Kalifatets kollaps løser få problemer

Nuri-moskeen er sprengt i lufta og IS-kalifatet er i ferd med å bli nedkjempet. Kollapsen kan imidlertid føre til nye konflikter hvor særlig den irakiske staten vil komme under press, og IS-bevegelsen vil fortsatt være en trussel.

Et udatert bilde av restene etter Nuri-moskeen i Mosul i Irak. Det ble publisert av nyhetsbyrået Amaq, som er tilknyttet IS, for et par dager siden.
  • Anders Jerichow
    Aftenbladet/Politiken
Publisert: Publisert:

Krigerne i terrororganisasjonen IS er ikke typen som heiser et hvitt flagg for å overgi seg. Jihadistene kaster seg heller i døden enn overgir seg, og koalisjonen som kjemper mot dem har ikke hatt til hensikt å ta fanger.

Det er krig til siste mann. Likevel er nederlagene IS blir påført i Mosul i Irak og Raqqa i Syria hverken slutten på krigen eller løsningen på problemene som skapte IS.

IS-lederen Abu Bakr al-Baghdadi ble filmet i Nuri-moskeen i juli 2014, da han erklærte kalifatet Den islamske staten. Ifølge russiske myndigheter er det «høyst sannsynlig» at de har drept al-Baghdadi i et angrep i slutten av mai, men det er ikke bekreftet.

I stedet hoper det seg opp med problemer som kan bli en realitet i det IS-bevegelsen nærmer seg en kollaps. Problemer som kan oppsummeres til fem hovedpunkter:

1. Nederlag gir grobunn for nye opprør

Bevegelsen har vært brutal i de tre årene Abu Bakr al-Baghdadis kalifat har eksistert. Og krigen for å nedkjempe kalifatet har også vært brutal. Mosuls gamleby har vært omringet i flere måneder, uten å gi IS-krigerne noen mulighet for å flykte.

– Vi har ikke lenger planer om å fordrive dem fra Mosuls gamleby. I de kommende dagene vil vi drepe dem alle, sier den irakiske generalløytnanten Abdul Ghani al-Assadi til nyhetsbyrået Reuters.

Og ingen europeisk regjering vil beklage at statsborgere som har reist til Syria som fremmedkrigere ikke kommer hjem igjen. Tvert imot sparer hver eneste jihadist drept i Syria og Irak europeiske regjeringer for overvåkning av hjemvendte, rettsforfølgelse og uro for terror. Det er en kynisk og ikke offisiell politikk, men likevel virkelighet.


Det er en lettelse for regjeringene, men det vil føre til andre bekymringer. Døden i Mosul og Raqqa vil bli fulgt av sorg, bitterhet og krav om hevn hos venner og allierte, både i den arabiske verden og i Europa.

2. IS overlever selv om kalifatet dør

IS-bevegelsens «stat» kan tilintetgjøres, men idéen vil leve videre. Det samme vil terrornettverket og dens drivkraft.

De blodige terrorangrepene i Tyrkia, Frankrike, Belgia og Tyskland kan være en forsmak på aggresjonen og inspirasjonen som IS vil fortsette å spre.

Det har for lengst blitt demonstrert at politiske voldsmenn i den arabiske verden og Europa hverken behøver en beslutning eller en våpenforsendelse fra Mosul eller Raqqa for å slå til. De kan forvandle alt fra kjøkkenkniver, gjødsel og lastebiler til dødbringende våpen. Og det gjør de.

3. IS oppsto ikke i et vakuum

IS-bevegelsen fant og rekrutterte irakiske krigere som var bitre over marginaliseringen av de sunnimuslimske provinsene i det nordlige Irak. Kalifatet kunne tilby en form for stat og en viss service finansiert av olje, skatter og utpressing. Selv om kalifatets base blir smadret vil bitterheten og sinnet mot regjeringen i Bagdad overleve.

Her har regjeringen latt kurdiske Peshmerga-styrker rykke inn mot Mosul fra nord og øst, og en sjiamuslimsk milits fra vest og sør. Og dersom den irakiske regjeringen lar Mosul bli kontrollert av sjiamilitser eller den kurdiske militsen etter at kalifatet faller vil det være begynnelsen på en ny konflikt.
– Det er en politisk krise i Irak som ingen forsøker å løse, sier forskeren Yezid Sayigh til al-Jazeera.

4. Irak er truet av oppløsning

Iraks regjering kan bli truet av oppløsning fra to sider etter kalifatets fall – både fra kurdisk og sunniarabisk hold.

Det kurdiske selvstyret vil gripe anledningen til å avholde en folkeavstemning om kurdisk løsrivelse fra Irak i september. Og sunniarabiske politikere diskuterer om de skal gjøre det samme som kurderne.

Nuri-moskeen i Mosul har vært et viktig symbol i 800 år, her fotografert i 1998.


I motsetning til kurdernes selvstyre har imidlertid ikke sunniaraberne så mye å bygge på. De har ikke olje, ikke mye ferskvann, og heller ikke særlig utvikling i landbruket. Men de kan spenne bein for Irak som en samlet stat.

– Om problemene mellom sunni- og sjiamuslimer og kurderne ikke løses ordentlig kan det ende opp med sekteriske kamper mellom disse gruppene, har Vincent Stewart, sjef for den amerikanske militære etterretningstjenesten Defense Intelligence Agency (DIA), sagt under en høring i det amerikanske senatet.

Det er mange bitre, unge menn som er klare til å ta imot penger for å slåss imot Bagdad-regjeringen.

5. Syria er truet av gjenkomst

Russland har akseptert at det blir den USA-ledede koalisjonen og deres allierte i opprørsmilitsen Syrian Democratic Forces (SDF) som nedkjemper de siste jihadistene i Raqqa. Heller ikke her er det ventet at terrorbevegelsens krigere vil heise hvite flagg. Og heller ikke her står arabiske og europeiske regjeringer i kø for å invitere fremmedkrigerne hjem.

Hvem som skal overta Raqqa etter kalifatets fall er imidlertid hverken stormaktene eller syrerne enige om.
I Mosul savner den irakisk-arabiske befolkningen støtte fra den irakiske staten, hvis utvikling de ønsker å ta del i.

I Raqqa vil den syrisk-arabiske befolkningen snarere frykte at byen igjen havner i hendene til Assad-regimet.

Aftenbladet/Politiken

Publisert:
  1. Mosul
  2. Sunni
  3. Kalifat
  4. Syria
  5. Raqqa

Mest lest

  1. Som å bli truffet av markedsavdelingens ømme julegodstog

  2. Snøvær skaper problemer på Stavanger lufthavn, Sola: – Vi fikk ingen informasjon

  3. Advarer mot svært glatte veier

  4. Fjerner populær gaveordning på kort varsel