Russisk stormløp krever stadig flere liv

De russiske angrepene mot ukrainske byer krever stadig flere liv. Krigen har snart sendt 1,7 millioner på flukt, og det fryktes at Kyiv snart står for fall.

Væpnede sivile holder vakt ved en veisperring i Brovary, rundt 30 kilometer øst for Kyiv.
  • NTB-Nils-Inge Kruhaug
Publisert: Publisert:

Tirsdag angrep russiske styrker mål i sentrum av Ukrainas nest største by Kharkiv, der minst ti mennesker ifølge lokale redningsmannskaper skal ha blitt drept.

Målet for angrepet var ifølge BBC en offentlig bygning ved Frihetstorget, der administrasjonen i regionen holder hus. Angrepet ble fanget på video og viser en rakett treffe fronten på bygningen.

– Dette vil ikke bli glemt. Dette er statsterrorisme fra Russlands side, sa president Volodymyr Zelenskyj i en kommentar.

Mandag ble elleve mennesker drept i angrep mot Kharkiv, ifølge ukrainske myndigheter.

De russiske styrkene rykker sakte, men sikkert nærmere Kyiv fra flere sider. Dette bildet er fra Brovary, rundt 30 kilometer øst for den ukrainske hovedstaden.

Hviterussland inne

Tirsdag morgen hevdet ukrainske myndigheter at Russland ikke lenger er det eneste landet med soldater inne i Ukraina.

– Hviterussiske soldater er i Tsjernihiv-regionen, skrev et parlamentsmedlem på Twitter.

Dette ble siden bekreftet Estlands statsminister Kaja Kallas.

På en felles pressekonferanse med Natos generalsekretær Jens Stoltenberg og Storbritannias statsminister Boris Johnson sa hun at Hviterussland nå framstår som en «med-angriper» i konflikten.

Minst ti mennesker skal ha blitt drept i det russiske angrepet mot en administrasjonsbygning i byen Kharkiv i Ukraina tirsdag, ifølge redningstjenesten i byen.

TV-tårn angrepet

Et antatt russisk angrep mot TV-tårnet i Kyiv sørget for at flere ukrainske TV-kanaler gikk i svart, melder Ukrainas innenriksminister tirsdag ettermiddag. Fem mennesker ble drept og fem andre såret i angrepet, ifølge ukrainske myndigheter.

Et bilde delt av innenriksdepartementet viser en tykk sky av røyk stige fra en del av tårnet, men selve konstruksjonen skal ikke ha blitt ødelagt.

Reserveløsninger ble iverksatt for å få sendingene tilbake på TV-kanalene.

Tidligere tirsdag sa en talsperson for det russiske forsvarsdepartementet at russiske styrker ønsket å treffe teknologisk infrastruktur i Kyiv for å «undertrykke informasjonsangrep på Russland».

Over 1 millioner ukrainere er på flukt i eget land, mens 660.000 har søkt tilflukt i et av nabolandene. Disse flyktningene forsøker å holde varmen på grensa til Polen.

Angrep militærleir

Rundt 70 ukrainske soldater skal ifølge AP ha blitt drept i et russisk artilleriangrep mot en militærbase i byen Okhtyrka, mellom Kharkiv og Kyiv tirsdag.

Byen Mariupol kom også under nye angrep og var tirsdag formiddag strømløs. Byen ligger nær de separatistkontrollerte områdene i Øst-Ukraina og er den siste store havnen under ukrainsk kontroll ved Azovhavet

Den russiskstøttede separatistlederen i utbryterrepublikken Donetsk, Denis Pusjilin, sa at hans styrker ville omringe Mariupol i løpet av dagen.

Russiske stridsvogner rullet tirsdag også inn i utkanten av Kherson sør i Ukraina, der russiske soldater ifølge ordføreren har opprettet veisperringer og kontrollerer all trafikk inn og ut bakkestyrker.

Uhyggen henger tungt over den ukrainske hovedstaden Kyiv, som venter på et russisk stormløp.

Ikke full kontroll

Til tross for omfattende angrep mot flyplasser og militære installasjoner, har imidlertid ikke Russland erobret full kontroll over luftrommet ennå, ifølge britisk etterretning.

– Russland har mislyktes i å ta kontroll over luftrommet over Ukraina, noe som har ført til at de har gått over til å operere om natta for å redusere tapene, heter det i en oppdatering lagt ut på Twitter.

Seth Jones ved Center for Strategic and International Studies i USA mener Russland har for få styrker i Ukraina til å kunne ta kontroll over landet.

– Hvis du regner 150.000 russiske soldater i Ukraina og en befolkning på 44 millioner, er det et styrkeforhold på 3,4 soldater per 1.000 personer. Du kan ikke holde territorium med slike tall, sier Jones til CNN.

En over 60 kilometer lang russisk militærkolonne nærmer seg nå Ukrainas hovedstad Kyiv.

Militærkolonne

De russiske styrkenes framrykking mot Kyiv har de siste dagene stanset opp, men alt tyder på at det er stille før stormen.

Satellittbilder fra det private amerikanske selskapet Maxar, gjengitt av blant andre BBC , viser angivelig en over 60 kilometer lang russisk militærkolonne som nå nærmer seg byen. Offensiven vil fortsette, heter det fra russisk side.

– Russlands væpnede styrker vil fortsette med sin spesielle militære operasjon inntil vi har nådd alle våre mål, sa forsvarsminister Sergej Sjojgu på en pressekonferanse i Moskva tirsdag.

Ifølge Sjojgu er målet fortsatt å «demilitarisere og avnazifisere» Ukraina, samt å beskytte Russland fra «en militær trussel skapt av vestlige land», samme begrunnelse som president Vladimir Putin oppga da han kunngjorde at russiske styrker ville rykke inn i landet.

En såret blir behandlet på et sykehus i Brovary utenfor Ukrainas hovedstad Kyiv. Den russiske invasjonen har til nå krevd minst 102 sivile liv, ifølge FN.

Masseflukt

Minst 102 sivile er ifølge FNs menneskerettssjef Michelle Bachelet drept og over 300 er såret siden Russland invaderte, men hun advarer og sier at antallet trolig er langt høyere.

Hvor mange soldater på begge sider som er drept, er uklart. Russiske og ukrainske talsmenn hevder begge at motparten har lidd store tap, men slike opplysninger lar seg ikke bekrefte fra uavhengig hold.

I takt med den russiske frammarsjen, øker sivilbefolkningens lidelser og de humanitære behovene time for time i Ukraina.

Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har 660.000 mennesker de siste seks dagene flyktet til naboland, mens minst 1 million er internt fordrevet i Ukraina av krigshandlingene.

– Antallet øker eksponentielt. Med denne hastigheten ser situasjonen ut til å bli Europas største flyktningkrise dette århundret, konstaterte UNHCRs talsperson Shabia Mantoo.

Enorme behov

Hjelpeorganisasjoner som Røde Kors kjemper mot klokka for å komme flyktningene til unnsetning, noe som er svært vanskelig inne i Ukraina.

– Folk har søkt tilflukt i kjellere, der mange nå mangler det helt elementære, som mat og vann. Det er for farlig å bevege seg utendørs til at de kan få tak i det de trenger, sier Martin Schuepp, som leder Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) i Europa.

Flyktninger som har nådd Ukrainas naboland er enklere å nå for hjelpeorganisasjoner, men antallet er overveldende.

– Flyktningstrømmen og behovene er massive, og de vil trolig øke, både i og utenfor Ukraina, sier Birgitte Bischoff Ebbesen, som leder virksomheten til Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde halvmåne-foreninger (IFRC) i Europa.

– Det er hjerteskjærende å se så mange personlige tragedier. Ingen ende er i sikte for denne konflikten, og det er helt uvisst når flyktningene kan vende hjem, sier hun.

ICRC og IFRC ba tirsdag om 2,4 milliarder kroner til sitt hjelpearbeid i Ukraina og blant ukrainske flyktninger.

Vil ha økt press

Omverdenens stadig flere og strengere straffetiltak mot Russland, samt løfter om våpenleveranser, ser foreløpig ikke ut til å skremme Russland på retrett.

Mandagens fem timer lange forhandlingsmøte mellom russiske og ukrainske utsendinger i Hviterussland resulterte heller ikke i noen våpenhvile, men partene ble i det minste enige om å møtes på nytt i løpet av de kommende dagene.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj mener presset på Kreml må trappes ytterligere opp og foreslo tirsdag at Russland blir kastet ut av FNs sikkerhetsråd.

– Et land som begår krigsforbrytelser mot sivile, kan ikke være et medlem av FNs sikkerhetsråd, sa han i en video delt i sosiale medier.

Tirsdag fulgte han også opp i en videotale til EU-parlamentet, som holdt hastemøte i Brussel, og ba blant annet om at Ukraina straks blir godkjent som søkerland. Det er et krav som støttes av Bulgaria, Tsjekkia, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia og Slovenia.

– Vis at dere står med oss. Vis at dere ikke vil forlate oss. Vis at dere er europeere, sa Zelenskyj.

Publisert: