2018 kan gi Brexit-svaret

I slutten av 2018 vil vi nok se konturene av hvordan skilsmisseoppgjøret mellom EU og Storbritannia ender: vennlig avskjedshåndtrykk, trenering eller bitter konflikt.

Publisert: Publisert:

I slutten av 2018 vil vi nok se konturene av hvordan skilsmisseoppgjøret mellom EU og Storbritannia ender: vennlig avskjedshåndtrykk, trenering eller bitter konflikt.

Som EØS-medlem blir Norge ikke direkte berørt av Brexit-forhandlingene mellom EU og Storbritannia i 2018. Men at britene forlater EU, kan få store praktiske konsekvenser for Norge, og det vil bli nødvendig med egne forhandlinger. Men noen avtale blir ikke inngått før Storbritannia har forlatt EUs indre marked.

Viktig handelspartner

Storbritannia er en stor handelspartner for Norge. I 2016 eksporterte vi varer for over 155 milliarder kroner, og importerte varer for snaue 31 milliarder. Regjeringens interesser er å opprettholde et best mulig handelspolitisk samarbeid med Storbritannia og best mulig adgang til det britiske markedet. Samtidig må Norge ivareta EØS-avtalen og de øvrige avtalene Norge har med EU.
Brexit-forhandlingene om for eksempel handelsavtale, overgangsordninger, sikkerhet, forsvar og miljøsamarbeid skal etter planen være ferdige i oktober 2018. Da kan vi se konturene av ett av følgende tre scenarier:

  • EU og Storbritannia blir enige. De fraskilte kan starte et nytt samarbeid.
  • EU og Storbritannia blir ikke enige om avtalen, men enstemmig enige om å utsette toårsfristen.
  • EU og Storbritannia er ikke enige om noe som helst, men skilsmissen går sin gang. Storbritannias forhold til EU er nå som for alle andre medlemmer av WTO (World Trade Organisation). Ifølge Brexit-minister David Michael Davis vurderer Storbritannia ikke å oppfylle betalingsforpliktelsene fra rammeavtalen om det ikke kommer på plass en handelsavtale.

Brexit-bakgrunnen

1. januar 1973: Storbritannia blir medlem av det som i dag heter EU.

2013: Den konservative statsministeren David Cameron lover at om han vinner neste valg, vil det bli holdt folkeavstemning om utmelding av EU eller ikke. Målet var å få reforhandlet medlemskapsbetingelsene med EU. Bakgrunnen var en stadig større misnøye med EU-medlemsskapet i det konservative partiet.

2015: Det konservative partiet vinner valget. Cameron, som selv ønsket å bli værende i EU, satte i gang reforhandlinger med EU.

Februar 2016: Cameron annonserer at det vil bli holdt en folkeavstemning om EU, og at et nei-svar ville bety en utmeldelse.

23. juni 2016: 51,9 prosent av de stemmeberettigede i folkeavstemningen sa overraskende nei til avtalen. I Skottland og Nord-Irland var det flertall for å bli værende i EU.

13. juli 2016: David Cameron gikk av. Theresa May overtok som statsminister. David Michael Davis ble utnevnt til Brexit-minister.

29. mars 2017: Den britiske regjeringen aktiverer artikkel 50 i EU-traktaten, en kort tekst som sier at land kan melde seg ut av EU, og hvordan. Etter aktivering har partene to år på seg før skilsmissen. Dermed er datoen for Brexit satt: 29. mars 2019.

8. desember 2017: Storbritannia og EU er enige om rammene for de videre forhandlingene mot den endelige skilsmissen i 2019.

Rammeavtalen

Rammene partene ble enige om i desember, innebærer blant annet følgende:

Borgeres rettigheter: Alle EU-borgere som flytter til Storbritannia før landet går ut av EU, skal kunne fortsette å bo, arbeide og studere der. Ektefeller, barn, foreldre og besteforeldre skal ha rett til familiegjenforening. Alle beholder retten til helsehjelp, pensjon og andre velferdsytelser. De kan ta med seg disse velferdsytelsene hvis de flytter.
Avtalen gjelder ikke nordmenn, men britene har tidligere uttalt at de ser for seg at dette også vil gjelde for EØS-landene, som er medlemmer i EUs indre marked. Dette skal inn i britisk lov.

Nord-Irland: Det skal ikke oppstå noen «hard grense mellom Irland og Nord-Irland. Målet er å sikre dette gjennom en framtidig handelsavtale. Går ikke det, får Nord-Irland en særavtale.

Penger: Storbritannia skal oppfylle de økonomiske forpliktelsene de har vært med på å vedta i EU ut 2020, fordi langtidsbudsjettet allerede er lagt ut denne perioden. Financial Times har anslått beløpet til å ligge mellom 40 og 60 milliarder euro.

Dette skjer i 2018

I løpet av 2018 må Storbritannia og EU bli enige om det fremtidige forholdet partene skal ha til hverandre. Og de to aller viktigste punktene blir å få på plass avtaler om handel og sikkerhet.

EUs sjefsforhandler Michel Barnier har anslått at en avtale om vilkårene for utmelding må være på plass innen oktober 2018 hvis Storbritannia og EU skal rekke å ratifisere den innen fristen.

Så med hvilke forutsetninger går de to partene inn i denne avgjørende fasen?

Storbritannia: Britene har sagt at de ønsker seg en egen, skreddersydd løsning, og avviser at de må velge mellom eksisterende modeller:

Statsminister May har slått fast at de vil forlate EUs indre marked og tollunion. Dermed går de ikke for et EØS-medlemskap etter norsk modell.

Britene vil heller ikke ha fri flyt av arbeidskraft. Dermed er heller ikke Sveits-modellen aktuell.

EU: Insisterer på at britene må velge en modell som finnes fra før. Barnier har antydet at britenes ønsker peker mot en avtale som likner den Canada har med EU: frihandel i varer, men med vesentlige begrensninger i handel med tjenester. Britene ønsker at avtalen også skal omfatte tjenester, noe som er viktig for finansnæringen i Storbritannia.

EU er også opptatt av at Storbritannia ikke må få en avtale som er bedre enn de avtalene Norge og Sveits har med EU, for å unngå at også de avtalene må reforhandles, og at reglene for deltakelse i det indre markedet vannes ut.

EU27: Alle EU-landene minus Storbritannia utgjør motparten i Brexit-forhandlingene. Det er ventet at landene vil møtes tidlig i 2018 for å starte jobben med en felles strategi og taktikk til forhandlingene. Deretter er det ventet at EU vil komme med en oppskrift på hvordan fase to-forhandlingene skal gjennomføres.

I januar starter også forhandlingene om overgangsordninger, altså avtaler som skal gjelde mellom 29. mars 2019 og til en permanent avtale er på plass. Det er anslått at forhandlingene om det framtidige forholdet mellom Storbritannia og EU kan starte i mars.

Storbritannia kan være ferdig med sin Brexit-overgang innen utgangen av 2020, og en ny handelsavtale kan tre i kraft i januar 2021, sa Stefaan De Rynck, seniorrådgiver for EUs Brexit-sjefsforhandler Michel Barnier, nylig.

Kilder: ntb.no, regjeringen.no, Utenriksdepartementet, telegraph.co.uk, guardian.co.uk.

Publisert: