Slakteren Ratko Mladić dømt for folkemord

Ratko Mladić begynte å rope og gikk mer eller mindre berserk mens dommeren i Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia leste opp dommen mot ham. Han fikk livstidsdom for folkemord.

Publisert:

Det er svært stor interesse for domsavsigelsen mot den tidligere bosnisk-serbiske generalen. Foto: Peter Dejon / AP-foto Scanpix

Dommeren måtte avbryte opplesningen av dommen, og beordre Mladić ut av rettssalen. 74-åringen, som følte seg uvel og fikk konstatert høyt blodtrykk under den drøyt times lange opplesningen, forlangte at dommeren skulle gå direkte til dommen, noe dommeren ikke ville.

Det er ikke første gang den serbiske generalen er i klammeri med dommeren.

Les også

«Slakteren fra Bosnia» får sin dom 

Rettssaken til mannen som er anklaget for folkemord har pågått i årevis.

Han ble første framstilt for Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia 3. juni 2011. Da hadde han klart å holde seg skjult i 16 år.

Mladić var i godt humør da han ankom tribunalet i onsdag morgen. Foto: Peter Dejong / Reuters Scanpix

På tribunalets første dag oppdaget han en overlevende kvinne etter massakren i Srebrenica blant tilhørerne. Han stirret henne direkte i øynene og gjorde en bevegelse som lignet en kniv som skjærer over halsen.

Rettens formann, Alphons Orie, måtte den gang be den tiltalte om å holde seg for god for «upassende oppførsel», og avbrøt rettsmøtet. Opptrinnet har imidlertid ført til at Mladić igjen har høstet støtte fra sine tilhengere i det tidligere Jugoslavia.

Etter 530 rettsmøter har han fått sin dom. Aktor Alan Tieger har krevd livsvarig fengsel for blant annet to tilfeller av folkemord og fem tilfeller av forbrytelser mot menneskeheten.

Til å begynne med ønsket ikke Ratko Mladić å ta stilling til skyldspørsmålet, men allerede før tribunalet lukket retten for ett års tid siden hadde domstolen to ganger avvist Mladićs anmodninger om å droppe saken.

General fotografert i 1993. Foto: Petar Kujundzic / Reuters Scanpix

Helt eller skurk?

Dommen vil helt sikkert utløse en debatt blant bosniere og serbere. Bosnierne har nemlig utviklet en særlig skepsis til domstolen i Haag etter at denne avsa forholdsvis milde dommer over de bosniske serbernes øverste leder, Radovan Karadžić, som fikk 40 års fengsel, og frifinnelsen av Vojislav Šešelj, en av de mest høyrøstede serbiske nasjonalistene, som ble fullstendig frifunnet.

Helt fra dens opprettelse har mange serbere oppfattet domstolen som en stor urettferdighet fordi de mener bosnierne selv startet krigen, og at også bosniske militære begikk krigsforbrytelser. De jublet over frifinnelsen av Šešelj, som var løslatt på grunn av sykdom allerede før dommen ble avsagt. Siden den gang har han fått gjenoppbygget sitt høyreradikale parti, som fikk 23 seter i parlamentet i Beograd i fjorårets valg.

Sånn så han ut den 26. mai 2011, dagen han ble arrestert etter 16 år på flukt. Foto: Politika / Reuters Scanpix

Aktoratet har lagt ned krav om livstid i fengsel, og bevisføringen har også vært noe sterkere mot Mladić enn mot Karadžić. Retten har blant annet sett en video fra serbernes erobring av Srebrenica 11. juli 1995, hvor general Mladić selv var til stede. Også tidligere har det blitt avsagt harde dommer til andre serbiske offiserer som deltok i erobringen av Srebrenica, som FN hadde erklært en «sikker sone» og som derfor hadde tiltrukket seg mange tusen flyktende muslimske bosniere. Den nederlandske FN-styrken som sørget for å håndheve den sikre sonen ble nødt til å overgi seg, blant annet fordi den ikke fikk innvilget flystøtte.

I Mladićs fødeby, Bozinovici, har en gate blitt kalt opp etter ham. Nyhetsbyrået AP har nylig vært på besøk i byen, og her er mange innbyggere stolte over sitt bysbarn. Mange har bilder av Mladić i stua, og som i andre serbiske byer kan man kjøpe T-skjorter med et portrettbilde av Mladić.

Sukrija Meholjic overlevde Srebrenica-massakren og flyktet til Norge. Slik tolket han FNs ansvar for grusomheten.

Og slik tolker Sukrija Meholjic nå dommen mot den serbisk-bosniske hærsjefen Ratko Mladić.

Sarajevo og Srebrenica

De serbiske styrkene som Mladić var leder for hadde overtaket under det meste av krigen i Bosnia, som varte fra 1992 til 1995. Den bosniske ledelsen under president Alija Izetbegović hadde håpet at arvefølgekrigen mellom de jugoslaviske delstatene ikke ville spre seg til Bosnia, hvor muslimer, katolikker og ortodokse levde fredelig sammen og var gift på kryss og tvers av religiøse og etniske skillelinjer.

Krefter i delstatens serbiske befolkning ønsket imidlertid å fordrive både de muslimske bosnierne og de katolske kroatene, og gikk hensynsløst til verks for å oppnå dette. Ifølge krigsforbrytertribunalet kostet konflikten mellom 89.000 og 105.000 mennesker livet, og 2,1 millioner mennesker ble tvunget på flukt.

Få dager etter at han ble arrestert, protesterte mange i hjembyen hans Kalinovik i Bosnia-Herzegovina. Mange ser fortsatt på ham som en helt. Foto: Amel Emric / AP-foto Scanpix

De serbiske styrkene beleiret Sarajevo i 1425 dager. Det er den lengste kjente beleiringen i militær verdenshistorie. Under beleiringen ble det snappet opp radiokommunikasjon fra de beleirende styrkene, hvor man kunne høre Mladić beordre at bestemte bydeler ble beskutt, og at Mladić irettesatte offiserer som ikke bombet nok.

I tiden før erobringen av Srebrenica var serberne på defensiven. Etter interne stridigheter hadde kroatene og de muslimske bosnierne begynt å kjempe sammen, og var i ferd med å drive Mladić og hans styrker mot et nederlag. Derfor antar man at angrepet på Srebrenica og det etterfølgende massemordet hadde til hensikt å sørge for at krigens egentlige mål – utrenskingen av bosniske muslimer – ble fullbyrdet før krigen var over. Det er i hvert fall påtalemyndighetens påstand.

Gikk i skjul

Ratko Mladić forsvant straks da han ble tiltalt. Ved hjelp av sine venner i offiserskorpset og den serbiske etterretningstjenesten klarte han å holde seg skjult i 16 år. Man fikk tips om at han var sett på et stadion i Beograd, så plutselig et annet tips fra Moskva, og så plutselig et helt annet sted. Det kom ingen solide opplysninger, til tross for at det ble utlovet en dusør på 10 millioner amerikanske dollar, tilsvarende omtrent 84 millioner norske kroner i dagens kurs.

En av de mest bisarre scenene utspilte seg på skisportstedet som hadde blitt bygget til vinter-OL i 1984 i fjellene ved Sarajevo. Britiske offiserer som deltok i jakten på Mladić så plutselig den tidligere generalen kjøre ski ned alpinløypene med fire livvakter på slep. De valgte imidlertid ikke å gripe inn med det samme, ettersom de ikke var sikre på at de kunne stole på egne skiferdigheter og hanskes med Mladićs livvakter.

Det var først da EU gjorde det klart at Serbia ikke kunne søke om EU-medlemskap før Mladić ble fanget at saken utviklet seg. Da ble Mladić raskt funnet i en serbisk landsby og utlevert til Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia i Haag.

Her har Mladić forsøkt å opprettholde sitt image som en barsk type, men han lever til å få sin dom, i motsetning til serbernes øverste leder, Slobodan Milošević, som døde under rettssaken.

Aftenbladet/Politiken

Publisert: