Frynsete forhold mellom USA og Tyrkia skaper debatt om atomvåpen

Tyrkias offensiv i Nord-Syria har aktualisert et spørsmål som sjelden diskuteres åpent: Bør USA fjerne atombombene som landet har lagret på en tyrkisk flybase?

Publisert: Publisert:

Bør USA atomvåpen i Tyrkia bli værende? Det er ett av spørsmålene som har dukket opp etter at tyrkiske styrker rykket inn i Nord-Syria til tross for sterke protester fra andre NATO-land. Her Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan. Foto: Presidents pressetjeneste via AP / NTB scanpix

  • NTB-AP

Saken er kinkig av flere grunner, blant annet fordi USA i lang tid har valgt å ikke offentliggjøre hvor amerikanske atomvåpen i utlandet er lagret. Likevel er det nærmest en åpen hemmelighet at USA har omkring 50 B-61-bomber lagret under svært strengt vakthold på Incirlik-basen sør i Tyrkia, skriver det amerikanske nyhetsbyrået AP.

President Donald Trump innrømmet dessuten implisitt at så er tilfelle da han i forrige uke fikk spørsmålet om hvorvidt han er sikker på at bombene ligger trygt.

– Vi er sikre, svarte Trump.

De amerikanske atomvåpnene skal ha ligget lagret i NATO-landet Tyrkia i nesten 60 år. Bombene kan slippes av amerikanske fly i en eventuell atomkrig. At de er lagret i Tyrkia, er en del av NATOs politikk om å avskrekke andre land fra krig ved at Tyrkia og andre NATO-land i Europa har utplassert en relativt beskjeden mengde atomvåpen.

Å flytte dem vil derfor være en komplisert diplomatisk øvelse.

Mer uforutsigbart

Det er ingen tegn til at atomvåpnene på Incirlik-basen er i direkte fare, men spørsmålet er aktualisert som følge av at forholdet mellom USA og Tyrkia anses å være på et historisk lavpunkt samtidig som krigen i Syria er blitt mer kompleks og uforutsigbar.

Det er nå snart to uker siden Tyrkia på egen hånd besluttet å iverksette en større offensiv mot kurdiskkontrollerte områder i Nord-Syria ved hjelp av tyrkiskstøttet milits, som blant annet består av tidligere syriske opprørere fra ytterliggående islamistiske grupper.

Incirlik-basen ligger rundt 24 mil fra grensa til Syria.

Eric Edelman, USAs tidligere ambassadør i Tyrkia, som nå jobber i forsvarsdepartementet Pentagon, mener at atomvåpnene er godt sikret, og at en eventuell flytting vil være risikabel.

– Jeg støtter ingen handlinger som vil kunne nøre oppunder Tyrkias tanker om å skaffe sine egne kjernefysiske avskrekkingsvåpen, sier han og viser til uttalelser som president Recep Tayyip Erdogan kom med i september.

Store ambisjoner

I ukene som ledet fram til den tyrkiske offensiven i Nord-Syria, la han ikke skjul på sine ambisjoner, skriver The New York Times.

– Noen land har raketter med atomstridshoder. Men vi kan ikke ha dem. Dette kan jeg ikke akseptere, sa han på et møte i regjeringspartiet AKP.

Den amerikanske avisen skriver også at Erdogans trussel har fått en ny mening etter at han har vært i åpen konfrontasjon med andre NATO-land og vist at Tyrkia kan rykke inn i nabolandet og komme unna med det. Hvis USA ikke kunne hindre Tyrkia i å angripe kurdiske styrker som har fungert som USAs viktigste allierte i Syria, hvordan skal USA kunne hindre Tyrkia i å skaffe seg atomvåpen eller skaffe seg teknologien til å gjøre det slik som Iran, spør avisen.

– Tyrkerne har i årevis sagt at de vil gjøre det samme som Iran. Men nå er det annerledes. Erdogan har akkurat tilrettelagt for USAs tilbaketrekking fra regionen, sier John J. Hamre, en tidligere viseforsvarsminister som nå leder Center for Strategic and International Studies i Washington.

Høy pris

Ifølge eksperter vil det uansett ta en rekke år for Tyrkia å utvikle atomvåpen, og risikoen for Erdogan er betydelig.

Tyrkia-eksperten Jessica C. Varnum, mener at Erdogan spiller på antiamerikanske holdninger blant tyrkiske velgere, men hun har ingen tro på at han vil gå videre med truslene.

– Det vil ha en enorm pris for Tyrkia, både økonomisk og for landets omdømme, sier Varnum til The New York Times.

Mens USAs president Donald Trump har kommet med høyst varierende uttalelser om Tyrkia de siste to ukene, er forsvarsminister Mark Esper klarere i sin tale.

– Oppførselen deres de siste årene har alt i alt vært forferdelig. Jeg mener, de snurrer ut av den vestlige banen, for å si det sånn, sa Esper søndag.

Russisk rakettskjold

USAs forhold til Tyrkia var vanskelig allerede før offensiven i Nord-Syria. I sommer ble Tyrkia kastet ut av samarbeidet om byggingen av Boeings nye F35-jagerfly fordi Tyrkia nektet å innstille sitt kjøp av et russisk rakettforsvarssystem.

Enkelte amerikanske våpenkontrolleksperter mener at atombombene i Tyrkia ville vært tryggere i et annet NATO-land.

Blant dem er Hans Kristensen, fra Federation of American Scientists, som mener at man for lengst burde ha vurdert en alternativ plassering. Han mener også at det amerikanske luftvåpenet Air Force har blitt stadig mer bekymret de siste årene, ikke bare for de fysiske rammene, men også for om de som bemanner basen, er kompetente nok.

Pentagon har ikke villet kommentere saken.

Publisert:

Les også

  1. Kurdiske styrker har trukket seg ut av grenseby nordøst i Syria

  2. Macron langer ut mot NATOs håndtering av Tyrkias militæroffensiv

  3. Trump på vei mot nederlag i Syria

  1. Tyrkia
  2. USA
  3. Syria
  4. Donald Trump