Trumps gode idé

KOMMENTAR: Enda en gang gjorde Donald Trump seg til latter, da han bekreftet at USA ville kjøpe Grønland av Danmark. Men egentlig er det en riktig god idé.

Publisert: Publisert:

  1. Leserne mener

Et drygt år før presidentvalget er Donald Trumps popularitet synkende. Den offentlige økonomien er ikke mye å skryte av og budsjettunderskuddet er i ferd med å bikke én billion dollar. I tillegg har presidenten greid å vende jødene mot seg, han har fornærmet det danske folk, samt 56.000 grønlendere, og torsdag gikk han tilbake på onsdagens løfte om å senke skattene som han på grunn av budsjettunderskuddet ikke har råd til. Alt dette, i løpet av én arbeidsuke i Det ovale kontor.

Folk er blitt stemplet som rablende gale for mindre.

På en måte begynte presidentens dårlige uke forrige torsdag, da han skjelte ut en velger under et folkemøte for å være overvektig. «Du må ta deg sammen og begynne å trene», ropte presidenten fra talerstolen, før han ba sikkerhetsvaktene kaste den korpulente Trump-tilhengeren på dør.

Det er likevel forsøket på å kjøpe Grønland som har satt folk over hele verden til å trekke presidentens mentale helse i tvil, noe jeg finner rart, fordi det er det mest fornuftige han har putlet med i det siste.

Grønlandskjøpet

Trump leste seg muligens inn i en historisk sammenheng han ikke hører hjemme i, da han grublet over grønlandskjøpet. USA har jo kjøpt land før. Thomas Jeffersons Louisianna-kjøp i 1803 økte USAs areal med 30 prosent. Bakgrunnen for kjøpet var et tilbud fra en hardt presset Napoléon Bonaparte som trengte penger til krigføring mot britene på den ene siden, og som nok øynet et visst potensial i at USA kunne bli en stormakt som ville svekke Storbritannias verdensherredømme på den andre siden.

I 1867 ervervet USA Alaska fra Russland. Også den gang var det selgeren som oppsøkte kjøperen. I likhet med Frankrike 64 år tidligere, behøvde russerne penger til å føre krig mot Storbritannia. Nå er heldigvis tiden forbi for siviliserte stater til å slåss eller kjøpslå om areal, men vi må ikke glemme at Grønland har en geopolitisk relevans.

Grønland er et frossent skattkammer, men det må være grønlendernes eget skattkammer.

Polarområdene er strategisk viktige. Fra Thule-basen på Grønland overvåker amerikanerne rakettoppskytinger langt inne i Russland. Under innlandsisen skjuler det seg rike mineralforekomster av blant annet uran og kull, og hvis issmeltingen øker, vil nye handelsruter gjennom hittil ufarbare områder åpne seg.

Grønland er et frossent skattkammer, men det må være grønlendernes eget skattkammer.

Fra ultima thule til verdens navle

Fra å være ultima thule, er Arktis på vei til å nærme seg verdens navle. Polarområdene har gått fra å være på et geopolitisk frysepunkt, til å bli en het potet. Amerikanerne er ikke alene om å ha oppdaget dette. Du skal være voldsomt naiv for å tro at nordmennene og russerne holder seg med en relativt kostbar tilværelse på Svalbard bare for å grave etter kull i 2019. De siste årene er imidlertid en ny spiller kommet på den islagte banen.

Kineserne har fridd til danskene og grønlenderne mer enn én gang for å få bygge ut infrastruktur på Grønland. I likhet med Trump er de møtt med en kald skulder, men Beijings tilnærming til Nuuk og København har tydeligvis ikke gått Det hvite hus forbi.

Washingtons problem er at Trumps hodeløse tilnærming til situasjonen kan føre til at Danmark søker bort fra USA og nærmere Brussel. Et egosentrisk og forvorpent USA kan gjøre Europa «great again».

Amerikanernes problem er presidentens retorikk, stil og oppførsel. Den bøllete måten han går fram på er sjokkerende, og så blir fallet dypt når avvisningen kommer. En mann som tror land og territorier er varer som kan kjøpes og selges, og som åpenbart mangler innsikt i hvordan verden virker, er ikke egnet til å være statsleder, spesielt ikke i verdens eneste reelle supermakt.

Publisert: