Samtaler mellom grønne og liberale blir avgjørende etter det tyske valget

Både sosialdemokratenes Olaf Scholz og kristendemokratenes Armin Laschet ønsker å danne ny regjering. De grønne og liberale FDP skal snakke sammen før de velger hvem de vil støtte.

Både Armin Laschet (t.v.) og Olaf Scholz (t.h.) forsøker nå å vinne De grønne og Annalena Baerbocks gunst.
  • NTB-Kenneth Kandolf Haug
Publisert: Publisert:
Også FDP-leder Christian Lindner må overbevises for å danne regjering. Baerbocks og Lindners parti skal nå prate sammen før de går inn i samtaler med de to store.

– Tre partier er blitt styrket, derfor er dette det klare mandatet som velgerne har formulert, sier Scholz mandag, med henvisning til sitt eget SPD, samt De grønne og FDP.

De tre partiene gikk alle fram i valget, SPD og De grønne med over 5 prosentpoeng hver. SPD ble dessuten største parti, noe som gjør at Scholz ligger best an til å danne regjering. Han ønsker seg en såkalt trafikklyskoalisjon med De grønne og de liberale Fridemokratene (FDP).

Men CDU/CSUs Armin Laschet har heller ikke gitt opp håpet om å danne regjering. Partiet hans gjorde sitt dårligste valg noensinne, men er likevel nesten like store som SPD.

– Vi vil gjøre alt for å danne en regjering ledet av CDU/CSU, sa han søndag kveld.

Laschets foretrukne samarbeidspartnere er de samme som Scholz'. En regjering av CDU/CSU, De grønne og FDP kalles en «Jamaicakoalisjon».

FDP og De grønne bestemmer

– Til syvende og sist blir det FDP og De grønne som kommer til å bestemme hvem som får sitte i regjering, sier forsker Thomas Wegener Friis ved Syddansk Universitet til det danske nyhetsbyrået Ritzau.

Mandag ble det klart at de to partiene allerede har bestemt seg for å ha samtaler om temaet før de begynner å sondere med de to store.

– Vi har bestemt oss for at vi vil holde innledende samtaler med De grønne. De største politiske forskjellene er mellom FDP og De grønne, og på grunn av den polariseringen, er det fornuftig at vi først prøver å finne felles grunn, sa FDP-leder Christian Lindner.

De grønne og FDP har ulike preferanser. De grønne foretrekker SPD og en regjering med mer pengebruk for å modernisere Tyskland og innføre sterkere klimatiltak. FDP foretrekker CDU/CSU, strammere budsjetter og mer skattekutt. Det er likevel åpenbart at de med all sannsynlighet vil måtte sitte i regjering sammen.

SPD har moralsk førsterett

De grønne har innkalt til ekstraordinær kongress allerede lørdag for å bestemme hvem de skal forhandle med, ifølge nyhetsbyrået AFP.

De grønne ender mellom 14 og 15 prosents oppslutning – et soleklart rekordvalg, men likevel svakere enn partiets oppslutning på meningsmålingene før sommeren. FDP styrket seg til 11,5 prosent og gjør et av sine beste valg noensinne.

– SPD har i alle fall moralsk rett til først å forsøke å danne regjering, sier Friis.

Utelukker storkoalisjon

Likevel er det langt fra sikkert at Scholz vil lykkes. Valgresultatet er uvanlig uklart, mener dansken.

– Det er så tett mellom de to største partiene at det i stor grad kan gå begge veier.

Det er Laschet som spiller høyest, mener Friis. Hvis han ikke lykkes med å danne regjering, er han trolig ferdig i tysk rikspolitikk.

Verken Scholz eller Laschet har hittil åpnet for å fortsette dagens regjeringssamarbeid mellom CDU/CSU og SPD, den såkalte storkoalisjonen. Dette er samarbeidet som har regjert i tre av Angela Merkels fire perioder.

Det er kun to ting som virket sikre dagen etter valget: at storkoalisjonen ikke kommer til å fortsette, og at De grønne og sannsynligvis også FDP kommer til å sitte i neste tyske regjering.

Ny regjering eller Merkel-rekord?

Begge statsministerkandidatene sa under partilederdebatten søndag kveld at en ny regjering bør være på plass før jul.

Hvis Angela Merkel fortsatt er regjeringssjef 18. desember, blir hun den lengstsittende statsministeren siden 2. verdenskrig. Hun vil da ha sittet på toppen i 16 år og 27 dager, én dag lenger enn Helmut Kohl. Det er en rekord hun kan tenkes å slå.

– Det blir sikkert sånn at Angela Merkel får holde en siste nyttårstale, sier professor emeritus Rutger Lindahl ved Göteborgs universitet til det svenske nyhetsbyrået TT.

Krise for Die Linke

For de tre partiene som overhodet ikke er involvert i regjeringsforhandlinger, ble valget en blandet fornøyelse. Høyreradikale AfD gikk tilbake med rundt 2 prosentpoeng. Men 10,3 prosent er fortsatt det nest beste resultatet for et parti langt ute på høyrefløyen i etterkrigstiden.

– De andre partiene har ikke lyktes å nå målet om å presse AfD ut av Forbundsdagen, sa toppkandidaten Tino Chrupalla på valgnatten.

Venstreradikale Die Linke gjorde et elendig valg og ble nesten halvert i oppslutning. Partiet svever rundt sperregrensen på 5 prosent, men redder seg inn på regelen om at man også er over sperregrensen hvis man får tre direktemandater. Partiet har allerede utdefinert seg fra regjeringssamtaler.

– Det er et stort nederlag, sier partileder Susanne Hennig-Wellsow.

Hun la til at partiet vil måtte gjenoppfinne seg selv i opposisjon framover.

Det siste partiet i Forbundsdagen er et svært uvanlig innslag. SSW, som representerer danske og frisiske minoriteter i Nord-Tyskland, stiller i nasjonale valg for første gang siden 1961. Siden de er unntatt sperregrensereglene, kom de inn med ett mandat.

Publisert:
  1. Tyskland
  2. Valg

Mest lest akkurat nå

  1. – Imponerende at de klarte å ha aktiviteter som passet både treåringer og tenåringer

  2. Helsearbeider forsøkt voldtatt på jobb

  3. Ryfylke har fått sin første vingård

  4. Strenge dietter ga Helge H. Rakstang et anstrengt forhold til mat. Dette gir varig endring i kostholdet, ifølge fagfolk

  5. Da to voksne menn snakket høyt om voksne kvinners markedsverdi, ble det bråk

  6. De opplevde nylig sin største nedtur. Nå vil Viking-talentene slå tilbake med cupgull