Står Iran bak den kurdiske krisen?

Står Iran bak det kurdiske nederlaget i Kirkuk? Har prestestyret avslørt president Donald Trump? Må kurderne gi opp drømmen om Kurdistan?

Publisert: Publisert:

Sjiamilits i PMF feirer at de kontrollerer den viktige oljebyen Kirkuk 17. oktober. Seinere har det kommet meldinger om at militsen har forlatt byen og overlatt kontrollen til den irakiske regjeringshæren. Kurderne er borte. Foto: Alaa al-Marjani / Reuters Scanpix

  • Anders Jerichow
  • Tor Dagfinn Dommersnes
    Journalist
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Den amerikanske presidenten prøvde seg med et kraftig utspill mot det iranske prestestyret sist fredag, da han truet med å trekke teppet vekk under den internasjonale atomavtalen med Iran.

Men forsto Trump at Iran ga ham svar på tiltale da kurdiske peshmerga-soldater mandag og tirsdag ble fortrengt fra den omstridte storbyen Kirkuk?

Alt er forandret

Hva har Iran med det å gjøre? Kanskje en hel del. Situasjonen i Nord-Irak er nå dramatisk forandret – økonomisk, militært og politisk – etter at kurderne etter press fra Iran forlot Kirkuk og en rekke andre byer i en etnisk og religiøs blandingssone, som de siden 2014 har kontrollert og forsvart mot IS-bevegelsen.

Økonomisk har den irakiske regjeringen – med støtte fra Iran – nå gjenvunnet Kirkuks store oljekilder. Kurderne har til gjengjeld mistet en tredjedel av sitt forventede inntektsgrunnlag i en selvstendig stat. Samtidig er trafikken til kurdiske lufthavner blokkert av Irak, Iran og Tyrkia, som alle vil hindre en ny kurdisk stat.

Et medlem an irakiske sikkerhetsstyrker på vakt i en oljefelt i Dibis i utkanten av Kirkuk. Det er oljen som gjør byen så viktig både for kurdere og irakerne. Foto: Alaa al-Marjani / X03717

Sjiamuslimske styrker i PMF har overtatt kontrollen over viktige byer som kurderne har hatt de siste årene, og som kurderne håpet å innlemme i sitt Kurdistan. Her fotografert i Zumar i Nineveh-provinsen. Foto: Ari Jalal / Reuters Scanpix

Dyp kurdisk krise

Militært står den kurdiske selvtilliten i en dyp krise. Hvis kurdiske peshmerga-soldater ikke ville slåss for Kirkuk – hva vil man da slåss for? Vil den irakiske regjeringen og den irakiske revolusjonsgarden – som står bak den sterke militsen som presset kurdiske peshmerga-soldater ut av Kirkuk – la kurderne gjennomføre selvstendighetsplanen sin i den offisielle kurdiske regionen? Eller vil de jobbe for et totalt nederlag for de kurdiske peshmerga-styrkene?

Politisk er det kurdiske selvstyret også i dyp krise med utbredt mistanke om at den kurdiske peshmerga-bevegelsen PUK etter press fra Iran helt enkelt valgte ikke å kjempe i Kirkuk.

PUK og PMU? Hvem?

En kjapp oppsummering av hvem som er hvem i denne konflikten.

Kurderne:

PUK er Kurdistans patriotiske union, og er et kurdisk parti med egne militære styrker. PUK har sterke bånd til Iran.

KDP (Kurdistans demokratiske parti) er det styrende kurdiske partiet i Kurdistan, altså de kurdiske områdene i Nord-Irak. Dette partiet har sterke bånd til Tyrkia.

Gjennom årene har det vært mye rivalisering, men også allianser mellom gruppene.

Irakiske styrker:

The Popular Mobilization Forces (forkortet PMF) er også kjent som «Popular Mobilization Units», forkortet PMU. Dette er den irakiske regjeringens paraplyorganisasjon for ca 40 ulike militsgrupper, etablert for å bekjempe Den islamske staten (IS). Hovedsakelig sjiamuslimske medlemmer, men også enkelte sunnier, kristne og jezidier.

Iranske styrker:

Irans revolusjonsgarde (Den islamske revolusjonens vokteres armé, IRGC) er en iransk militærorganisasjon ledet av general Qassem Soleimani. Mens Irans regulære militærstyrker forsvarer landets grenser og opprettholder indre orden skal revolusjonsgarden beskytte Irans islamske og ensrettede system.

Slår ned USAs nye strategi

Trump «er nødt til å forstå at dette er den iranske revolusjonsgardens svar på talen hans fredag», sier John Hannah, seniorforsker ved den konservative tankesmien Foundation for the Defense of Democracies i Washington, til den kurdiske nettavisen Kurdistan24.

– Det er Qassem Soleimani som prøver å slå ned på Trump-regjeringens nye Iran-strategi før den overhodet har blitt iverksatt, sier John Hannah.
Soleimani er general i den iranske revolusjonsgarden og dypt involvert i det aktuelle militære forsøket på å hindre kurdisk løsrivelse fra Irak. Han er helt offisielt – ifølge den irakiske regjeringen – «rådgiver» for den sjiittiske militsen PMU, som førte an da kurdiske soldater ble fortrengt fra Kirkuk.

Iransk terrorgruppe

– Uansett hva regjeringen måtte mene om klokskapen i kurdernes folkeavstemning om uavhengighet, vil det være et forferdelig slag mot amerikanske interesser å tillate en iransk terrorgruppe og dens irakiske stedfortreder å reagere ved å knuse en avgjørende amerikansk alliert ustraffet, mener Hannah.

Kurderne trakk seg ut av Kirkuk etter få timers kamper. I andre byer trakk de seg uten å løsne skudd. I stedet har sjiamilitsen PMU og styrker fra den irakiske hæren rykket inn i byen. Men hvorfor? Hvorfor ga kurderne opp når de ellers har rykte på seg for å være seiglivede, dyktige soldater?

Irakiske sikkerhetsstyrker inntar Shirqat nær Kirkuk, uten motstand fra kurderne der. Foto: Reuters Scanpix

Og hvorfor har de helt uten kamp forlatt en rekke andre byer i den blandede sonen i grenselandet mellom den selvstyrende kurdiske regionen og Irak? Den kurdiske folkeavstemningen 25. september viste et klart flertall for løsrivelse og uavhengighet. Hvorfor gi opp?

I det kurdiske samfunnet hagler det beskyldninger om rent forræderi. Den kurdiske presidenten, Masoud Barzani, kritiserer i en offisiell erklæring en gren av en ikke navngitt kurdisk bevegelse for å ofre Kirkuk. Alle kurdere vet at kritikken retter seg mot den rivaliserende bevegelsen PUK, som har nære forbindelser til Iran.

Kurdiske medier meldte natt til torsdag at PMU-militsen har trukket seg ut av flere byer, og at irakiske regjeringsstyrker kontrollerer dem alene.

Peshmerga-styrkene er tilbake i stillingene de hadde før 6. juni 2014, i følge NTB.

Kirkuk droppet

Beslutningen om å utrope en ny stat i den hittil selvstyrte kurdiske regionen lever stadig. Samtidig er kurdiske ambisjoner om å innlemme oljerike Kirkuk og andre byer i det etnisk og religiøst blandede grenselandet droppet etter press fra iranskstøttede irakiske styrker.

Det viser Trump «at iranerne ikke tar ham seriøst. De hørte talen og de trekker på skuldrene. Det er et slag i ansiktet på den amerikanske presidenten å utføre en slik aktivitet etter talen hans», sier Michael Pregent, mangeårig amerikansk etterretningsoffiser i Kurdistan til nyhetsbyrået Rudaw.

Iraks regjeringsleder Haidar al-Abadi inviterer til forhandlinger, men ikke om kurdisk frihet – kun om irakisk enhet.

Disse folkene flytter tilbake til hjemmene sine i Hawija i utkanten av Kirkuk, den 18. oktober 2017. Foto: Alaa al-Marjani / Reuters Scanpix

«Krav fra Iran»

Robert S. Ford, tidligere amerikansk toppdiplomat i Irak og Syria, skriver på Twitter at PUK splitter Kurdistan etter krav fra Iran. Han påpeker at det kan være et iransk krav at kurderne gir slipp på byer utenfor den offisielle kurdiske selvstyreregionen. Og han vurderer at det iranske presset også kan føre til at kurdernes sørlige Suleimania-provins bryter ut av den kurdiske regionen, i stedet for at Kurdistan bryter ut av Irak. Det vil være et drepende slag mot kurdisk enhet og drømmen om en ny stat.

Er dette Trumps ønske? Det harmonerer ikke med presidentens utfall mot den iranske revolusjonsgarden, som står bak presset på kurderne ved Kirkuk. På den andre siden har Trump ikke ønsket å blande seg inn i konflikten om kurdisk løsrivelse.

Fredag hørte arabiske regjeringer at Donald Trump ville legge nytt press på Iran. Men i Kirkuk har i stedet USA blitt utmanøvrert – av nettopp Iran.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Disse videregående skolene er mest populære i år

  2. Kriseplan for cupen er klar

  3. Fikk 15.000 i bot for promillekjøring på el-sparkesykkel

  4. Tidligere ordførers naust ble ikke politisk behandlet

  5. Oslo stenger fire nye utesteder etter koronabrudd

  6. Nå øker smitten i Italias suksessregion. Superspreder får skylden

  1. Irak
  2. Iran
  3. Kurdistan
  4. Folkeavstemning
  5. Sunni