Islendinger stoler ikke på politikere

Den islandske økonomien kollapset i 2008. Siden har landet fått ros for sin økonomiske vekst. Men krisen viser seg fortsatt i form av mistillit til politikerne, sier forsker.

Publisert: Publisert:

Bildet er tatt utenfor parlamentet i Reykjavik den 9. april 2016, og demonstrantene krever at statsminister Sigmundur Davíd Gunnlaugsson må gå. Det gjorde han. Foto: David Keyton / AP-foto Scanpix

  • Silja Thøgersen
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Siden 2008 har det islandske folket kastet regjeringen hele tre ganger. Demonstrasjonen i 2008 ble senere dømt «Kjøkkenredskapsrevolusjonen» fordi folk tok til gatene med gryter og steikepanner som de hamret løs på. De var rasende over at politikere og banker hadde drevet dem faretruende nært en fullstendig økonomisk kollaps.

– Islendingene fikk blod på tann etter det. Plutselig så de at de kunne stille politikerne til ansvar om man var misfornøyd med dem, sier Eiríkur Bergmann, professor i politikk ved Bifróst Universitet i Borgarfjörður. Her forsker han blant annet på polarisering, islandsk politikk og det nære demokratiet.

Frustrerte islendinger protesterer mot politikerne sine i april 2016. Foto: Reuters Scanpix

Panama-skandalen

Et par år senere – i 2016 – stormet en ny islandsk statsminister ut fra et intervju som senere gikk verden rundt. Med de såkalte Panama-papirene ble det kjent at Sigmundur Davíd Gunnlaugsson hadde formuen sin plassert i skatteparadiset. Det til tross for at han gikk til valg på nettopp løftet om å prioritere nasjonale interesser over økonomiske. Igjen ble folket rasende, og regjeringen ble kastet på dør.

Statsminister Sigmundur Davíd Gunnlaugsson ble flet av sin formue i utlandet. Foto: Sigtryggur Johannsson / Reuters Scanpix

For tredje gang siden den store økonomiske krisens høydepunkt i 2008 kollapset regjeringen igjen i september i år. Regjeringspartiet Lys Fremtid bestemte seg for å droppe regjeringssamarbeidet etter at massiv kritikk og protester mot en gammel lov som tillot en pedofilidømt mann å gjenvinne sine rettigheter som advokat.

Nye partier blomstrer opp

Det er et uttrykk for både mistillit til og utålmodighet med politikerne, og det er en klar følge av krisen, sier Ólafur Þórður Harðarson, professor ved Universitetet på Island (Háskóli Íslands). Harðarson har særlig forsket på islandsk valgkultur. Selv om krisens verste tid er over, rent økonomisk og materielt, ser man fortsatt at den lurer i kulissene sosialt og kulturelt sett, mener valgforskeren.

– Mellom valgene ser vi store velgervandringer. Velgerne vil ha resultater med det samme, ellers stemmer de på andre ved neste valg, sier han.

Velgervandringene ses særlig til og fra de mange nystiftede partiene.

Statsminister Bjarni Benediktsson håper å kunne fortsette etter valget. Foto: Geirix / Reuters Scanpix

– Siden krisen har nye partier blomstret opp. Ved hvert eneste valg dukker det opp nye partier, mens andre forsvinner, sier Harðarson. For eksempel har det tidligere regjeringspartiet Lys Fremtid, som ble stiftet i 2011, befunnet seg faretruende nært sperregrensen i meningsmålingene etter at regjeringen gikk av.

40 prosent til nye

I forrige valg fikk de nye partiene hele 40 prosent av alle stemmene. Det er en utvikling som Ólafur Þórður Harðarson omtaler som «et massivt slag i ansiktet for de gamle partiene». Tendensen finner man også i andre europeiske land.

Det økende antallet partier gir nye utfordringer i forhold til regjeringsdannelser. Selv om det siste valget ble avgjort i slutten av oktober i fjor var ikke den nye regjeringen klar før i januar i år.

Det skyldes særlig at Island ikke har noen blokkpolitikk på den måten vi kjenner det i de andre nordiske landene.

– Tidligere var det så få partier at det var opplagt hvordan regjeringen ville se ut etter et valg. Nå har det imidlertid blitt så mange mulige alternativer at det fort tar litt tid å finne et regjeringsgrunnlag. Det er en tendens jeg tror det er stor sannsynlighet for at vi vil se også ved dette valget, sier Harðardson.

Ni partier på valg

Denne gangen er det ni partier som stiller til valg. Og når de går til valg er det ingen tradisjon for at de på forhånd melder om hvilke regjeringspartnere de ser for seg at de skal samarbeide med etter valget.

Katrin Jakobsdottir fra De Grønne under valget i oktober 2016. Foto: Geirix / Reuters Scanpix

– En islandsk politiker sa en gang at «En klok pokerspiller viser heller ikke sine kort før spillet går i gang», sier Ólafur Þórður Harðarson.

Til tross for alle de nye partiene, så har det gamle Selvstendighetspartiet ligget best an i meningsmålingene. De har tradisjonelt sett vært landets største parti, og har også vært i regjering i det meste av tiden siden partiet ble stiftet i 1929.

Partiet gikk imidlertid på en kolossal smell da finanskrisen traff sagaøya i 2008. Før krisen fikk partiet typisk rundt 40 prosent av stemmene ved valg, men i de siste årene har oppslutningen vært omtrent halvert. Litt etter litt har de fått tilbake noe av oppslutningen i meningsmålingene, men de islandske målingene er kjent for å ta i bruk en relativt stor feilmargin.

Kaotisk resultat?

Tradisjonen tro vil Selvstendighetspartiet ikke fortelle hvem de ønsker å danne regjering med før valget, og derfor frykter man at det nok en gang vil ta tid å få en ny regjering på plass.

– Jeg frykter at vi igjen ender med et valgresultat som ikke klart legger opp til en bestemt koalisjon, sier Birgir Àrmannsson fra Selvstendighetspartiet.

Han røper imidlertid at han håper på et samarbeid på tvers av sentrum.
Selv om det lille landet har hatt godt med politiske skandaler og kaos de siste årene, hersker det en dualitet hvor man godt kan være i en krise men samtidig overordnet lener seg på uttrykket Þetta reddast – «Det går nok», sier Eiríkur Bermann ved Bifróst Universitet.

– Da hele økonomien kollapset i 2008, veltet det inn med utenlandske journalister som ville se krisen utfolde seg. De forsøkte å finne folk som frøs og sultet. Men slik er det ikke her. Vi er et sammensveiset samfunn som hjelper hverandre og ikke kan unngå å komme i kontakt med hverandre. Og uansett hva slags krise vi har, kan vi alltid hente opp mer fisk fra havet og varme fra jorda, sier han.

Aftenbladet/Politiken

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Silje fikk toppkarakterer og er ingeniør. Nå jobber hun i klesbutikk.

  2. To nye smittetilfeller i Sandnes onsdag

  3. Viking raste etter nederlaget: – Sjokkerende

  4. Kan man legge det i fryseren? Eller helle kokende vann over? Her får du svar om hvordan viruset drepes i tøymunnbind

  5. FULL OVERSIKT: 5 døde, 832 påvist smittede i Roga­land – sjekk din kommune

  6. Strenge nasjonale retningslinjer innført: Dette betyr det for Halloween og bursdager

  1. Island
  2. Panama papers
  3. Finanskrisen