Marine Le Pen forsøker å hente inn forspranget til Emmanuel Macron

Søndag får Marine Le Pen svar på om hun har lyktes med å gjøre sitt sterkt høyredreide parti spiselig for flertallet av Frankrikes velgere.

Høyrepopulisten Marine Le Pen har fått mange gode tilbakemeldinger fra velgere foran andre runde av presidentvalget søndag. Spørsmålet er om tilhengerne er mange nok til å sikre henne seieren.
  • NTB-AFP
Publisert: Publisert:
Frankrikes president Emmanuel Macron leder fortsatt på meningsmålingene, men det er likevel mye usikkerhet knyttet til andre runde av presidentvalget søndag.
Valgplakater av både Marine Le Pen og Emmanuel Macron i Paris.

Søndag avholdes andre runde i det franske presidentvalget. Kampen står mellom sittende president Emmanuel Macron og høyrepopulisten Marine Le Pen.

President Emmanuel Macron har også foran andre runde en klar ledelse på meningsmålingene, men det er knyttet stor usikkerhet til de siste meningsmålingene, og Le Pen kan vinne mye i sluttspurten.

Macron får mellom 53 og 56 prosents oppslutning mot 44–47 prosent for Le Pen. Men ubesluttsomme velgere og hjemmesittere kan komme til å endre dette forholdet.

Le Pen leder partiet Nasjonal samling, et ytterliggående høyreparti som i sin tid ble dannet av hennes far. I årevis har Le Pen jobbet for å framstå som mer moderat enn sin far, slik at hun kan favne bredere. Nå ser hun ut til å være nærmere Elyséepalasset i Paris enn hun har vært noensinne tidligere.

Zemmour er blitt versting

I år har Le Pen også fått god hjelp av en annen kandidat, Eric Zemmour, som har tatt ytre høyreretorikken et skritt videre og i harde ordelag framstilt islam og muslimer som den største trusselen mot Frankrike. Dermed er det han som har tatt plassen ytterst på høyrefløyen, mens Le Pen har kunnet dyrke fram en mer spiselig versjon av partiets program, selv om innholdet ikke er vesentlig annerledes enn det som står i programmet til Zemmour.

Macron kan på sin side ikke være sikker på å få støtte fra en samlet front, bestående av både det moderate høyre, sentrum og venstrefløyen, slik han fikk for fem år siden. Da tapte Marine Le Pen stort mot Macron i andre valgrunde etter at hun gjorde det svært dårlig i en direktesendt TV-debatt.

I år har interessen for valget vært lavere enn vanlig, og det råder stor usikkerhet om hvordan dette vil slå ut for kandidatene. Spørsmålet er om Le Pens motstandere nå er mindre redde for at hun skal vinne enn hva de var for fem år siden, og dermed blir sittende hjemme i stedet for å stemme på Macron.

Svak valgkamp

En annen faktor er kandidatenes valgkamp, eller mangel på det. Mens Le Pen har reist rundt i Frankrike og møtt velgere, har Macron som sittende president brukt tiden på internasjonalt diplomati og Ukraina-krigen.

Han hev seg sent inn i valgkampen, og da brukte han mye tid på å advare tilhengerne sine mot å tro at seieren er sikret. Han oppfordret folk til å bruke stemmeretten for å demme opp for ytre høyre.

– Ekstremismens fare har nådd nye høyder fordi hatet og alternative sannheter er blitt normalisert de siste månedene og årene, sa han.

Radikalt program

Le Pen har denne gangen brukt mye tid på å snakke om folks kjøpekraft og økonomiske problemer. Og det er nettopp dette franske velgere sier de er mest opptatt av.

Det er nå sju år siden hun kastet sin egen far, Jean-Marie Le Pen, ut av partiet. Men partiprogrammet er i liten grad endret. I likhet med Zemmour ønsker hun å fjerne sosiale ytelser til mange innvandringsgrupper og stenge døren for de fleste asylsøkere. Samtidig utfordrer hun EU-traktatene. Fransk lovgiving må komme først, mener hun.

Eksperter har advart om at Le Pen kan komme til å få vedtatt lover som går på tvers av mangeårige franske prinsipper.

– Denne teksten representerer ikke noe mindre enn et farvel til det konstitusjonelle rammeverket som Frankrike har hatt siden revolusjonen, sier grunnlovseksperten Dominique Rousseau til magasinet Challenges.

Programmet tar blant annet til orde for en såkalt «nasjonal preferanse» ved ansettelser, det vil si at franske statsborgere skal gå foran personer som ikke har fransk statsborgerskap. Sistnevnte skal også miste retten til sosialhjelp, og deler av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen skal ikke lenger gjelde i Frankrike.

– Det vil innebære å forlate våre traktatplikter og sette i gang «frexit» – en fransk utmelding fra EU – sier jussprofessor Serge Slama ved Universitetet i Grenoble.

I medvind

At Le Pen tidligere har uttrykt beundring for Russlands president Vladimir Putin ser ikke ut til å ha fått noen konsekvenser for oppslutningen.

– For protestvelgere vil internasjonal politikk ikke være første referansepunkt når de stemmer, selv om alle bekymrer seg for det, sier Anne Muxel, forskningsdirektør ved Paris' senter for politisk forskning.

Også Macron ser ut til å mene at han burde gjort mer i sin presidentperiode for å sikre at den politiske makten i Frankrike forblir i det politiske sentrum.

– Le Pen har lyktes med å spille på de store oppbruddene i samfunnet vårt. Alt dette skaper frykt. Og de som spiller på frykt, er på vei opp. Jeg har ikke greid å stanse dem, sa Macron i et intervju med radiokanalen France Inter mandag.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Varsler styrtregn i Roga­land tirs­dag. Mandag kveld fikk vi en forsmak på uværet.

  2. Byfjordtunnelen var stengt på grunn av gjenstand i veibanen

  3. Politiet: Mange ungdommer samlet på Orstad

  4. Stavanger-politikeren håndterer strømkrisen for Gahr Støre. Hans egen mor er blant dem som ber regjeringen handle

  5. – Trur han følte seg litt meir sliten enn han skulle likt

  6. Sola kommune fikk elektrifiseringspris på Arendalsuka