Frankrike frykter fremmedkrigere rekrutteres i franske fengsler

PARIS: Frankrike forhandler med Irak om domfellelse av franske fremmedkrigere i Irak. Situasjonen i området tilsier imidlertid at de må hentes hjem før det er for sent, mener en fransk antiterrordommer.

IS inntok den irakiske byen Mosul i 2014.
  • Michael Seidelin
    Aftenbladet/Politiken
Publisert: Publisert:

Offisielle rapporter og utsagn fra fengselsansatte og flere franske imamer taler et tydelig språk: Fengslede terrorister og hjemvendte fremmedkrigere radikaliserer unge kriminelle i storbyene når de i celler og på offentlige områder forteller om sine opplevelser i krig og om nødvendigheten av å kjempe mot «de vantro».

– Fengslene er i dag den beste rekrutteringsanstalten for islamister, og derfor vil det være katastrofalt om herdede jihadister med erfaring fra Syria og Irak kommer hjem, sier en kilde i en av fengselsbetjentenes fagforeninger.

Han ønsker å være anonym, til tross for at han er på helt samme linje som den franske regjeringen.

I forrige uke forhandlet Frankrikes utenriksminister, Jean-Yves Le Drian, med den irakiske regjeringen om en utlevering av franske fremmedkrigere som inntil nå har vært fengslet i improviserte fengsler og interneringsleirer i de kurdiske områdene i Syria, hvor Tyrkia nå har innledet en offensiv.

– Når det gjelder franske jihadister som har kjempet i Irak, og som ifølge irakerne skal rettsforfølges av dem, så har vi på høyeste nivå (…) besluttet at vi sammen vil undersøke muligheten for et juridisk, men også teknisk, humanitært og forvaringsmessig samarbeid, sa den franske utenriksministeren til blant annet avisa Le Parisien.

IS-krigere på grensen mellom Irak og Syria i 2014.

Terrordommer: – De må hjem

Med flere rapporter om rømninger fra leirene i det nordlige Syria blir spørsmålet om overføring av terrorister til Irak særlig påtrengende.

Ifølge Politikens kilder opplyser imidlertid den kurdiske «utenriksministeren» Abdulkarim Omar, om at det ikke er noen forhandlinger i gang med hverken Frankrike eller Tyskland om å hente statsborgere ut, og Irak stiller flere krav for å overta franske fanger.

På denne bakgrunnen advarer den franske undersøkelsesdommeren David de Pas, som koordinerer den franske påtalemyndigheten for terrorsaker i Paris, mot den franske regjeringens politikk i et intervju med nyhetsbyrået AFP fredag i forrige uke.

– Den geopolitiske ustabiliteten i området og usikkerheten omkring det som er igjen av kurdiske leirer gir grunn til bekymring. På den ene siden risikerer vi en ukontrollert migrasjon av jihadister mot Europa med risiko for attentater begått av sterkt ideologiserte personer, og på den andre siden reetableringen av uvanlig veltrente og besluttsomme terrorgrupper i området, sier dommeren.

David de Pas frykter at unge franskmenn igjen vil la seg radikalisere av disse gruppene i det skjulte, og hans konklusjon er derfor den motsatte av regjeringens:

– Vi behøver politisk vilje til å hente dem hjem.

For regjeringen er oppgaven enkel: Så få franske fremmedkrigere som mulig skal for retten og fengsles i Frankrike.

I alt regner man med at omtrent 500 franske fremmedkrigere og barn av disse befinner seg i fengsler og leirer i Syria og Irak. 300 er mindreårige, og av de 200 voksne vurderer myndighetene at omtrent 60 er å regne som veldig farlige.

De har deltatt i krigshandlinger i Syria, og her oppstår det største problemet for den franske regjeringen.

Under utenriksminister Jean-Yves Le Drians besøk i Irak i forrige uke sa Iraks utenriksminister, Mohamed Ali Alhakim, at Irak kun vil stille fremmedkrigere for retten dersom de har kjempet i Irak.

IS inntok den irakiske byen Mosul i 2014.

Fanger er gull verdt

Situasjonen er imidlertid vanskelig, og det blir også vanskelig å vurdere om de franske fremmedkrigerne har kjempet både i Irak og i Syria.

Irak har allerede dømt 14 franske fremmedkrigere for tilhørighet til terrorbevegelsen IS. For rundt to år siden ble de overført fra Syria til Irak, hvor irakiske domstoler vurderte seg kompetente til å ta sakene med henvisning til at franskmennene på et tidspunkt hadde befunnet seg på irakisk territorium.

Elleve av dem ble dømt til døden, mens de tre øvrige, hvorav to kvinner, ble dømt til livsvarig fengsel.

Flere av de dømtes franske advokater hevdet senere at deres klienter hadde blitt gjenstand for lemfeldig rettergang. For eksempel fikk de tiltalte kun få minutter til å redegjøre for sin situasjon.

Ifølge fransk lov har både Syria og Irak rett til å rettsforfølge franske statsborgere som er mistenkt for terrorisme på deres territorium, fastslo den tidligere sjefen for den særlige terrordomstolen, François Molins, i fjor.

Muligheten for å opprette en internasjonal domstol, som blant annet ble drøftet i Paris i juli i år, ser ikke lenger ut til å være et alternativ.

I tillegg har man noen etiske og juridiske problemer.

– Frankrike kan ikke overlate rettsforfølgelsen av franske borgere til et land som håndhever dødsstraff, sier Patrick Baudouin, æresformann i Den internasjonale menneskerettsforeningen, til magasinet l’Express.

Dessuten er det flere eksperter som reiser spørsmålet om prisen Irak eventuelt vil kreve for å overta fangene.

– Vi har betalt en høy pris for disse dommene. Vi har gitt irakerne avansert militært materiell, sier Midtøsten-ekspert Fabrice Balanche til l‘Express.

I tillegg til det militære materiellet har det også blitt overført penger til Irak. Ifølge avisa Le Figaro har Irak krevd 900.000 euro for hver utenlandske jihadist som har blitt dømt til døden i Irak, og det dobbelte for å dømme en fange til livsvarig fengsel.

AFTENBLADET/POLITIKEN

Publisert:
  1. Fremmedkrigere
  2. Den islamske staten (IS)
  3. Syria
  4. Irak
  5. Frankrike

Mest lest

  1. – Hvis man kan holde seg innendørs frem til søndag formiddag er det best

  2. Ståle Kyllingstad tar nytt grep, nå i fabrikken på Jæren som blant annet laget utemøbler for New York

  3. Slik «ranet» Kina et av verdens fattigste land

  4. Tørrkoking førte til utrykning på Våland