«Russiagate»: Fem spor å følge

Det er en rekke forskjellige spor i etterforskningen som spesialetterforsker Robert Mueller og amerikanske kongressutvalg er i gang med.

Samme dag som Donald Trump fikk skummelt besøk i Det hvite hus, tok «Russiagate» en dramatisk vending.
  • Jesper Thobo-Carlsen
Publisert: Publisert:

1: Trump Jr. og Russland-møtet

iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Sommeren 2016 holdt tre av daværende presidentkandidat Donald Trumps nærmeste rådgivere et møte med en russisk advokat for å få skadelige opplysninger om konkurrenten hans, Hillary Clinton.

Donald Trump Jr. var på forhånd informert i en mail om at dette var en del av et forsøk fra den russiske regjeringen på å hjelpe faren hans med å bli president, har kilder sagt til avisen The New York Times. Til stede var også Trumps svigersønn, Jared Kushner, og hans tidligere kampanjesjef, Paul Manafort.

I første omgang sa Donald Trump Jr. at møtet dreide seg om gjenopptak av adopsjon av russiske barn. Senere medga han at et tema for møtet også var potensielt belastende materiale.

2: Flynn og utenlandskontaktene

Donald Trumps første nasjonale sikkerhetsrådgiver, den pensjonerte generalen Michael Flynn, ble tvunget til å trekke seg i februar etter bare 23 dager i stillingen. Det kom fram at han før Trumps innsettelse hadde diskutert amerikanske sanksjoner overfor Russland med den russiske ambassadøren i USA, Sergej Kisljak. Etterpå hadde han angivelig løyet om dette til visepresident Mike Pence. Etter hans avgang har Pentagon etterforsket hvorvidt han har unnlatt å offentliggjøre betalinger fra Russland og Tyrkia for taler og lobbyarbeid.

Tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver Michael Flynn

I mars registrerte han seg forsinket som «fremmed agent» hos amerikanske myndigheter.
Mike Flynn har tilbudt å vitne for Kongressens etterforskningsutvalg mot immunitet.
I september skrev to etterforskningsutvalg i Kongressen et felles brev til Michael Flynn, hvor de spurte om hans involvering i et privat prosjekt om å bygge atomkraftverk i Midtøsten.

3: Trumps sparking av FBI-sjefen

9. mai i år sparket Donald Trump sjefen for det føderale politiet FBI, James Comey. Nå etterforsker Justisdepartementets spesialetterforsker, Robert Mueller, hvorvidt presidenten dermed påvirket etterforskningen, skriver avisen The Washington Post.

Comey hadde ansvaret for etterforskningen av russisk påvirkning av presidentvalgkampen, som Donald Trump vant i november i fjor. Inklusive et mulig samarbeid mellom Donald Trumps kampanjestab og russiske aktører.

James Comey fikk sparken som FBI-direktør.

Jusen er komplisert og ikke alle fakta ligger på bordet.

I et notat for tankesmien Brookings Institution skriver tre jurister at det foreligger konkret grunn til å konkludere at Trump var ute etter å bremse etterforskningen av Michael Flynn og russisk påvirkning av valget.

Nå spekulerer man på om Donald Trump kan finne på å sparke Robert Mueller. Det har han imidlertid avvist å ha planer om. En venn, Chris Puddy, har tidligere fortalt nyhetsmediet PBS at presidenten vurderte det.

Robert Mueller er utpekt til oppgaven av visejustisministeren, fordi justisminister Jeff Sessions til Trumps store ergrelse erklærte seg inhabil.

4: Paul Manaforts svarte penger

Donald Trumps tidligere kampanjesjef Paul Manafort og forretningspartneren hans Richard Gates er anklaget for å hvitvaske betalinger fra Ukraina med formål om å unndra skatt fra rundt 2006 frem til og med i hvert fall 2016. Det vil si også i perioden sommeren 2016 da Paul Manafort fungerte som kampanjesjef for Donald Trump. Manafort og Gates jobbet i årevis som konsulenter og lobbyister for ukrainske politikere. De unnlot ifølge siktelsespapirene å registrere seg som «fremmede agenter», som man skal i en slik situasjon.

Paul Manafort er mannen som foreløpig har den alvorligste tiltalen mot seg.

Siktelsene inneholder ingenting om et eventuelt samarbeid med russiske aktører om å påvirke presidentvalget i 2016. Donald Trump har konsekvent avvist at det skulle være snakk om noe samarbeid.

5: Den britiske saksmappen

På oppdrag fra firmaet Fusion GPS skrev den tidligere britiske etterretningsoffiseren Christopher Steele et 35-siders dokument med rå etterretningsdata om Donald Trump og Russland, hvorav noen er voldsomt fargerike, omstridte og ubekreftede.

Fusion GPS ble betalt av både Hillary Clintons kampanje og Det demokratiske parti. En rekke ledende demokrater har bedyret at de ikke kjente til avtalen.

Papirene konkluderer i hovedsak at russiske myndigheter prøvde å påvirke det amerikanske valget til fordel for Donald Trump, og samlet inn etterretning som kunne brukes til å utpresse Donald Trump.

Aftenbladet/Politiken

Publisert:
  1. Donald Trump
  2. USA-valg 2016
  3. Etterforskning
  4. FBI
  5. Etterretning

Mest lest akkurat nå

  1. Tømmingen av tankbilen har startet - E39 fortsatt stengt

  2. 20 grader i dag, uvær til natten

  3. Først da turisttrafikken omtrent var borte, fikk Sandnes svar om Preikestol-skilting

  4. Ferde vil øke bom­takstene på Nord-Jæren

  5. Marianne (57) ble drept på jobb for Nav: «De etterlatte kjenner på dyp sorg, fortvilelse og sinne»

  6. Lokalt lag storspilte - klar for kvartfinale