Dramatisk økning av druknede i Middelhavet

På grunn av at migrantene har blitt tvunget til å ta den farligste veien over Middelhavet, har antallet omkomne fordoblet seg i forhold til samme periode i 2016.

Publisert: Publisert:

Denne gruppen med migranter fra det sørlige Afrika ankom Spania og Tarifa den 16. august. Foto: Marcos Moreno / AP-foto Scanpix

  • Michael Seidelin
iconDenne artikkelen er over to år gammel

I løpet av en enkelt dag, 15. august, reddet den spanske kystvakten 339 migranter i små joller på Middelhavet.

– Blant dem var 19 spedbarn, og vi ser i økende grad familier med spedbarn og mindreårige, sa en representant for den andalusiske kystvakten til lokale medier nær byen Tarifa, på den spanske siden av Gibraltarstredet.

Les også

EU vil stanse båtflyktningene militært

Mirakuløse redninger

Siden da har kystvakten daglig reddet migranter og flyktninger, og nesten hver gang er det snakk om mirakuløse redninger.

– Den korte avstanden over Gibraltarstredet betyr at menneskesmuglerne setter migrantene i nedslitte båter som bare har et minimum av drivstoff om bord, sier en representant for Røde Kors i Cádiz.

– Det kan gå helt galt i de kommende ukene og månedene, når været viser seg fra en helt annen side enn i dag.

Det bekrefter en rapport fra International Organization for Migration (IOM) som ble offentliggjort mandag.

5143 druknet i Middelhavet i 2016. Foto: Santi Palacios / AP-foto Scanpix

Dødelig rute

«Middelhavet utgjør fortsatt det store flertallet av døde som registreres på verdensplan. Siden 2014 har nesten 14.500 mennesker mistet livet i denne regionen. I 2016 var antallet omkomne og savnede 5.143. Det er det høyeste tallet siden 2000», heter det i rapporten fra IOM.

Ruta over det sentrale Middelhavet har utviklet seg til den dødeligste i hele verden. En av hver 49. migrant mistet livet på vei fra Libya til Italia i løpet av 2016, ifølge IOMs rapport.

Les også

– Jeg liker bare ikke å se folk drukne

Veien over Gibraltarstredet er langt kortere enn den sentrale ruta over Middelhavet. På grunn av dette, og på grunn av mishandlingen migrantene opplever i Libya og de delene av Tsjad og Niger som migrantene reiser gjennom, velger flere og flere av dem å følge Atlanterhavskysten nordover til Marokko, for så å forsøke å nå Spania derfra.

Her blir kystvakten og hjelpeorganisasjoner som Røde Kors og Caritas presset til det ytterste.

Mellom januar og juli i år kom 7.642 migranter og flyktninger over Middelhavet til Spania, mot 2.763 i samme periode i 2016. I august hadde antallet økt til 8.500, ifølge IOM.

«Hot spots» i krise

EU-landenes nye strategi går ut på å opprette såkalte «hot spots» i Niger og Tsjad, hvor migrantene skal ha mulighet til å møte representanter for EU-land med henblikk på å få avklart behandling av asylsøknad og oppholdstillatelse.

D

7. august klarte disse å komme seg til Malaga i Spania med livet i behold. Foto: Jon Nazca / Reuters Scanpix

et var temaet for et møte i Paris for tre uker siden, mellom president Emmanuel Macron og regjeringslederne for Italia, Tyskland, Spania, Niger og Tsjad, samt EU.

Ifølge franske kilder var det snakk om «innledende øvelser på en meget lang prosess».

Regjeringen i Niger hevder at den allerede stanser 80 prosent av migrantene som reiser gjennom landet, og generelt krever de afrikanske landene mer penger for å delta i samarbeidet enn hva EU har ventet.
En fransk diplomat peker også på et annet medvirkende problem:

– Hvorfor skal en ung mann fra Elfenbenskysten som vil arbeide i Frankrike eller Tyskland la seg registrere når han utmerket vet at han ikke har noen sjanse for å få innvilget asyl?

Aftenbladet/Politiken

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Kvinne skadet i arbeidsulykke i Sandnes

  2. 27 bilførere fikk fartsbot ved skole i Sandnes

  3. Dette stupebrettet ble bestemt fjernet for flere år siden. Først mandag kveld tok kommunen grep

  4. Må ta ned solcellepanelene på Eiganes

  5. Utbrytere kan avgjøre thrilleravstemning om bioteknologiloven

  6. Forbrukerrådet frykter uforståelig nettleie for folk

  1. Migrantkrisen i Europa
  2. EU