Verdens «glemte» kriser

Det er ikke alltid lett å få oppmerksomhet rundt alle krisene som ikke direkte angår de vestlige landene. Det er i hvert fall Leger Uten Grensers inntrykk etter 2021.

Den libanesiske økonomien har brutt sammen. Millioner er styrtet ut i fattigdom. Landets innbyggere demonstrerer mot regjeringen.
  • Katrine Roved Høj
    Aftenbladet/Politiken
Publisert: Publisert:

I år som i fjor forsøker hjelpeorganisasjonen Leger Uten Grenser å stille skarpt på krisene verden har «glemt» i året som er gått. Det er ikke noen kritikk, sier de. Det er mer en «vennlig påminnelse» om alt det som man ikke får plass til i det vestlige mediebildet: Konflikter, sykdommer og kriger, som i år har måttet vike i ekstra omfang til fordel for smittetall, storpolitiske konflikter, uttrekningen fra Afghanistan og sjokkerende naturkatastrofer i den vestlige verden.
Og de skal man selvfølgelig ha plass til. Men hva med sakene som ikke rekker opp til overskriftene, og som pandemien har gjort verre?
Leger Uten Grenser har listet opp ti kriser, basert på hvilke kriser organisasjonen mener har vært oversett blant folk flest og i mediene. Deretter har det danske analysebyrået Voxmeter spurt hvilke av disse krisene folk kjenner til. Resultatet viser at det er særlig fem kriser som folk enten har glemt, eller ikke vet særlig mye om.
Det dreier seg om diabetes i utviklingslandene, borgerkrigen i DR Kongo, Libanons økonomiske krise etter kjempeeksplosjonen i Beirut i august 2020, hjernehinnebetennelse i Afrika og borgerkrigen i Burkina Faso.
Malin Palmér, direktør i den danske avdelingen av Leger Uten Grenser, forteller oss hvorfor hun tror at disse har gått i glemmeboka. Men først understreker hun at det ikke er en kritikk av mediene, men mer en påminnelse til alle om at vi har en tendens til å kun fokusere på «nære» saker.
– Vi må prate om de tingene som er vanskelige å plassere i et mediebilde fordi det er komplekst eller foregår langt unna oss. Det må vi alle sammen bli bedre til. Og det er vanskelig, sier hun.

Blikk på det nære

Selv om koronapandemien har tatt mest plass i mediebildet både i år og i fjor, var krisene oversett også før pandemien, mener Malin Palmér. Hjelpeorganisasjonen opplever at katastrofene som foregår utenfor vårt synsfelt som oftest også er utenfor våre tanker.
– Det skal helst være noe man kan relatere seg til på hjemmebane før det kan snakkes effektivt om det, sier hun.
Palmér nevner imidlertid at strømmen av korona-nyheter ikke har gjort det lettere å få konfliktene på dagsorden.
Men hvorfor skal vi bekymre oss om for eksempel borgerkrigen i Burkina Faso eller diabetes i utviklingslandene?
– Men det må vi, fordi disse krisene tar mange liv. Det går kun én vei – den galne veien. Og sånn er det dessverre for mange av verdens kriser, sier Malin Palmér, og understreker at de nettopp derfor har behov for medieomtale.

En halv milliard mennesker er diabetesofre.

1. Diabetes i fattige land

Den første og «mest glemte» krisen handler om diabetes i utviklingslandene. Tall fra International Diabetes Federation viser at en halv milliard mennesker lever med diabetes. Tre av fire av disse bor i den fattigere delen av verden. Og halvparten av dem som har behov for insulin, får ikke tak i det.
Tre legemiddelprodusenter sitter på 99 prosent av insulinmarkedet. En av disse er danske Novo Nordisk. Det smale tilbudet fører til høyere priser, forklarer Palmér, og tilføyer at det ikke blir bedre av at folk med diabetes også er mer utsatte for alvorlig sykdom om de blir smittet med koronavirus.
– Vi må ha en samtale om prisen på insulin. Altfor mange lever med sykdommen uten å kunne få adgang til medisin, fordi det er for dyrt, sier hun.

Malin Palmér mener at vi på den måten kan peke krisen innad og se den som nærere oss i den vestlige verden.

Barn i Øst-Darfur registrerer seg for å bli vaksinert mot hjernehinnebetennelse.

2. Hjernehinnebetennelse i Afrika

Nummer to på lista er den smittsomme hjernehinnebetennelsen – også kalt meningitts – som lenge har herjet sør for Sahara. Særlig i det såkalte «meningittisbeltet» som strekker seg fra Senegal i vest til Etiopia i øst. I 2019 var det 2,5 millioner tilfeller, og 250 000 døde samme år. I noen tilfeller kan sykdommen drepe i løpet av bare noen timer. Og selv ved hurtig behandling kan døvhet, epilepsi og hjerneskader være blant følgene.
Når Malin Palmér skal svare på hvorfor vi skal bekymre oss om det, trekker hun en tydelig kobling til håndteringen av koronapandemien.
– Vi snakker om smittetall og antall døde hele tiden. Her har vi noe som smitter helt enormt mange, men som vi overhodet ikke har fokus på, selv om en kvart million dør av det hvert år, sier hun.
Det mener hun gir anledning til en samtale om hvordan vi som verdenssamfunn håndterer forskjellige sykdommer.

Folk i Ouagadougou tok til gatene for å demonstrere etter det dødelige angrepet som tok livet av 130 personer i november.

3. Millionflukt fra krig

Og så er det borgerkrigen i Burkina Faso. Over 1,4 millioner mennesker har blitt tvunget på flukt, og situasjonen betegnes som verdens raskest eskalerende krise. Helsevesenet er i ferd med å kollapse, og befolkningen er sterkt underernært.
Konflikten strekker seg også til nabolandene Mali, Niger og Tsjad. I juni i år opplevde Burkina Faso også det mest dødbringende angrepet i nyere historie, hvor militante opprørere drepte over 130 mennesker.

Soldater fra hæren i DR Kongo tar en pust i bakken fra kampene mot opprørerne.

4. Den endeløse borgerkrigen

Afrikas nest største land, Den demokratiske republikken Kongo – eller DR Kongo, som ikke må forveksles med nabolandet Kongo-Brazzaville – har vært i en vedvarende konflikt siden 1960-tallet. Den ene humanitære katastrofen har avløste den andre. Væpnede grupper kjemper fortsatt om diamanter, gull og mineraler til å putte i verdens mobiltelefoner, mens landet kjemper mot meslinger, kolera og følgene av fjorårets 10. og 11. utbrudd av ebola. FN anslår at krigen har gjort nesten 30 millioner mennesker avhengige av matvarehjelp.
Konfliktene er imidlertid langt fra nye. Derfor har det oppstått en slags donortretthet. I 2020 donerte verdens land kun en tredjedel av det beløpet FN hadde bedt om for å kunne yte tilstrekkelig bistand i krisen i DR Kongo. Malin Palmér forstår godt at man kan gå litt lei, og at krisen kan virke «uløselig».
– Det er ekstremt komplekse konflikter å sette seg inn i. Og dermed også vanskelige å kommunisere ut og gjøre nære for folk flest. Det er endeløse borgerkriger som har pågått i så mange år. Derfor får de ikke lenger den mediedekningen de fortsatt behøver. Det kunne kanskje hjulpet til å løse dem, sier hun.

Halvparten av befolkningen i Libanon lever nå i ekstrem fattigdom.

5. Libanons økonomiske krise

Når det kommer til den økonomiske krisen i Libanon, mener Palmér at mediene har lagt krisen på hylla altfor raskt.
Etter eksplosjonen i Beirut i august 2020 har landet beveget seg inn i en av «verdens verste økonomiske kriser». Halvparten av befolkningen lever i ekstrem fattigdom, og en drivstoffkrise har ført til at helsevesenet mer eller mindre ligger med brukket rygg.

På toppen av det hele har landet også tatt imot et enormt antall flyktninger, forklarer Malin Palmér.
– Libanon bærer en virkelig stor byrde av flyktningkrisen, og det er en byrde de slett ikke er i stand til å håndtere. Landet har rundt sju millioner innbyggere og har tatt inn 1,5 millioner flyktninger, sier hun, og understreker at mediene bør sette et større fokus på situasjonen i landet.

Publisert:
  1. Koronaviruset
  2. Leger Uten Grenser
  3. Libanon
  4. Burkina Faso

Mest lest akkurat nå

  1. Nytt koronadødsfall på SUS

  2. Lastebil i ferd med å miste lasten ved flyplassen - må ha hjelp av kranbil

  3. Viking-trener får ny jobb

  4. Advarer om falske teppeselgere i Stavanger

  5. Mobil bak rattet: Nå kan boten bli enda høyere

  6. I kveld kan snøen komme