Omverdenen er skeptisk: Kim Jong-un bløffer om hydrogenbombe

Nord-Koreas atomvåpenprogram er under rask utvikling. Det beviser den nye prøvesprengningen. Samtidig er veien til å skape det mest ødeleggende våpenet lang, ifølge ekspertvurderingen.

Nord-Koreas leder Kim Jong-un mistenkes for å overdrive landes fremskritt i atomvåpenprogrammet.
  • Hans Davidsen-Nielsen
  • Politiken
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Det er ikke første gang Nord-Koreas diktator Kim Jong-un hevder å ha testet menneskehetens mest dødelige våpen. Allerede i januar i fjor skrøt det lukkede regimet i Pyongyang av at man hadde gjennomført en vellykket prøvesprengning av en hydrogenbombe.

LES MER:

Les også

Ingen stråling etter nordkoreansk atomtest

Les også

Leder: Atommakten Nord-Korea kan ikke angripes militært

Da som nå er imidlertid eksperter både her hjemme og i utlandet skeptiske til om det er snakk om ekte vare med sprengkraft nok til å utslette Tokyo, Seoul og New York.

Sjette prøvesprengning

Det er neppe tvil om at Nord-Korea søndag foretok sin sjette og hittil største underjordiske atomprøvesprengning. Samtidig er det stor forskjell på fisjonsvåpenet atombomben og fusjonsvåpenet hydrogenbomben, som er mange ganger større, og som etter utviklingen i 1950-årene sendte våpenkappløpet inn i en helt ny fase.

– Skjelvene er simpelthen ikke kraftige nok til at det kan ha vært en hydrogenbombe. Fjorårets nordkoreanske sprengninger hadde noenlunde samme styrke som atombombene USA slapp over Japan ved slutten av andre verdenskrig. Denne atomprøvesprengningen er omtrent fem-seks ganger større, så Nord-Korea har absolutt kommet et stykke på vei, sier den danske majoren Thomas Galasz Nielsen, forsker ved Forsvarsakademiet i København.

Våpenkappløpet

Under den kalde krigen testet først USA og senere Sovjetunionen hydrogenbomben, som også blir kalt for termonukleære våpen. I 1961 testet russerne den gigantiske bomben «Tsar Bomba» på over 50 megatonn – over 1.500 ganger sterkere enn Hiroshima og Nagasaki-bombene til sammen.

Nordkoreanske myndigheter spredde søndag dette bildet som angivelig viser landets leder Kim Jong-un idet han inspiserer en hydrogenbombe som blir lastet inn i en rakett. Eksperter tviler imidlertid på at landet har klart å utvikle en slik bombe som er liten nok til å kunne fraktes med en rakett og dermed treffe USA.

LES MER:

Les også

Trump presser Kina etter nordkoreansk prøvesprenging

Les også

Forsker: Nord-Korea mestrer mer avanserte kjernevåpen 

Det gjorde at en global protestbevegelse reiste seg mot våpenkappløp og atomragnarok, og den amerikanske filmregissøren Stanley Kubrick skapte «Dr. Strangelove» med undertittelen «hvordan jeg lærte å slutte å bekymre meg og elske bomben».

Siden den gang har nye medlemmer kommet til i den eksklusive klubben av land som har atomvåpen, og i mindre grad hydrogenbomber, i arsenalene sine. Foruten USA og Russland har også Storbritannia, Kina og Frankrike testet det ultimate og avanserte totrinnsvåpenet:

– Populært sagt trengs det en atombombe til å detonere hydrogenbomben, noe som gir maksimal effekt. Nord-Korea har lyktes med å forsterke effekten ved den siste atomprøvesprengningen. Det kan man gjøre ved å bruke noe av materialet som også inngår i hydrogenbomber. Men det er fortsatt langt unna en ordentlig hydrogenbombe, forklarer Thomas Galasz Nielsen.

Regimet i Nord-Korea liker å vise militære muskler. Her vises ballistiske missiler i forbindelse med 105-års dagen for Kim Il Sungs fødsel.

Smell for penga

Nord-Korea er et av verdens mest lukkede land, og derfor har det internasjonale samfunnet kun begrenset innsikt i nøyaktig hvor langt det kommunistiske regime har kommet med atomprogrammet sitt.

Når Kim Jong-un lar seg avbilde med forskerne sine foran en butt metallgjenstand, som de påstår er en hydrogenbombe, kan det godt være en bløff, sier Thomas Galasz Nielsen. Alt som ledd i Kim Jong-uns anstrengelser for å forbli ved makten og i live, i motsetning til andre diktatorer.

Nylig skrev forskeren Gry Thomasen ved Dansk institutt for internasjonale studier (DIIS) en artikkel om hva vi vet og ikke vet om Nord-Koreas atomvåpenprogram. På bakgrunn av opplysninger fra bl.a. det amerikanske Defence Intelligence Agency konkluderer hun med at Nord-Korea nå menes å ha omkring 60 atomvåpen. Gjennom såkalt boosted fission blir våpenet mer slagkraftig, slik at man med amerikanernes ord får «bang for the buck» (smell for penga, red.).

LES MER:

Les også

Mattis: USA vil møte trusler fra Nord-Korea med "massiv militær respons"

Les også

Trumps svar på om USA vil angripe Nord-Korea: – Vi får se

Ifølge forskeren er det imidlertid én ting å ha «en effektiv bombe», og en annen å være i stand til å kunne avfyre den og treffe mål over lange avstander.

– Så hvis Nord-Korea akter å treffe eksempelvis USA, må Pyongyang har et tilstrekkelig «lite» men effektivt stridshode på et interkontinental ballistisk missil.

Det er generell enighet om at nordkoreanerne har utviklet et slikt stridshode. Til gjengjeld er det strid om hvorvidt de har utviklet en langdistanserakett som kan tåle en reise gjennom jordas atmosfære.

– Uansett står én ting likevel klart: Nord-Korea har lyktes med mye på relativt kort tid, og det er ingen grunn til å tro at Pyongyang ikke vil fortsette arbeidet sitt. Men formentlig har man altså et stykke igjen å gå, skriver Gry Thomasen fra DIIS.


Fakta om Nord-Koreas kjernefysiske våpenprogram

* 1970-tallet: Nord-Korea starter arbeidet med å utvikle sin egen versjon av Sovjetunionens Scud-B-rakett, som har en rekkevidde på 300 kilometer.

* 1984: Nord-Korea gjennomfører sin første prøveskyting.

* 1987-1992: Nord-Korea begynner utvikling av sine egne varianter av missilene Scud-C (500 kilometer), Rodong-1 (1.300 kilometer), Taepodong-1 (2.500 kilometer), Musudan-1 (3.000 kilometer) og Taepodong-2 (6.700 kilometer)

* August 1998: Taepodong-1 prøveskytes over Japan, i det som skal være et forsøk på å skyte opp en satellitt.

* September 1999: Stans i prøveskytingene for å komme USA i møte.

* 12. juli 2000: Femte runde i forhandlingene mellom USA og Nord-Korea ender med brudd, etter at nordkoreanerne krever 1 milliard dollar i året for å avstå fra missiloppskytinger.

* 3. mars 2005: Nord-Korea erklærer at de avslutter prøvestansen på grunn av Bush-administrasjonens fiendtlige politikk.

* 5. juli 2006: Nord-Korea prøveskyter sju missiler, inkludert en langtrekkende Taepodong-2 som eksploderer etter 40 sekunder.

* 9. oktober 2006: Nord-Korea gjennomfører en underjordisk atomvåpentest.

* 5. april 2009: Nord-Korea skyter en langdistanserakett over Japan og inn i Stillehavet, som skal ha vært enda et forsøk på å skyte opp en satellitt. USA, Japan og Sør-Korea anser det som en prøveskyting av Taepodong-2.

* 25. april 2009: Nord-Korea gjennomfører enda en underjordisk atomprøvesprengning.

* 13. april 2012: Nord-Korea skyter opp det de hevder er en langdistanserakett som skal skyte opp en satellitt, men den går i oppløsing kort etter oppskytningen.

* 12. desember 2012: Nord-Korea lykkes i å skyte opp en satellitt ved hjelp av en flertrinnsrakett.

* 13. februar 2013: Nord-Korea gjennomfører sin tredje underjordiske atomprøvesprengning.

* 16. januar 2016: Nord-Korea gjennomfører en fjerde underjordisk atomprøvesprengning av det de hevder er en hydrogenbombe – noe som blir bestridt av eksperter.

* 9. mars 2016: Kim Jong-un hevder at Nord-Korea har utviklet et atomstridshode som kan plasseres i et missil.

* 23. april 2016: Nord-Korea testfyrer en rakett fra en undervannsbåt.

* 8. juli 2016: USA og Sør-Korea offentliggjør planer om et missilforsvarssystem – THAAD (Terminal High Altitude Area Defense).

* 3. august 2016: Nord-Korea avfyrer for første gang et ballistisk missil inn i Japans økonomiske sone.

* 9. september 2016: Femte atomvåpentest.

* 6. mars 2017: Nord-Korea avfyrer fire ballistiske raketter i det de sier er en øvelse på et angrep på USAs baser i Japan.

* 7. mars 2017: USA begynner utplassering av THAAD-systemet i Sør-Korea.

* 14. mai 2017: Nord-Korea avfyrer en ballistisk rakett som flyr 700 kilometer før det lander i Japanhavet. Analytikere mener raketten har mulighet til å nå den amerikanske øya Guam, 4.500 kilometer borte.

* 4. juli 2017: Nord-Korea avfyrer et ballistisk missil som flyr 930 kilometer før det lander i Japan-havet. Analytikere mener missilet har en beregnet rekevidde på 6.700 kilometer, noe som betyr at det kan nå Alaska. Pyongyang sier det dreier seg om en interkontinental ballistisk rakett av typen Hwasong-14.

Testoppskyting av en Hwasong-12 mellomdistanserakett.

* 28. juli 2017: Nord-Korea avfyrer en ny ballistisk rakett som ifølge Pentagon flyr om lag 1.000 kilometer før det lander i Japan-havet.

* 29. august 2017: Nord-Korea avfyrer en mellomdistanserakett som flyr over Japan før den lander i Stillehavet.

* 3. september 2017: Et jordskjelv målt til styrke 6,3 finner sted ved Nord-Koreas område for kjernefysisk prøvesprengning. Nord-Korea gjennomfører sin sjette kjernefysiske prøvesprengning, ifølge japanske myndigheter.

(Kilder: AFP, NTB)

Publisert:
  1. FNs sikkerhetsråd
  2. Nord-Korea
  3. Kim Jong-un
  4. Pyongyang

Mest lest akkurat nå

  1. Da den hostende babyen ble lagt inn, ble legene forbløffet. 2000–4000 små barn kan bli innlagt i Norge i vinter, tror FHI

  2. Det moren hørte gjennom døren avdekket et pedofilt nettverk gjennom 20 år

  3. Hyllet Viking-innbytterne etter Molde-poeng: – Impon­erende

  4. Båt på grunn ved Sandøya i Stavanger

  5. FHI: Nedgang i hjerte­sykdommer under pandemien

  6. Dobbelt­draps­dømt (20) døde i fengsel