Island har lært å være mindre arrogant

Han var eksperten som visste alt om Islands presidenter. Nå har han selv gått inn i rollen, og Gudni Jóhannesson ser lyst på fremtiden etter Islands turbulente tiår.

Publisert: Publisert:

President Gudni Jóhannesson og kona Eliza Reid hilser folket etter den høytidelige innsettelsen i Rekjavik 1. august i fjor. Foto: Geirix / Reuters - Scanpix

  • Jakob Nielsen
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Gudni Jóhannesson skulle ikke ha vært president. I hvert fall ikke nå.
Riktignok var det folk som spurte ham da Islands president gjennom 20 år, Olafur Grímsson i fjor meddelte at han ville gå av. Historieprofessoren fra Reykjavik sa imidlertid nei.

– Jeg sa de skulle spørre meg igjen om 12 eller 16 år. Jeg var sikker på at islendingene ville gå for en kvinnelig kandidat.

Kjøpte Armani-dresser

Ikke bare fordi Islands (og verdens) første kvinnelige president, Vigdís Finnbogadóttir, hadde banet veien, men heller fordi islandsk politikk befant seg i en tillitskrise som krevde forandring og nye verdier etter at Island hadde vært nær en nedsmelting under finanskrisen.
– En del av problemet var at folk på min egen alder, som jeg hadde studert med, skaffet seg en MBA-grad på et eller annet universitet man aldri hadde hørt om, kjøpte seg Armani-dress og trodde at de kunne erobre verden. Det var mye testosteron i omløp, sier Gudni Jóhannesson.

President Gudni Johannesson taler til dronning Margrethe under en gallamiddag på Amalienborg slott i København den 24. januar 2017. Foto: Scanpix Danmark

Den kvinnelige kandidaten dukket ikke opp. I stedet dukket det opp noen dokumenter fra Panama. De avslørte at flere fremtredende islendinger, med den daværende statsministeren i spissen, hadde plassert penger i skatteparadis. Regjeringen ville gå av, men presidenten nektet.
– Jeg husker det tydelig. Jeg var på vei hjem etter undervisning og oppdaget at jeg hadde ti ubesvarte anrop, alle fra media. De neste to dagene var jeg nærmest konstant på tv for å bidra til å forklare hva som foregikk.

Ble oppfordret

Da begynte oppfordringene å strømme inn – både fra venner og via sosiale medier. Gudni Jóhannesson begynte å undersøke muligheten. Akkurat da han var i ferd med å treffe en beslutning, endret plutselig Olafur Grímsson mening og åpnet for å stille til en ny periode.

– Som ekspert hadde jeg ofte sagt at en sittende president alltid vil vinne et presidentvalg. Likevel merket jeg at det virkelig fantes et ønske om forandring.

Resten er islandsk historie. I juni vant historikeren Gudni Jóhannesson, og i august byttet han ut kontoret på universitetet med den sagnomsuste presidentboligen Bessastadir. Han overtok jobben han har brukt det meste av sitt profesjonelle liv på å forstå.

Den nye islandske presidenten er historiker og har studert alle tidligere presidenter i Island. Foto: Geirix / Scanpix

Stilte i fotballdrakt

Bare to dager etter valget reiste den nyvalgte presidenten til Frankrike for å overvære landslagets sensasjonelle seier over England. Til tross for sin nye status tok ikke Gudni Jóhannesson plass på VIP-tribunen. I stedet tok han på seg en fotballdrakt og stilte seg sammen med de islandske supporterne.
Hvordan kan det ha seg at den populistiske bevegelsen på Island kom til å handle om å samle folket, mens den så mange andre steder i den vestlige verden handler om å splitte?

– Island har vært gjennom en skikkelig berg-og-dal-bane. Det var ikke bare bankene som kollapset i 2008. Det var en total kollaps for tilliten til det politiske systemet, og derfor ville det alltid være oppoverbakke for enhver tradisjonell politiker ved presidentvalget.

Ikke populisme her

Det gjelder imidlertid også i partipolitikk – selv et populistisk parti som Piratpartiet er annerledes enn populistpartier i andre land. Hvordan forklarer du det?

– Jeg skal være forsiktig, for som statsoverhode er det ikke min oppgave å vurdere de politiske partiene. Forholdene ligger ikke til rette for populistiske bevegelser på Island. Slik det ser ut nå er arbeidsledigheten nede på to prosent, og selv om vi har opplevd en stor økning av antall innvandrere, så finner de fleste jobb, og det er ikke tendenser til at de lever adskilt fra resten av samfunnet, sier Gudni Jóhannesson.

– Nasjonalfølelsen er svært sterk på Island, men jeg innbiller meg at det er en positiv kraft. Selvfølgelig er vi ikke et perfekt samfunn; vi ser også små tegn på fremmedfrykt og fallende toleranse overfor dem som er annerledes.
Det har vært et voldsomt tiår på Island – fra bankkrisen til Panamapapirene. Hva har Island lært underveis?

Her poserer president Gudni Jóhannesson sammen med Gunnlaugur Bjoernsson (til venstre), Eva Maria Lange (leder av Reykjavik Pride People) og Vilhjalmur Ingi Vilhjalmsson under den årlige Gay Pride i august i fjor. Foto: Geirix / Scanpix

Mindre arrogante

– Igjen skal jeg være forsiktig, men jeg tror vi har lært litt forsiktighet. Vi er litt mindre arrogante. Jeg sier ikke at det islandske folk som sådan gjorde noe galt, men før bankkrisen i 2008 fantes det en sterk fornemmelse av at vi islendinger på en eller annen måte var bedre rustet til å oppnå suksess i den globale finansverden. Det ble skrevet akademiske papirer om hvorfor islendinger er bedre forretningsfolk – ikke om, bare hvorfor.
Det spørsmålet stilte også vi den gang.

– Ja, hvis jeg hadde kommet hit i 2007 ville jeg ha bodd på islandskeide d’Angleterre, gått i islandskeide Magasin du Nord og lest en islandskeid avis. Det var imidlertid en stor boble som sprakk. Selv mistet jeg jobben min på et privat universitet, kona mistet også jobben sin. Så jeg håper vi lærte at selvtillit er bra, men arroganse er negativt.

Sju partier kom inn

Gudni Jóhannesson har hatt god bruk for ekspertisen sin etter parlamentsvalget i oktober. Hele sju partier ble valgt inn til de 63 plassene i Alltinget. Den ene partilederen etter den andre måtte gi opp forsøkene sine på å danne regjering. Først for få uker siden lyktes Selvstendighetspartiet med å samle et flertall.
Med den nye regjeringen på plass er presidentens rolle grovt sett begrenset til muligheten for å nedlegge veto mot nye lover. Og Gudni Jóhannesson vil ikke utelukke at den kan bli brukt.

Først benytter han anledningen til å redegjøre for regelens historiske anvendelse (tre ganger, alle under den forrige presidenten) og betydning (et veto betyr at saken deretter blir avgjort ved folkeavstemning).

– Jeg merket veldig klart i valgkampen at islendingene forventer at presidenten benytter vetoretten hvis det finnes en sterk følelse av at parlamentet har vedtatt noe galt. Personlig ville jeg foretrekke en grunnlovsendring som gjør at et bestemt antall velgere vil kunne kreve en folkeavstemning om bestemte emner.

Skal mye til

Inntil da skal det kraftig kost til – for eksempel et forslag om å gjeninnføre dødsstraff – før Gudni Jóhannesson vil legge ned veto, forklarer han.

– En del av befolkningen på Island klager over at samfunnet i praksis styres av noen få svært rike og mektige klaner. Hvordan ser du på det?

– Jeg ville være svært forsiktig med på påstå at én eller flere klaner styrer Island. Det er definitivt ikke slik jeg ser det. Men som jeg sa i nyttårstalen min, er ikke økonomisk vekst i seg selv en sannferdig målestokk for om et samfunn er rikt. Det handler like mye om hvordan vi fordeler ressursene, hvordan vi behandler eldre, barn og funksjonshemmede. Hvordan vi fungerer som gruppe. Men jeg ser positivt på det, og man kan definitivt ikke kalle Island et korrupt samfunn.

Ikke EU?

– Hvorfor nøler Island med å melde seg inn i EU?

– Selv like etter finanskrisen, da den daværende regjeringen innledet prosessen om opptak, var det ikke bred støtte til det, hverken politisk eller i befolkningen. Noen av faktorene som spiller inn er EUs egen usikre tilstand, og for islendingenes vedkommende spiller bekymringen om å miste kontrollen over fiskeriet en stor rolle.

– Island ligger jo midt mellom det europeiske og det amerikanske kontinentet, og har bånd til begge sider. Hvordan ser du på det som skjer i USA akkurat nå?

– Det skal utenriksministeren svare på. Men selvfølgelig holder jeg øye med hva som skjer ute i verden. Jeg går ikke for tanken om alternative fakta. Det henger ikke sammen med den akademiske utdannelsen jeg har fått, eller oppdragelsen jeg fikk av mine foreldre og besteforeldre. Jeg er bekymret over at en splittende politikk fører til en mer oppdelt verden. Men det ble avholdt et valg og en president ble valgt.

Moderne medier

– Uten sammenligning kom du selv til makten takket være berømmelse fra tv og ved å bruke sosiale medier. Hvordan kan man benytte moderne medier uten at det skaper splid?

– Vi er nødt til å finne måter å bekjempe falske nyheter på. Jeg har ingen klar oppskrift på hvordan vi kan gjøre det – vi må finne svarene som samfunn. Tv og sosiale medier er helt nødvendige for å komme i kontakt med velgerne. Når vi snakker om politikk, er det et ubestridelig faktum at det er en ulempe å være ukjent. Det var derfor jeg i begynnelsen av 2016 selv trakk konklusjonen at jeg ikke ville stille til valg. Da jeg først havnet i rampelyset i flere dager i strekk, endret det seg.

Trump til Reykjavik?

– I Washington sirkulerer rykter om at Donald Trump planlegger å møte den russiske presidenten Putin i Reykjavik, der Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov møttes i 1986. Kan du bekrefte det?

– Jeg har absolutt hørt ryktet, men det er visst mer rykter enn realiteter. Og hvis det skulle skje vil det gå gjennom regjeringen, ikke gjennom kontoret mitt, sier Gudni Jóhannesson.

Det ville sette enda mer fokus på Island, som har opplevd en ekte turistboom siden Eyjafjallajökull hadde utbrudd i 2010 og stanset all flytrafikk i Nord-Europa.

– Det er faktisk nesten i overkant, sier presidenten, og påpeker noe som etter vulkaner, finanskrise og Panama Papers virker som litt av et luksusproblem.

– Infrastrukturen vår er ennå ikke bygget for masseturisme, og mange reiser jo til Island for å oppleve naturen og ensomheten. Den blir det selvfølgelig vanskeligere å finne jo flere som kommer.

Aftenbladet/Politiken

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Fjellklatrere hentet av redningshelikopter

  2. Mamma Ingebrigtsen ble forferdet over Jakobs løp: – Han er tross alt 20 år i dag og må få bestemme selv

  3. To smittet av koronavirus i Randaberg

  4. Ny E18 ved Larvik kostet 5,2 mrd. kroner. På veien forsvant avkjøringen til byen.

  5. – Hurtigruten er selve symbolet på det nye Norge: Luksus på øvre dekk, fattigdom og frykt hos de som driver maskineriet

  6. Over disse skiene skjulte han vodkaflaskene. Nå kjenner treneren seg igjen i Northugs problemer.

  1. Island