Forskjellen på fattig og rik øker sterkt i Tyskland

De økende sosiale forskjellene er en sjanse for sosialdemokratenes nyvalgte kanslerkandidat, Martin Schulz, som vil bruke nettopp dette temaet for å slå Angela Merkel i valgkampen. En tysk økonom advarer imidlertid om at Tyskland ligner Trumps USA.

Fattige mennesker venter i kø utenfor et suppekjøkken i Køln, Tyskland. Bildet er tatt 1. november 2016. Foto: Martin Meissner / TT / NTB Scanpix

  • Erik Jensen
Publisert: Publisert:

Berlin: Tross transatlantiske trefninger med den nye amerikanske presidenten, et stort inntog av flyktninger, terrortrusselen og store problemer innad i EU, har tyskerne det stort sett godt. Inntektene øker, arbeidsledigheten faller, det er overskudd i statskassen, og selv eldre mennesker har blitt ettertraktet på arbeidsmarkedet. Det er bare ett problem: under det man kaller «det tyske mirakelet» truer en raskt økende sosial ulikhet.

Stagnert lønn

– I løpet av de siste 25 årene har hele 40 prosent av tyskerne ikke opplevd noen økning i reallønn. De må arbeide hardere og hardere bare for å bevare den inntekten de har. Disse menneskene er veldig bekymret for fremtiden, og kan falle rett i armene til populistiske partier. For økonomien er det også et stort problem, for den sosiale ulikheten bremser veksten, sier direktøren for det anerkjente DIW, Det tyske instituttet for økonomisk forskning i Berlin, Marcel Fratzscher. Han er også professor i økonomi ved Humboldt-universitetet, og han er dypt bekymret for den økende forskjellen mellom fattig og rik i Tyskland.

Marcel Fratzscher på kontoret sitt i Deutsches Institut fuer Wirtschaftsforschung, DIW. Foto: Hermann Bredehorst / Polaris Images

Derfor er han glad for at den nyvalgte statsministerkandidaten for sosialdemokratene i høstens valg, Martin Schulz, har satt nettopp sosial urettferdighet som sitt hovedtema i valgkampen.

Skal premieres

– Det er viktig for meg at de hardtarbeidende menneskene i dette landet – de som holder seg til regelverket, som passer på sine barn og ofte også sine aldrende foreldre, og som noen ganger har vansker med å få endene til å møtes selv med to inntekter – blir fokus for vår politikk, sa Martin Schulz da ledelsen i det sosialdemokratiske partiet SPD søndag offisielt innsatte ham som partileder og kanslerkandidat i Berlin.

En gammel tigger ber om småpenger på en kafé i Düsseldorf i Tyskland. Dette er blitt et vanlig syn i mange europeiske byer. Foto: Martin Meissner / Ap-foto - Scanpix

Statsviteren Konstantin Vössing fra Berlin mener at oppgjøret med den økende ulikheten ikke bare er nødvendig ut fra et økonomisk perspektiv, men også et logisk og sjanseskapende tema for Martin Schulz og SPD.

– Det er nøyaktig det kortet sosialdemokratene må bruke for å få velgerne tilbake fra populistiske partier som Alternative für Deutschland, som har klart å sanke mange misfornøyde SPD-velgere. Det er ikke mange andre partier som reelt ivaretar sin interesse, og det Martin Schulz allerede har presentert med stor selvtillit og kraftig kommunikasjon er klassisk sosialdemokratisk politikk, mener Konstantin Vössing.

En stor utfordring

Denne uken offentliggjør Det tyske instituttet for økonomisk forskning en ny rapport som viser alvoret i den økende sosiale ulikheten. Siden 1991 har inntekten i tyske husstander økt med gjennomsnittlig 12 prosent. For de rikeste 10 prosentene av befolkningen har imidlertid inntekten økt med 27 prosent, mens den for de 10 fattigste prosentene kun har økt med åtte prosent – altså betraktelig lavere enn gjennomsnittet.

Gjelden er stor hos de fattigste i Tyskland. 4,17 millioner mennesker lever under fattigdomsgrensa, og antallet øker. I alt er 5,6 prosent av den tyske befolkningen å betrakte som fattige, og en femtedel av befolkningen står i fare for å falle i samme kategori, viser undersøkelsen.

Martin Schulz snakker til partivenner i SPD på en møte i Berlin denne uken. Foto: Hannibal Hanschke / Reuters Scanpix

Lett å overse

– Sosial ulikhet er en av de største utfordringene for Tyskland. Fordi det på mange parametere går så godt for landet er det en tilbøyelighet til å overse det faktumet. Men det er ikke bra at Tyskland er det landet i Eurosonen hvor forskjellen på den private formuen er størst. Hvis man ser på en lavt utdannet tysk familie med to lave inntekter er det veldig dårlige odds for at barna får gode utdannelser og klatrer på den sosiale stigen, poengterer Marcel Fratzscher.

Utover det innlysende hinderet for den tyske økonomien ved at en så stor del av befolkningen tjener lite og har meget lavt privat forbruk, ser han også store politiske farer ved utviklingen.

– Disse menneskene, som rettmessig føler at de arbeider hardt, har vansker med å få deres privatøkonomi til å gå opp. Ofte har de i perioder bruk for ytelser fra det offentlige. Og rent politisk flytter deres bekymring for fremtiden og deres barns manglende muligheter dem ofte i retning av høyrepopulistiske holdninger og partier som tilbyr enkle løsninger uten innhold, mener Fratzscher.

Sterkt i øst

Det er særlig i de tyske delstatene som hørte til det tidligere Øst-Tyskland at partiet Alternative für Deutschland (AfD) står sterkt. Og Marcel Fratzscher ser klare paralleller til utviklingen i USA.
– Det er regioner i Tyskland hvor den økonomiske utviklingen går veldig langsomt eller helt i stå, og hvor arbeidsledigheten er høyest og perspektivene for befolkningen minst. Det er her, i det tidligere Øst-Tyskland, at AfD har flest tilhengere, mens partiet ikke tiltrekker i noen stor grad i rike delstater som Hessen og Baden-Württemberg. Man kan dra en klar sammenligning til det såkalte «rustbeltet» i USA, hvor Donald Trump vant stort mens han sto svakere i de rike områdene langs kystene, mener Marcel Fratzscher.

Trump vil straffe Tyskland

Nettopp USA med nyinnsatte Donald Trump ved roret er en annen alvorlig trussel mot tysk politikk og økonomi. Trump har flere ganger har uttalt seg kritisk til Tyskland.

Senest har han i flere intervjuer truet med å innføre en straffeavgift på 30–35 prosent på import av tyske bilmerker som BMW dersom konsernet gjør alvor av sine planer om å etablere en fabrikk i Mexico.

– Tyskland rammes hardt av truslene fra USA om proteksjonisme og straffeavgifter fordi vår økonomi i usedvanlig høy grad er basert på eksport. Nesten annenhver jobb i Tyskland er basert på eksport, og i tillegg har vi mange investeringer i utlandet. Jeg er imidlertid optimistisk på vegne av den tyske eksporten – med mindre proteksjonismen gjennomføres meget strengt – og mener at en handelskrig og proteksjonisme aller mest vil ramme amerikanerne, sier Marcel Fratzscher.

Rammer USA mest?

– Hvordan det?
– En straffesats på tyske biler som BMW vil for eksempel bety at amerikanske bilforhandlere tjener mindre. Det vil skade BMW, men det vil også skade USA. På lengre sikt vil det bety at de store bilprodusentene ikke vil ha fabrikker i USA. De vil heller satse på for eksempel Asia, som også er et langt viktigere marked for den tyske bilindustrien enn USA er. Det gir færre arbeidsplasser og mindre vekst i USA. Proteksjonisme og handelskriger innebærer tap for alle parter, og derfor håper jeg at Trump gir opp den planen, sier Marcel Fratzscher.

Mer forent Europa

Etter hans mening er det kun et Europa som er mer forent enn tilfellet er nå som kan trosse USAs populisme og proteksjonisme.

– Europa blir nødt til å si ifra om alle disse tingene, men dersom det skal ha en effekt, er det også nødvendig at EU gjennomfører en rekke viktige reformer – for eksempel reformere bankunionen og innsette en felles «finansminister» som kan hjelpe land som er i krise. Trump påstår jo at Tyskland utnytter EU til egen fordel. Det er et sterkt utsagn, men sannheten er jo at et sterkt EU gagner alle medlemslandene økonomisk. Det håper jeg de enkelte medlemslandene vil forstå i år, sier Marcel Fratzscher.

Til tross for de vanskelige og usikre tidene med flere avgjørende valg i Europa i år – i tillegg til prøvelsene fra Donald Trump – er lederen av Det tyske instituttet for økonomisk forskning optimistisk på vegne av Europa og europeisk økonomi:

– Rent økonomisk går det faktisk ganske bra i eurosonen. Vi kommer oss ut av krisen, om enn langsomt. Sparetiltakene som har blitt gjennomført i det sørlige Europa begynner å virke. Vi er alt for pessimistiske og noen ganger kyniske overfor Sør-Europa i Tyskland. Men nå bør vi anerkjenne at anstrengelsene begynner å ha virkning. Dersom EU kan holde sammen og få til tette avtaler med Storbritannia etter at de melder seg ut av unionen, er jeg optimist, og ser ingen reell risiko for at andre land vil forlat EU.

Aftenbladet/Politiken

Publisert:

Mest lest

  1. Trafikk­ulykke på E 39 i Flekkefjord – en person er kritisk skadet

  2. Stor pågang for korona­testing på Klepp: – Sto i kø på hoved­veien i 40 minutter

  3. Nakstad sier det kommer nye råd for kollektivreiser og munnbind om kort tid

  4. Håper å kunne åpne to løp for biler i Auglends­tunnelen innen skolestart

  1. Fattigdom
  2. BMW
  3. Martin Schulz
  4. Angela Merkel
  5. Tyskland