EU vil stanse båtflyktningene militært

Toppledere fra syv europeiske og afrikanske land er enige om en ny kjøreplan.

Denne artikkelen er over fem år gammel

EUs utenrikssjef reiste mandag til Paris med en ny kontrakt i kofferten. 50 millioner euro (omtrent 470 millioner norske kroner) skal gå til en militær stridsenhet som blant annet skal settes inn mot menneskesmuglere i Afrika.

I Paris møtte Federica Mogherini regjeringslederne fra Tsjad og Niger, som skal spille en sentral rolle i forsøket på å stanse strømmen av migranter fra Afrika til Europa.

G5 Sahel-styrken

– Jeg var glad for å kunne levere nyheten om at EU i helga underskrev kontrakten om 50 millioner euro til støtte for G5 Sahel-styrken, som skal bekjempe menneskesmugling og terrorisme, sa Federica Mogherini.

Toppmøtet mellom de fire store EU-landene – Tyskland, Frankrike, Italia og Spania – og lederne av de tre viktigste transittlandene – Libya, Niger og Tsjad – førte til enighet om en omfattende kjøreplan for å håndtere migrantkrisen, som skal «demme opp for strømmen av ulovlige migranter lenge før de når Middelhavskysten», som det heter i den felles erklæringen.

G5 Sahel Joint Force ble offisielt opprettet i desember 2014, men det er først i høst at den ventes å være fullt operasjonsdyktig, med mellom fire og fem tusen mann fra de fem landene som deltar: Niger, Tsjad, Mali, Mauritania og Burkina Faso.

Les også

Hjelpeorganisasjoner innstiller redningsaksjoner i Middelhavet

USA kritiske?

Ifølge nyhetsbyrået Reuters har USA kritisert G5-styrken bak kulissene. Amerikanerne er angivelig bekymret for at soldatene får mandat til å bruke militærmakt mot et alt for bredt spekter av aktiviteter, som «utslettelse» av uspesifiserte kriminelle nettverk.

Den opprinnelige tanken bak styrken var bekjempelse av militante islamister, men ifølge kjøreplanen fra toppmøtet i Paris skal de nye styrkene og de eksisterende styrkene i større grad fokusere på å bekjempe menneskesmuglere.

«Styrkene som allerede er utstasjonert i området bør også bidra med overvåkning, etterretning og sikkerhet», fastslår kjøreplanen.

Italia betaler militser

EUs støtte til utdanning og trening av sikkerhetsstyrkene i Niger, Mali og Libya skal også fokusere på ulovlig migrasjon og menneskehandel. Og denne omstillingen skal framskyndes.

Italia er landet som de fleste flyktningene og migrantene går i land i, og Italias statsminister Paolo Gentiloni uttrykte en viss skepsis overfor ordningen.

– Jeg er mistenksom overfor alle som lover en mirakelkur mot dette problemet, sa han på et pressemøte.

Men en mirakelkur er muligens nettopp hva Gentilonis egne folk har funnet. Strømmen over Middelhavet har falt dramatisk i de to siste månedene, og ifølge nyhetsbyrået AP henger det sammen med at italienske myndigheter har inngått en avtale med to militser i Sabratha i Libya. Sabratha er stedet hvor de aller fleste flyktninger og migranter seiler ut fra i Libya.

500 militskrigere

Militsen al-Ammu, som består av fire til fem hundre krigere, er tilknyttet forsvarsdepartementet. Den andre militsen, Brigade 48, er underordnet innenriksdepartementet, sier en talsperson for al-Ammu til AP. Militsene ledes av to brødre fra områdets dominerende familie, al-Dabashi, og har dessuten i oppgave å passe på områdets oljefelter for blant annet det italienske oljeselskapet ENI.

Ifølge generaldirektøren for Libyas innenriksdepartement, som har ansvaret for å få stanset smuglingen, ble avtalen inngått for flere uker siden.
– Nå har det ikke vært noen smuglinger de siste ti dagene, sier Abdel-Salam Helal Mohammed til AP.

Avtalen splitter det libyske sivilsamfunnet. En ikke-statlig organisasjon hyller avtalens formål om å stoppe den farlige trafikken over Middelhavet, og mener det er positivt at det skapes nye, lokale jobbmuligheter i militsene. En annen organisasjon frykter at det kun vil styrke militsene og dermed forverre Libyas allerede store interne problemer.

Avviser uoffisiell milits

AP skriver at Italia avviser samarbeid med uoffisielle militser.

Selv om fokuset på mange måter er i ferd med å bli rettet mot den skarpe enden av verktøykassen, understreker Frankrikes president at problemet skal løses «gjennom solidaritet, medmenneskelighet og effektivitet».

Handlingsplanen vedgår at «det er nødvendig at Den europeiske union (gjennom Det europeiske utviklingsfondet) og medlemsstatene øker sin bistand til Niger og Tsjad».

EUs utenrikssjef fastslår imidlertid at de afrikanske landene ikke må vente seg noen nye, store bidrag fra europeiske skattebetalere.

– Det er ingen grunn til å finne opp en ny Marshall-plan. Vi har allerede en europeisk plan, sier Mogherini, som peker på at EU investerer 190 milliarder kroner i Afrika hvert år.

I løpet av de kommende dagene vil imidlertid Mogherini presentere en ny investeringsplan som kan mobilisere rundt 420 milliarder kroner i private investeringer.

Aftenbladet/Politiken