Kurderne er tett forbundet med Erdogans dødsfiender

SYRIA: De syriske kurderne har aldri lagt skjul på sine nære bånd til den tyrkiske organisasjonen PKK. Siden 2015 alene er nesten 5000 tyrkere drept i kamper mellom PKK og NATO-landet Tyrkias hær. Likevel ble kurderne USAs og Europas nærmeste allierte.

Publisert: Publisert:

Tyrkia bruker lokale, arabiske grupper til å gjennomføre militære aksjoner for dem i Syria. Foto: AP/Scanpix

  • Jacob Svendsen

I årevis har Tyrkias president, Recep Erdogan, kritisert vestens nære allianse med de syriske kurderne langs den flere hundre kilometer lange grensen mellom Syria og Tyrkia.

Det strategisk viktige Nato-landet med alliansens nest største hær bruker kun én betegnelse på de syriske kurderne som de nå kjemper mot på det sjuende døgnet: terrorister.

For Tyrkia er de syriske kurderne terrorister og en del av den militante tyrkiske opprørsbevegelsen PKK, som har tusenvis av tyrkiske liv på samvittigheten. Et PKK som også i årevis har stått solid plassert på EUs egen terrorliste.

Likevel har de øvrige 28 medlemmene av verdens sterkeste militærallianse, inkludert Danmark og Norge, aldri brukt «t-ordet» om soldatene fra YPG, som mer enn noen andre har bidratt til den foreløpige seieren over Den islamske staten. Tvert imot er kurderne blitt fremhevet som effektive, modige og offervillige soldater som ikke bare har kjempet sin egen sak mot IS, men også vestens.

Nato og kurderne

Danmarks tidligere forsvarsminister Claus Hjort Frederiksen (V) har beskrevet YPGs soldater og Tyrkias soldater slik:

– Det er de menneskene som tok de tunge løftene som nå ofres. Det var kurderne som kjempet fra gate til gate i Mosul og Raqqa. De led enorme tap, men rykket likevel fremover og bevarte moralen.

Umiddelbart virker dette underlig. Hvordan kan noen være helter for 28 Nato-land, men terrorister for land nummer 29?

Det korte svaret er at i sikkerhetspolitikken skygger de overordnede strategiske målsettingene over alle ubehagelige kjensgjerninger, gråsoner og forbehold.

I Syria har vesten dessuten hatt god bruk for YPG, uansett tyrkernes raseri. Da Den islamske stat(IS) konsoliderte sitt redselsregime i kalifatet i 2014-15 var situasjonen kritisk. Alle forsøk på å skape en sterk syrisk-arabisk allianse mot både IS og diktatoren Assad gikk i oppløsning. Dermed var det bare én realistisk måte å seire over de ekstreme islamistiske krigerne på. Den løsningen het YPG.

YPG-militsen er den væpnede grenen av den sterkeste kurdiske politiske bevegelsen i Syria, PYD, som dermed har kontroll med militsen.

I et forsøk på å berolige Tyrkia og unngå å støtte en kurdisk styrke alene, dannet man Syrias demokratiske styrker (SDF). De kurdiske soldatene utgjør 80 prosent av alliansen, men også arabiske og turkmenske militser har funnet veien til SDF. Dette skulle blant annet gjøre samarbeidet mer spiselig for Tyrkia. Uten hell, forklarer David Vestenskov fra danske Forsvarsakademiet.

– Det er absolutt svært tette forbindelser og en felles ideologi. Det er ingen tvil om at det er overlapp mellom de to bevegelsene i ledelsen og mellom de militære grenene. Ideologisk er de enige om å skape et slags desentralisert demokrati, men også med en sterk sentralstyring krydret med marxisme, sier David Vestenskov.

– Tyrkias bekymringer er derfor delvis reelle. Det vil være et problem for Ankara hvis PYD fikk kontroll over hele grenseområdet. Det ideologiske og nasjonalistiske fellesskapet med PKK vil sannsynligvis føre til at PKK-styrker vil kunne bruke område som en slags «frihavn» i kampen mot Tyrkia. Om det skjer, vil det innebære et betydelig sikkerhetsproblem for Tyrkia.

Vestenskov står ikke alene med sin vurdering av forbindelsene mellom PKK og YPG. Allerede i 2016 erkjente forsvarsministeren i Barack Obamas regjering, Ashton Carter, under en høring at det er «substansielle bånd» mellom PKK og YPG.

Også den internasjonalt anerkjente organisasjonen International Crisis Group anerkjenner at det er en «organisk forbindelse» mellom grupperingene.

Væpnet syrisk gruppe aom jobber for den tyrkiske invasjonsstyrken. Foto: AP/Scanpix

Militær leder fra PKK

Bildene av en liten smilende finskåren mann i kamuflasjeuniform, omgitt av amerikanske offiserer et sted i det nordøstlige Syria, understreker den nære forbindelsen. Mazlum Kobane er den øverste militære lederen av USA og vestens offisielle samarbeidspartner i det nordlige Syria – SDF.

Men Mazlum Kobane er ett av flere pseudonym for den syrisk-kurdiske YPG-lederen. I Tyrkia er han kjent som Ferhat Abdsi Sahin, og ifølge New York Times og en rekke bøker deltok han i årevis i PKKs geriljakrig øst i Tyrkia.

Selv nekter YPG i dag for å ha «operasjonelle forbindelser» med PKK, og det ingen eller ganske få ubekreftede rapporter om PKK-angrep inne i Tyrkia fra Syria.

Men YPG og styret i det syriske Kurdistan har aldri lagt skjult på det ideologiske fellesskapet med PKK. Da IS ble jaget ut av kalifatets hovedstad Raqqa bredte seierherrene ut et stort banner med et portrett av PKKs grunnlegger, Abdullah Öcalan ut i byens sentrum. Öcalan sitter fengslet på livstid i Tyrkia.

– Det er vi i vesten som gjør så mye ut av at det er stor forskjell på de syriske kurderne og PKK. De gjør det ikke selv. Det er en svært ubekvem situasjon for den internasjonale koalisjonen mot IS. Men når det handler om sikkerhetspolitikk, så er det den primære dagsorden, og det var og er bekjempelsen av IS, som trumfer alle andre hensyn, sier David Vestenskov.

AFTENBLADET/POLITIKEN

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Mangemillionær fra Stavanger med årets dyreste sørlands­hytte: – Et impulskjøp

  2. Kjøpte bolig med parkerings­plass, men plassen var felles. Nå er Stavanger-megler felt for brudd på god meglerskikk

  3. Se de tre første episodene av den elleville tv-serien

  4. Alarmen gikk. Folk ble sendt ut for å lete, til fots og i bil, andre ringte

  5. Nå oppdateres smitterådene for kollektiv­transport

  6. En person innlagt med korona på SUS

  1. Den islamske staten (IS)
  2. Syriakrigen
  3. Tyrkia
  4. Syria
  5. IS