Alexander (30) har hatt beinhinnebetennelse i ni år. Dette er ekspertenes råd mot lidelsen.

Slik kan du bli kvitt beinhinnebetennelse og belastningsskader.

Publisert: Publisert:

Alexander Edvardsen har vært plaget med beinhinnebetennelse i ni år. Her gir ekspertene råd til hvordan man kan behandle slike belastningsskader. Foto: Stenersen, Tor

  • Amalie Nord Hagen

For Alexander Edvardsen (30) begynte problemene da han var i forsvaret i 2011. Han trente hardt, med dårlig tilpassede sko og tunge vekter. I tillegg stresset han mye i den perioden.

Det begynte etter hvert å låse seg i skinnleggene, og ett år senere var leggene svært overbelastet. Han hadde pådratt seg beinhinnebetennelse – en av de vanligste belastningsskadene.

Edvardsen har alltid likt å løpe, og tidligere kunne han løpe én eller to mil uten problemer. Nå kan han ikke engang løpe 400 meter før det låser seg og smertene i leggene blir for sterk.

– Jeg kan gå langt, men jeg får ikke løpt eller drevet med aktiv sport. Før holdt jeg på med kampsport, men det klarer jeg ikke nå. Sparkene og bevegelsene kjenner jeg godt i leggene.

  • Mange har lest denne saken. Har du? Hvilken pulsklokke bør du velge? Her er anbefalingene.

Edvardsen gjør ulike øvelser for leggene. Foto: Stenersen, Tor

Ekspertenes råd

Ifølge Lars Engebretsen, professor i ortopedi ved UiO, oppstår beinhinnebetennelse ved at sener som fester seg til bein og beinhinnen blir overbelastet, eller om beinhinnen blir utsatt for et vedvarende, kraftig trykk, som alpinstøvler på en legg.

Engebretsen påpeker at det er løpere og innendørs ballspillere som er mest utsatt.

– Omtrent 20 prosent av maratonløpere er plaget med beinhinnebetennelse, men det er også svært vanlig hos unge håndballspillere og andre som trener mye på harde innendørsgulv.

Grunnen til at det kan være vanskelig å bli kvitt, er ifølge Engebretsen at man ikke klarer å få til alternativ trening eller reduksjon i treningsmengden.

Rådene for å bli kvitt betennelsen er å endre treningen. Løpe mindre på hardt underlag, variere treningen med svømming, G-mølle, ski, etc.

– Varier treningsformen slik at man unngår langvarig, hyppige treninger på hardt underlag. Alpinister må ofte endre sin støvel, og kjøre mindre på harde, isete løyper med mye slag.

Edvardsen var tidligere aktiv innen kampsport, men har måtte legge det på hyllen grunnet belastningsskaden i leggene. Foto: Stenersen, Tor

Forebygge med gode øvelser

Ifølge Kaja Funnemark, fysioterapeut og rådgiver ved Senter for Idrettsskadeforskning, kan 50 prosent av alle belastningsskader forebygges med gode øvelser.

Skadene oppstår når det skjer en for brå økning i treningsbelastningen, slik at kroppen ikke får nok tid til å restituere.

– Det er altså gjentatte belastninger som over tid utvikles til en skade. Belastningsstyring er det viktigste du kan gjøre for å unngå belastningsskader.

Slik kan alle belastningsskader forebygges og behandles, ifølge Funnemark:

1. Gradvis opptrapping

Kroppen har en god evne til å tilpasse seg treningsbelastning, men nøkkelen er å gradvis trappe opp treningen. For å redusere skaderisikoen er det viktig å ikke trene for mye, men heller ikke trene for lite.

En økning eller reduksjon i treningsbelastningen på 10–15 prosent fra uke til uke, er en «trygg» treningsbelastning.

2. Unngå store svingninger

Store svingninger i den ukentlige trening- og konkurransebelastningen øker skaderisikoen.

Treningsbelastning gjelder både antall økter og ev. kamper i uken, lengden på øktene/spilletid i kampene og intensiteten på økten. Alle disse faktorene må det tas hensyn til, og det er viktig å ikke øke belastningen på flere av disse faktorene samtidig.

3. Vær forsiktig etter ferier

En person er spesielt utsatt for skader i etterkant av perioder med lav belastning, da det tar tid å bygge opp et godt treningsgrunnlag. Et typisk tidspunkt hvor treningsbelastningen ofte er lav, er i ferier.

For å unngå belastningsskader må enten treningsbelastningen holdes ved like i ferier, eller så må treningsbelastningen gradvis trappes opp etter ferien.

Januar er en måned som ofte inneholder høy motivasjon for å øke treningsmengden, noe som resulterer i en økt risiko for belastningsskader. Start rolig, og øk gradvis treningsmengden hvis du har hatt et treningsopphold.

Dokumentasjon tyder på at personer med et godt styrkegrunnlag tåler en høyere treningsbelastning.

4. Treningsmengde, intensitet og lengde

Hvis det allerede har oppstått en belastningsskade må treningsmengden reduseres (hvor mye avhenger av skaden og hvor langt dette har gått ut i skadeforløpet).

Det viktigste tiltaket for å behandle belastningsskader er å være bevisst og styre treningsmengde, intensitet og lengde på øktene.

Noen personer er utsatt for belastningsskader grunnet for eksempel løpsteknikk, styrketreningsteknikk, fotstilling etc., og da må dette tas tak i samtidig med belastningsstyringen. Ta kontakt med en fysioterapeut for veiledning i behandlingen hvis en belastningsskade har oppstått.

Alexander Edvardsen har alltid vært glad i å løpe, men klarer i dag knapt å løpe 400 meter. Da må han variere med andre treningsformer, som sykkel. Foto: Stenersen, Tor

Enkle grep

På ulike treningsforum er beinhinnebetennelse et tema som er mye diskutert. Mange mener det å roe ned på løpingen, eller variere treningen mer, har hjulpet dem.

En av dem som har delt sine erfaringer i en løpegruppe på Facebook, er treningsentusiasten Håvard Lien. Han hadde problemet knyttet til overbelastning i leggene, og tok derfor noen enkle grep. Nå er han kvitt plagene.
– Jeg begynte å sykle mer og løpe mindre. Den løpetreningen jeg gjorde, var heller i skog og bakkeløp, fremfor hurtige intervaller på flatt, glatt og hardt underlag. Det har gjort at jeg i dag er kvitt smertene i leggene.

Håvard Lien byttet ut løpetreningen med andre treningsformer for å unngå stor belastning i leggene. Foto: Privat

– Hadde vært deilig å bli kvitt det

Alexander Edvardsen har prøvd flere ulike typer behandlinger, alt fra ulike tøyeøvelser til akupunktur, uten at det har gitt resultater.

– Jeg har ikke begynt med større behandlingsmetoder, for når man har prøvd mye uten at det hjelper, mister man litt motivasjonen. Da frister det ikke veldig å bruke tusenvis av kroner på noe du ikke vet om vil fungere.

Men 30-åringen kunne godt tenke seg å bli friskmeldt.

– Det hadde vært utrolig deilig å bli kvitt det. Jeg skulle gjerne kunnet jogget mer enn 100 meter igjen.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Lege- og sykepleierkonflikt ved intensivavdelingen på SUS: - Uryddig og utydelig

  2. Turistforeningen fraråder populær tur ved Lysefjorden

  3. Meling forlater Rosenborg

  4. Område i Spania stenges ned

  5. Savnet person funnet på skjær ved Lindesnes - fraktet til SUS med helikopter

  6. Mangemillionær fra Stavanger impulskjøpte sørlandshytte til 19 millioner: - Jeg likte det jeg så

  1. Sprek