Derfor er streik folkets viktigste våpen

De som bygget pyramidene i Egypt skal ha vært de første. Nå er det lærerne i Norge sin tur. Retten til å streike har endret historien, men er under press mange steder.

Misfornøyde lærere finnes både i Oslo og resten av landet for tiden. Foto: Aas, Erlend

  • Atle Andersen
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

I Brasil satte streikende T-baneansatte hele fotball-VM i fare for to uker siden. I Frankrike har flygeledere skapt kaos og fortvilelse denne uken. I Sør-Afrika kan 200.000 bli tatt ut i streik når metallindustrien streiker i neste uke. Og nå er det lærerne i Norge som er trøtte og leie av detaljstyring – og som skal streike fra 1. juli. For de fleste av oss er streiker en pest og en plage. Ifølge professor i historie ved Universitetet i Oslo, Knut Kjeldstadli, skal vi være svært takknemlige for at vi har dem.

Knut Kjeldstadli, professor i historie.

— Den styrken lønnsmottakere har, hviler på at vi kan trekke tilbake arbeidskraften vår, altså et etterspurt gode. Derfor kommer ikke streiker til å forsvinne før vi eventuelt skulle få et diktaturlignende styresett, sier Kjeldstadli til Aftenbladet. Les mer:

Les også

Lærere streiker mot skoleplikt

Les også

Streik og uvær fører til forsinkelser i flytrafikken

Les også

Ingen streik for 154 Exxon-ansatte

Les også

Tusenvis av ferierende sitter streikefast på flyplasser  

Historiske streiker

Historikeren fra Universitetet i Oslo forteller at den aller første streiken skal ha oppstått blant de som bygget pyramidene i Egypt for over 4000 år siden. I moderne tid oppstod streikekonseptet sammen med den industrielle revolusjonen på 1800-tallet – da fabrikkene og gruvene i Storbritannia var avhengig av store mengder arbeidskraft som var tilgjengelig på et arbeidsmarked. Britene var tidlig ute, men streik, eller arbeidsnedleggelse, kom raskt også til Norge.

— De moderne streikene i Norge kom etter 1870-tallet, sammen med en bølge av fagforeningsdannelser, sier Kjeldstadli.

Oslo Typografiske Forening var den første levedyktige fagforeningen, ble stiftet allerede i 1872 og er fortsatt virksom i dag.

— Streikeevnen henger tett sammen med organisasjonsgrad – altså andelen som er organisert i fagforeninger, og med andelen som har kollektive tariffavtaler. De står sterkt i Norden, sier Kjeldstadli, som forteller at mønsteret i Norge er at streikene ikke kommer så ofte, men at de ofte er omfattende. Det skyldes at partene, altså arbeiderne og arbeidsgiverne, representeres av landsomfattende organisasjoner og at over halve befolkningen som er lønnsmottakere er medlem av en fagforening.

— I Frankrike og andre land i sør er det mye lavere organisasjonsgrad, men likevel langt hyppigere streiker. Disse er ofte og mer kortvarige; de er nærmest geriljalignende, sier Kjeldstadli.

Rettigheter under press

Danmark, Sverige og særlig Island har noe høyere organisasjonsgrad enn Norge mens land i Sør-Europa altså ligger langt lavere. I Frankrike er den under ti prosent, mens både Tyskland, Portugal, Spania og Nederland ligger under 20 prosent.— I Norge og Norden har vi historisk hatt en klassestruktur uten en sterk overklasse slik som andre steder i Europa. Derfor har vi relativt egalitære samfunn uten store forskjeller, sier Kjeldstadli, som mener historien har vist at fagbevegelsen er blant de mest sivilisatoriske kreftene vi har hatt i landet.

Disse tingene er imidlertid ikke statiske, ifølge Kjeldstadli. I USA sto fagforeningene svært sterkt, mens de i dag er nærmest er ikke-eksisterende i privat sektor. Arbeidere i Tyskland har også fått en kraftig forverret situasjon de siste tiårene og er en påminnelse om hva som kan skje selv i velutviklede, moderne samfunn, mener Kjeldstadli.

— Arbeiderne i Tyskland står nå så juridisk svakt at de kan få sparken om de lader opp mobilen med arbeidsgiverens strøm. Dette er illustrerende for utviklingen, sier Kjeldstadli.

Han minner også om utviklingen i Sverige, hvor fagbevegelsen mistet en kvart million medlemmer da den borgerlige regjeringen ved at arbeidsløshetskassene ikke lenger skulle være tilknyttet fagforeningene. Høyre-partiet Moderaterna endret flere av ordningene som gjorde det lønnsomt å være fagorganisert – og gjorde det i praksis dyrere for de gruppene som hadde største risiko for å bli arbeidsledig. Rundt 250.000 har også forlatt fagforeningene.

— Jeg mener vi må se muligheten for denne utviklingen også i Norge, og jeg er redd vi ikke har den mentale og politiske beredskapen vi trenger for å stå imot dersom det skulle hende, sier Kjeldstadli.

Les mer:

Les også

  1. LO i Sverige sjokkert av Norge

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Ti videregående skoler på rødt nivå fra torsdag

  2. 106 grader øst: – En hyllest til mamma

  3. – De neste dagene vil fortelle oss om vi er på en topp eller ved starten av en stigning

  4. Barnehager og skoler i Stavanger settes på rødt tiltaksnivå – holder stengt onsdag

  5. «Tidenes kulturpolitiske skandale»

  6. Kjærviks samboer «fullstendig traumatisert» – drapssiktet sønn samtykker til fengsling