Har du diabetes type 2? Slik kan du bli frisk.

World Obesity Day

Spesielt er han bekymret for utviklingen av type 2 diabetes. I dag viser beregninger Folkehelseinstituttet har gjort, at ca 220.000 personer (4,3 prosent) i Norge har diabetes. Men studier viser at opptil halvparten av alle med type 2-diabetes ikke vet at de har sykdommen. Det er derfor naturlig å anslå at mellom 300 000 og 400 000 nordmenn har diabetes i dag.

Mellgren tror langt flere vil få livsstilssykdommen i årene som kommer.

− Fordi vi vet at en høy andel med fedme får diabetes, vil antallet med diabetes øke drastisk fremover. Det bekymrer meg. For selv om Norge har et godt helsevesen og god diabetesomsorg, så er vi ikke rustet til å håndtere om vi får langt flere diabetespasienter, sier Mellgren.

Mellgren ønsker å sette fokus på dette i anledning World Obesity Day,søndag 11. oktober.

Spiser for mye

I USA og England har to av tre fedme. Der er det estimert at hver tredje som blir født, vil få type 2 diabetes.

− Kan vi komme dit i Norge også?

− Nei, jeg tror ikke det blir like ille i Norge. Det er tegn på at stigningen i antall personer med fedme og overvekt flater ut. Men at det fortsatt stiger, bekymrer. Selv om vi spiser mer variert og sunt enn noen gang, så spiser vi for mye i forhold til mengden fysisk aktivitet, sier Mellgren.

− Hva bør gjøres?

EKSPERT: Gunnar Mellgren, leder av Norsk forening for fedmeforskning og professor i medisin ved Universitetet i Bergen

− Det er ikke så lett å oppfordre enkeltpersoner til å endre livsstil, selv om vi også skal gjøre det. Det viktigste blir å gjøre endringer som påvirker større deler av samfunnet i positiv retning. Da blir det viktig å tilrettelegge for at man bruker kroppen mer i det daglige og at man spiser sunnere, sier Mellgren.

Eksempler på dette mener han kan være bedre og flere gang— og sykkelstier og større varsomhet i markedsføringen av kaloririk mat til barn.

- Vil slike strukturelle tiltak være nok?

— Det er ikke godt å si. Men jeg håper summen av slik tiltak vil virke. Hvis færre utvikler overvekt og fedme, så har vi mye å tjene på det. Jo yngre folk er når man går inn med tiltak for å påvirke livsstil, desto bedre, mener Mellgren.

Forklarer 65-80 prosent

Jøran Hjelmesæth deler Mellgrens bekymring. Han er leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, og professor ved Universitet i Oslo.

— Overvekt og fedme forklarer 65-80 prosent av nye diabetestilfeller, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Samtidig forklarer høy BMI 15-20 prosent av dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i Norge, ifølge tall fra det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet Global Burden of Disease. Så hvis du hadde tatt vekk overvekt og fedme, så ville du redusert antall nye tilfeller av diabetes, og dødeligheten av en rekke sykdommer, i betydelig grad. Dette er det altfor lite fokus på, mener Hjelmesæth.

Også han mener strukturelle tiltak vil ha best effekt på nordmenns kostholds- og aktivitetsvaner. Hjelmesæth håper regjeringen vil ta tak i forslagene Helsedirektoratet, med hjelp av WHO og en ekspertgruppe som blant annet Hjelmesæth satt i, kom med i 2013:

Usunt kosthold - forslag til tiltak:

  • Sunn skatteveksling - økte avgifter på usunne varer, og reduserte på sunne produkter
  • Regulere markedsføring av usunne produkter til barn og unge
  • Redusere saltinnhold i matvarer og redusere saltinntak ved informasjon og merking av matvarer
  • Gratis frukt og grønnsaker i hele skolen
  • Kompetansekrav til lærere, Mat og helse i skolen
  • Kommunisere tilpassede kostråd til ulike grupper, blant annet overvektige
  • Forby transfett og utrede tiltak for å redusere inntak av mettet fett, f.eks. gjennom avgifter

I samme rapport kom Helsedirektoratet med forslag til tiltak for å få nordmenn til å bli mer aktive (se faktaboks).

Vil redusere med 25 prosent

Regjeringen er kjent med utviklingen av fedme og overvekt i Norge, og har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 25 prosent innen 2025. De tok med seg de konkrete forslagene fra Helsedirektoratets rapport, da de utformet Folkehelsemeldingen.

— På kostholdsområdet legger vi vekt på informasjonsarbeid gjennom kampanjesatsingen "Små grep stor forskjell" og viderføring av nøkkelhullsmerkeordningen. Ikke minst er samarbeid med matvarebransjen sentralt, der det nylig er inngått en partnerskapsavtale for saltreduksjon. Samarbeid for å profilere sunnere produkter, redusere sukker og mettet fett, vil være viktig i det videre arbeid med bransjen, sier statssekretær i Helsedepartementet, Cecilie Brein-Karlsen.

Kampanjen Dine 30 er en av flere tiltak regjeringen satser på for å gjøre nordmenn mer aktive.

— Vi setter mennesker i sentrum for nærmiljø- og lokalsamfunnsutvikling, vi styrker satsingen på sykling og gåing, vi legger til rette for at skolene sikrer fysisk aktivitet for elevene, vi setter i gang et forsøk på ungdomstrinnet med mer tid til fysisk aktivitet og kroppsøving, vi styrker innsatsen overfor frivillige organisasjoner for å fremme fysisk aktivitet, og vi legger til rette for et systematisk lokalt folkehelsearbeid, sier Brein-Karlsen.

Vil organisere annerledes

- Gunnar Mellgren hevder antallet diabetespasienter vil øke drastisk fremover. Er norsk helsevesen rustet til å ta imot disse?

— Det er utarbeidet en egen strategi for å redusere konsekvensene av ikke-smittsomme sykdommer (NCD-Strategi 2013-2017). Tiltakene som følger av denne strategien, omfatter både generelle felles tiltak for alle sykdommene, og spesielle tiltak innenfor de enkelte sykdommene. For eksempel innen diabetes, der det blant annet pågår et arbeid med å revidere de nasjonale retningslinjene for diagnostikk og behandling av diabetes og svangerskapsdiabetes. Samarbeidet med, og tilskudd til, diabetesforbundets arbeid er også sentralt, sier Brein-Karlsen.

Hun mener det er behov for en annen organisering av tjenestene, og forteller at regjeringen i 2015 har lagt frem en Stortingsmelding om fremtidens primærtjeneste. Den er for tiden til behandling i Stortinget.

— I meldingen foreslås det å legge til rette for mer forebygging, flerfaglig samarbeid, tettere oppfølging, økt brukermedvirkning og bedre rehabilitering. Ved å legge til rette for primærhelseteam, vil allmennlegene lettere kunne samarbeide med andre personellgrupper for å gi et bedre oppfølgingstilbud til personer med diabetes. Slik kan personer med kronisk sykdom få et bedre tilbud i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Pasienter og pårørende skal få et bedre tilbud om opplæring og mestring, kompetanse hos de ansatte i tjenesten skal bli bedre, og tjenestene skal bli mer koordinerte, sier hun.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Folk fortsatte festen hjemme

  2. Ingenting er endret i det 100 år gamle huset. Her bor Carl Egil uten kjøleskap

  3. Han trener 30 timer i uken. Nå skal han kutte skjermtiden på mobilen.

  4. Leteaksjon på sjøen etter mann i natt - hadde svømt i land

  5. Her kan det bli kø i dag

  6. Her har hytte­salget doblet seg i sommer