Svartelistede KrF-ere reagerer på at arbeidsløse risikerer 2000 kroner i bot

Fylkessekretæren ble stoppet på flyplassen i Wien. KrF-nestlederen ble svartelistet fra landet. Nå vil KrF igjen entre «Europas siste diktatur» - og få regjeringen i Norge til å ta tak i Hviterussland.

Bak fra venstre: Fylkessekretær Olav Eggebø Aanonsen i Rogaland KrF, Marie Ljones Brekke (Stavanger, vara til Stortinget) og stortingsrepresentant Geir Toskedal. Foran fra venstre: Volha Kavalkova (leder i Belarusian Christian Democracy, BCD, i Minsk) og KrF-nestleder Olaug Bollestad. Foto: Geir Søndeland

  • Geir Søndeland
    Geir Søndeland
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Tolken som Minsk-aktivisten Volha Kavalkova benytter seg av i dette intervjuet, kan ikke identifiseres.

Både tolken og Kavalkova, som leder Minsk-grenen av Belarusian Christian Democracy (BCD), regner med at regimet til Aleksandr Lukasjenko har fått med seg reisen til Norge i forbindelse med KrF-landsmøtet.

«Europas siste diktator» har styrt Hviterussland med jernhånd siden 1994.

Det har KrF, som har et tett samarbeid og vennskapsbånd til kristendemokratiske politikere, demokratiaktivister og menneskerettighetsforkjempere i landet siden 2008, merket godt.

KrF-nestleder Olaug Bollestad har vært svartelistet og har ikke hatt mulighet til å få innvilget visum.*

KrFU har flere ganger blitt rammet av innreisenekt eller tvangsretur. Tidligere KrFU-leder Emil André Erstad har blitt nektet innreise to ganger, sist i 2015.

I 2010 ble han arrestert på flyplassen i Minsk, erklært uønsket med et eget stempel i passet og utvist fra landet.

– Jeg vet ikke hvorfor jeg ble svartelistet, men det skyldes vel KrFU sine samarbeidspartnere og samarbeid med demokratiaktivister i Hviterussland, samt at regimet er redd for at vi driver med ting som bidrar til demokrati og menneskerettigheter, sier han.

* Fra og med 12. februar i år kan imidlertid norske borgere oppholde seg i landet, under visse forutsetninger. Blant annet må man ha en invitasjon fra en inviterende part i Hviterussland. Les mer om dette på regjeringen.no. Artikkelen ble oppdatert med disse opplysningene etter første publisering.

Stoppet i Wien

Olav Eggebø Aanonsen (KrF) har besøkt det menneskerettsfiendtlige regimet flere ganger. Fylkessekretærens foreløpig siste forsøk stoppet på flyplassen. I Wien i Østerrike i september 2010. Etter det har han prøvd å få visum, men blitt nektet.

– Det var veldig spesielt. Jeg hadde fått visum og mellomlandet i Wien på vei til Hviterussland. Så ble jeg ropt opp og fikk beskjed om at jeg ikke fikk være med flyet. Jeg krevde å få vite hvem som hadde sagt det. Svaret var at det var politiet og KGB i Minsk som hadde gitt den beskjeden, sier han.

– Der og da ble jeg satt litt ut, men etterpå tenker jeg at hvis Hviterussland ser på meg som en trussel, må jeg har gjort noe riktig, sier fylkessekretæren.

– Vi strever med å få folk i Norge til å bruke stemmeretten. Så ser vi hvilke konsekvenser det gir hvis feil person får komme til makta, sier han.

Her blir en kvinne anholdt av politiet i Minsk under en demonstrasjon 25. mars i år. Foto: Sergei Grits / TT / NTB Scanpix

Demonstranter ble anholdt og arrestert under en demonstrasjon 25. mars i år. Foto: Sergei Grits / TT / NTB Scanpix

Demonstrasjoner

I mars har det være flere demonstrasjoner mot Lukasjenko både i og utenfor hovedstaden Minsk.

Cirka 3000 mennesker demonstrerte 15. mars i Minsk. Da meldte nyhetsbyråer om 100 pågripelser siden protestene startet i februar, og at det var mange år siden hviterussere såpass tydelig hadde vist sin misnøye mot myndighetene.

Menneskerettighetsorganisasjonen Vyasna beskrev voldelige arrestasjoner utført av politimenn uten uniform som hentet mennesker ut av kollektivtransport og kastet dem inn i umarkerte biler, ifølge NTB.

Ledere fra den opposisjonelle sentrum-høyre koalisjonen Belarusian Christian Democracy, United Civic Party og For Freedom Movement ble arrestert.

Politiet blokkerte en gate i hovedstaten Minsk under demonstrasjonene 25. mars i år. Foto: Sergei Grits / TT / NTB Scanpix

Kavalkova ble arrestert etter en demonstrasjon 10. mars og sluppet fri sju dager senere. BCD-lederen i Minsk opplyser at om lag 150 personer ble plassert i fengsel etter demonstrasjonen. Hun leder også en kristendemokratisk bevegelse.

Tolken forklarer at Kavalkova ble arrestert av sivilkledde personer som ikke ville fortelle hvem de var:

– Olga kjente til sine rettigheter og ba om grunnlaget for arrestasjonen. Da tok de hendene i armene og kastet henne inn i en bil, slik at hun ble slått i hodet. Det er dessverre helt normalt at kidnappinger skje. Seks av dem vi kaller våre savnede politikere, forsvant rundt 1999 og 2000. De er fortsatt savnet. Lukasjenko kan både drepe og bortføre politikere, sier tolken.

– Myndighetene vil skremme folk for å få protestene til å stoppe, sier Kavalkova.

– Hva risikerer dere når dere er her og snakker med journalister?

– Vi risikerer mer hvis vi ikke snakker, sier Kavalkova, som ble løslatt etter syv dager i fengsel.

Slik kunne hun delta i nye demonstrasjoner 25. mars (se egen video).

Arbeidsledige må skatte

Demonstrasjonene i år har blant annet handlet om at personer som er arbeidsledige i mer enn et halvt år, risikerer over 2000 kroner i skatt.

Lukasjenko har delvis kommet demonstrasjonene på «antiparasitt-loven» imøte.

– Ifølge myndighetene har 40.000 innbyggere betalt skatten. Nå, etter protestene, sier myndighetene at det vil bli endringer, at ordningen er suspendert, at det skal diskuteres i parlamentet og at noen grupper skal skånes fra å måtte betale. Men mest sannsynlig kommer ordningen tilbake, sier Volha Kavalkova.

– Viser ikke det at arbeidet og protestene har en effekt?

– Det hadde neppe skjedd uten demonstrasjonene og koallisjonen som giret opp protestene, sier tolken.

– Myndighetene ignorerte 70.000 underskrifter. Så, i februar, tok folk til gatene, sier Kavalkova.

– Du risikerer fengsel for å gjøre dette. Hvorfor gjør du det da?

– Vi må støtte folket og stå ved dem som trenger det mest. Når du kjemper for demokratiet, vil du både ta ansvar og risikoen for å havne i fengsel, sier Kavalkova.

– Hva kan den norske regjeringen gjøre?

– For det første vise solidaritet. Dernest få ut informasjon om dette. Rent politisk prøver vi alltid å vise til at samarbeid med regimet bare kan være mulig hvis demokratiske, sivile organisasjoner kan være en del av det. Hvis ikke ses det på som støtte til regimet, sier hun.

Utenriksminister Børge Brende (H). Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

Norge har kritisert bruk av dødsstraff

Stavanger KrFs Marie Ljones Brekke utfordret i forrige måned Børge Brende (H) og ba utenriksministeren svare på om han ville sikre at Hviterussland respekterer grunnleggende menneskerettigheter.

– Regjeringen har med voksende uro fulgt hviterussiske myndigheters håndtering av den senere tids demonstrasjoner. Dette gjelder ikke minst arrestasjonene av blant andre journalister og opposisjonspolitikere. Jeg har gitt offentlig uttrykk for min bekymring og for at de arresterte må løslates. Jeg har også understreket at forsamlingsfriheten må respekteres, og at bruk av vold mot fredelige demonstranter er uakseptabelt, svarte Brende, som også viste til visse oppmuntrende utviklingstrekk.

– Disse utviklingstrekkene skapte grunnlaget for at EU og Norge i 2016 kunne oppheve mesteparten av sine restriktive tiltak overfor landet. Dette ble gjort for å oppmuntre til ytterligere skritt i riktig retning, sa Brende.

Han har formidlet til regimet at fordypet samarbeid ikke er mulig hvis ikke Hviterussland viser vilje til å respektere grunnleggende menneskerettigheter og prinsipper knyttet til demokrati og rettsstat. Norge har også kritisert landets bruk av dødsstraff.

– Vi ønsker å se Hviterussland fullt integrert i Europa som et fritt og demokratisk samfunn, men veien dit synes lang, sa Brende.

– Norge har gjennom mange år støttet krefter i Hviterussland som arbeider for å fremme demokrati og styrke respekten for menneskerettighetene, og har også støttet disse økonomisk. Siden hviterussisk lovgivning nå har umuliggjort direkte støtte til slike aktører internt i landet, har Norges bidrag i senere år gått via internasjonale organisasjoner, sa han.

Geir Toskedal (KrF) drar i mai til Hviterussland. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

– Horribelt og vanvittig

– Det er et horribelt og vanvittig system i Hviterussland, sier Bollestad.

– Da jeg ble fylkesleder i Rogaland, så jeg en verden jeg ikke trodde fantes. Det var sterke inntrykk. Alle visste at vi kom da vi dro til Hviterussland. Politi. Sikkerhetsfolk. Vi møtte et folk som ville bygge et demokrati, men ble hindret i å gjøre det. Jeg er derfor stolt av initiativet fra Rogaland KrF, gavene som blir gitt og tiden og engasjementet som legges ned i dette, sier hun.

Geir Toskedal planlegger et besøk i mai. Han minnes et besøk da de hadde «illegale» møter i kjellerrom.

– KGB prøvde å finne ut hvor vi var. Det var veldig spesielt, sier han.

Publisert:
  1. Minsk
  2. Hviterussland
  3. Børge Brende
  4. Geir Toskedal
  5. Olaug Bollestad

Mest lest akkurat nå

  1. 47 nye koronasmittede i de fire kommunene på Nord-Jæren

  2. «Klovnen er borte»

  3. Per Inge Torkelsen er død

  4. Hvordan kommer du til å huske Per Inge Torkelsen?

  5. Her kan du feire sankthans – i deilig sommervær: - Det kan neppe bli så mye bedre

  6. FULL OVERSIKT: Oppda­terte tall for smittede og døde – sjekk din kommune