Genforskerne avslører nye hemmeligheter om viruset. Spredningen startet tidligere, og viruset har minst tre varianter.

Koronaviruset kan ha oppstått allerede i midten av september, ifølge Cambridge-forskere. Og rent genetisk finnes viruset i minst tre ulike versjoner.

Denne artikkelen er 326 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Egentlig studerte genforskerne arkeologi og menneskehetens opphav.

Nå har britiske og tyske forskere ved Universitetet i Cambridge samarbeidet og de brukte de samme metodene til å kartlegge hvordan koronaviruset oppsto, hvordan det spredte seg og hvordan det muterte.

Nå har forskerne analysert alle variantene av viruset.

«Det er som å fange en supernova akkurat i det den bryter ut», sier genetikeren Peter Forster ifølge nettsiden til Universitetet i Cambridge.

Resultatene inneholder flere overraskelser, skriver Aftenposten.

1. Tre ulike varianter av viruset

Ut fra genomet til de 160 første koronapasientene fra hele verden, har forskerne identifisert tre forskjellige typer, som de kaller A, B og C.

A-typen er den første og tidligste varianten av viruset – det originale menneskelige viruset. Den likner også mest på den varianten av viruset som finnes hos flaggermus og skjelldyr.

Den fant forskerne blant pasienter i Wuhan, samt hos flere amerikanske pasienter som ble smittet i Wuhan og tok med seg viruset til USA.

Til forskernes store overraskelse var det ikke denne varianten som var mest vanlig i Wuhan.

B-typen var den dominerende varianten hos pasientene i hele østlige Asia, inkludert Kina og Wuhan. Utenfor dette området er den ikke funnet noe sted.

Det betyr at B-varianten ikke klarte å spre seg videre, eller at folk i andre deler av verden var motstandsdyktige mot denne varianten, mener forskerne. De er imidlertid svært sikre på at viruset derfor må ha mutert før det spredte seg til Europa og andre verdensdeler.

C-typen fant forskerne først og fremst i Europa. Den betegnes som «en datter av B». Denne varianten av koronaviruset dukket opp hos mange av de tidligste pasientene i Italia, Frankrike, Storbritannia, Tyskland og Sverige.

2. Oppsto mellom september og desember

Forskerne mener A-typen, den første versjonen av koronaviruset fra desember 2019, må ha vært gjennom flere mutasjoner før dette.

De anslår at det første eksempelet på smitte mellom mennesker, må ha skjedd mellom midten av september og desember.

Tidligere har det kommer frem at det er oppdaget tilfeller av koronaviruset i Kina helt tilbake til november.

3. Til Italia fra Kina via Tyskland

Analysen konkluderer også med at et av de første tilfellene av koronaviruset i Italia, må ha kommet fra Kina via Tyskland.

En ansatt i den tyske bildelleverandøren Webasto ble smittet av en kollega i Shanghai, som igjen var smittet av to foreldre som kom på besøk fra Wuhan.

Tilbake i Tyskland smittet han en kollega via saltbøssen i kantinen, samt fire andre, ifølge Reuters.

Dette var det første dokumenterte tilfellet av viruset i Tyskland, og er det første dokumenterte tilfellet i Tyskland allerede 27. januar.

Fra Tyskland kom nøyaktig denne varianten av viruset til Italia med en mexicansk statsborger, som fikk påvist viruset 28. februar. Her dukket nøyaktig det samme genomet opp i virusprøver fra flere pasienter.

Virusets reise fra Kina til Mexico via Tyskland og Italia, skjedde gjennom ti ulike, små mutasjoner. Den samme varianten ble også spredt videre til Brasil.

Italia fikk også viruset en annen vei via en person som ble smittet på en konferanse i Singapore, viser genetikernes kartlegging.

Slik jobbet forskerne

Metoden forskerne har brukt, er den samme som brukes til å spore opp det moderne menneskets begynnelse fra 200.000 år siden og frem til dag ved hjelp av DNA-analyser.

Forster og hans forskerteam har tidligere avslørt en rekke hemmeligheter om menneskets tidligste historie.

Britiske og tyske forskere kartla genomet fra koronaviruset hos de 160 første pasientene som er fullstendig kartlagt. Prøvene ble tatt av pasienter i perioden 24. desember 2019 til 4. mars.

Forskerne selv betegner deres undersøkelse som et «snapshot» av epidemien, før den brøt løs for alvor.

«Det er altfor mange raske mutasjoner til å lage en helt nøyaktig familietre av Covid-19», sier forskerne.

I likhet med de fleste andre rapporter som publiseres nå fortløpende, har heller ikke den blitt vurdert av andre fagfolk ennå.

De tre ulike variantene er basert på forandringer i aminosyren.

Mutasjonen fra for eksempel type B i Kina til type C som har herjet Europa, kalles Gs26144T.

I genforskernes språk består mutasjonen i at aminosyren glycin type B blir til aminosyren valin i type C. Om dette har noen som helst betydning for virusets øvrige egenskaper, er ukjent.

Forskerne har nå samlet til ytterligere 850 genomer fra viruset, som de skal analysere videre. Etter hvert som viruset sprer seg vil det bli et så enormt stort antall mutasjoner, at det blir svært vanskelig å finne klare mønstre.