Wenche (47) ble syk av å sykle turritt

Nå tar Norges Cykleforbund grep. Målet er å øke andelen kvinnelige deltakere.

Hele uka før sitt siste sykkelritt gruet hun seg. Ubevisst jobbet kroppen på høygir. Natt og dag tenkte hun på alt som kunne gå galt. På noen få dager hadde hun tatt av flere kilo. - Det var for dumt å fortsette, jeg er tross alt stor nok til å bestemme selv, sier Wenche Haukland. Foto: Anders Minge

  • Anders Minge
    Anders Minge
    Fotograf
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

— Wenche, du ser så lei deg ut. Hva skjer, spør venninnen Iris Odland Knutsen.

— Ja, vet du hva?! Jeg har det rett og slett vondt.

- Hvorfor det?

— Fordi jeg gruer meg sånn, svarer Wenche Haukland.

Vinden er så frisk som den bare kan være på Jæren. Regnet har gjort grusveiene og skogstiene sølete. Det er mai 2013. Wenche Haukland varmer opp til nok et sykkelritt. Natten i forkant hadde hun stort sett ligget våken. Grublet, hatt vondt i magen og vært urolig. Seks år tidligere forandret hele tilværelsen seg. Det var da hun begynte å sykle.

Les også

Da Kaja (42) begynte med en ny type styrketrening, ble utholdenheten mye bedre

Les også

Melissa Wiik bruker mamma (60) som vektskive

Utrolig gira

— Jeg følte meg ung, fremadstormende og fikk kjapt veldig gode resultater. Om jeg ikke ble ruset, så ble jeg i hvert fall veldig gira av de gode resultatene. Det å slå noen av guttene i ritt ga enorm motivasjon. Alt gikk som en lek i flere år. Jeg kjente selvfølgelig litt på den gode nervøsiteten før start, men ikke slik at den tok overhånd, sier hun.

Haukland har satt opp en liste over «ting jeg vil gjøre før jeg dør»: Den store Styrkeprøven, Trondheim-Oslo tronte høyt - og i 2012 var året kommet. På vårparten reiste hun på treningsleir til Malaga i Spania. Helgene hjemme gikk med til sykling. Hun trente på alt fra hvordan hun skulle ha matstopp til å ligge best mulig på hjulet til lagkameratene. Hytteturer og samvær med familien ble nedprioritert.

- Rittet var en fantastisk opplevelse. De grundige forberedelsene gjorde at jeg suste inn på 17 timer og 46 minutter. Det holdt til en andreplass i kvinneklassen. Jeg er fortsatt veldig stolt av å ha gjennomført det , forteller Haukland, som også har vært klassevinner i Norges nest største terrengsykkelritt, Nordsjørittet, tre ganger.

i 2013 sesongen meldte hun seg som vanlig på en haug med ritt, men kjente ikke noe glede av å gjøre det.

Tidlig morgen på startstreken i Trondheim 2013. 17 timer og 46 minutter senere rullet hun over mål i Oslo. Det holdt til en andreplass i kvinneklassen. Foto: Anders Minge

— Jeg gikk faktisk til legen for å sjekke om jeg var syk. Det var jeg ikke. Jeg bare gruet meg vanvittig til hvert ritt. Jeg skulle egentlig ikke vinne, bare komme trygt og skadefri i mål, sier Haukland, og fortsetter:- Jeg syklet bare fordi jeg var påmeldt, ikke fordi jeg hadde lyst. Gnisten inni meg sluknet. Da fant jeg ut at jeg ikke gadd mer, sier Haukland. Hun sykler fortsatt, men uten startnummer.

Stopp og kos

I sykkelgale Belgia arrangeres Flandern rundt. I år vant Alexander Kristoff denne klassikeren av et sykkelløp. Dagen før proffenes ritt er det mosjonistenes tur til å sykle i den samme løypa. De 18.000 deltakerne får utlevert starnummer, men ingen tar tiden. Underveis i løypa stopper syklistene opp, tar seg litt mat og koser seg på tur. I Norge er stilen en annen.

Den ønsker Bjørn Sætre, Generalsekretær i Norges Cykleforbund, å gjøre noe med. Han er i full gang med å gjøre sykkelsporten mer folkelig.

— Det er ikke bare i turritt at alvoret er for høyt, slik er det i andre mosjonsidretter også. Konkurranse, resultater og å vinne sitter dypt i den norske folkesjela, noe som er ikke lett å forandre over natten, mener Sætre.

Rundt 85.000 deltar i norske turritt i løpet av et år. Bare 15 prosent av dem er kvinner. Dette bekymrer Sætre.

— Fordi vi er manndominert og konkurransefokusert ekskluderer vi en stor del av befolkningen, spesielt kvinner. Vi må senke de spisse albuene og ikke være så selvsentrerte som vi har vært tidligere. Vi jobber nå med å få kvinnene med på sykkelritt. Målet er at minst 35 prosent skal være kvinner, mener han.

Les også

En time etter at dette bildet ble tatt, falt Einar (62) 300 meter

Les også

Forskere advarer: Disse bildene er ikke bra for deg

Vil lære av løping

— Hvilke grep tar dere?

— Vi jobber for å skille deltakerne inn i tre grupper, alt etter nivå og ambisjoner. Trimritt skal være for dem som bare vil kose seg. Turritt vil ha tidtaking, men pengepremier til vinnerne er ikke lov. Den tredje klassen kalles Masters og er for supermosjonistene.

Sætre presiserer at Cykleforbundet ikke er motstandere av at folk skal få konkurrere, være ambisiøse og måles. Men ønsker et tydeligere skille mellom supermosjonistene og dem som mest av alt ønsker seg en fin tur. Masters, eller elitemosjonisten, blir en rendyrket konkurranse som enten kjører i egne ritt eller starter først eller sist i de store, etablerte turrittene.

Han vil også gjøre logistikken enklere ved at flest mulig ritt har start og mål på samme sted. Dessuten ønsker han å ha servicestasjoner ved start, slik at folk kan stille med den sykkelen de har.

Nå har Wenche Haukland har byttet ut sykkelen med joggesko. Foto: Anders Minge

Det siste året har Wenche deltatt i flere halvmaraton. Da merker hun lite til nervøsiteten hun opplevde før sykkelritt.— Jeg kjenner det litt i magen fortsatt, men det er ikke i nærheten av hvordan det var før sykkelritt. Jeg føler at det er litt lavere skuldre blant deltakerne i løping enn i sykling, sier hun.

Bjørn Sætre ønsker derfor å lære av løperne.

— Forrige helg deltok 25.000 i Oslo Maraton. 3200 av dem løp hele distansen, mens resten fordelte seg på kortere distanser. Vi i syklingen har stort sett bare tilbudt en eneste lang distanse på våre ritt. Nå kommer vi etter, sier Bjørn Sætre i Norges Cykleforbund.

Slik mestrer du nervøsiteten

— Stress er i utgangspunktet en positiv ting. Når du blir stresset før konkurranse, betyr det at kroppen gjør seg klar til å yte. Det er rett og slett en fysiologisk aktivering, sier Cecilie Byholt Endresen. Som psykolog har hun lang erfaring i å hjelpe idrettsutøvere til å yte optimalt.

Men alt med måte. Begynner det å krible en uke før du skal prestere, kan det være slitsomt.

Psykolog Cecilie Byholt Endresen. Foto: Anders Minge

— Å ligge våken om natten med tankene sine fører sjelden noe positivt med seg. Noen velger å stå opp, men det anbefaler jeg ikke. Gjør heller pusteøvelser. Pust inn i fire sekunder, hold i fire sekunder - og pust ut i fire sekunder. Dette gjentar du så lenge det trengs. Pusten er den absolutt beste teknikken for stressmestring. Dessuten er den alltid med oss, sier hun, og mener at én natt med dårlig søvn ikke går særlig utover idrettsprestasjonene.Alt ligger i forberedelsene.

— Tenk gjennom konkurransen på forhånd. Del den opp i etapper, hvilken fart du ønsker å holde, og hva du skal si til deg selv for å motivere. Kjenn deg selv og hva du pleier å tenke når du blir sliten, og hvordan det påvirker deg. Er du flink til å fokusere på det du får til, eller blir det mye negativt fokus på alt som går galt, spør hun.

— Hvor fort andre sykler eller løper, eller hva de spiser før og underveis i rittet, kan du ikke kontrollere. Derfor gjelder det kun å fokusere på seg selv.

Også kroppsholdningen kan ha betydning for hvordan du presterer:

— Forskning viser at hvis du står med en selvsikker holdning, bredbeint, rett i ryggen og armene i været, dempes stresshormonet Kortisol, mens testosteronnivået får et løft. Bruk noen minutter foran speilet. Det gjør underverker!

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. «Du har opplevd nok i livet ditt. Nå skal alt blir bra», sa Mats til Elisabeth. Så døde han på utenkelig vis.

  2. Vill Viking-jubel i Bjarne Berntsens nest siste hjemmekamp

  3. Ellevill julepynting: Naboene satte opp 12 gigantnisser og brukte 100.000 kroner på lys

  4. Skadet Erling Braut Haaland ferdig for året

  5. En ung majestet topper børsen

  6. Bygger du på huset, får du nå en telefon fra skatteetaten