Røde partier sliter over hele Europa

En rendyrket velferdspolitikk, klare signaler og vilje til å forstå de unge velgerne må til for at europeiske sosialdemokrater skal gjenvinne grunn, hevder flere eksperter.

Publisert: Publisert:

Alt tyder på at SPD sin partileder Martin Schulz ikke klarer å vippe Angela Merkel av tronen ved det tyske valget om et par uker. Foto: Michael Dalder / Reuters Scanpix

  • Michael Seidelin
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Den siste halvdelen av det 20. århundre var sosialdemokratienes store epoke. I Skandinavia, Storbritannia, Frankrike og Østerrike bidro de til opprettelsen av moderne velferdsstater, enten som koalisjonspartier eller alene. Ved inngangen til det 21. århundre dominerte de den vesteuropeiske politiske scenen, men i dag kjemper de en innbitt kamp flere steder i Europa.

Kampsakene

Det er blant annet tilfellet i Tyskland, hvor SPD ser ut til å gå på nok et sviende nederlag i valget om to uker. Og Arbeiderpartiet i Norge gjorde et elendig på mandag.

Mange spår nå sosialdemokratiets og sentrum-venstres fall. Men slik behøver det ikke å gå, ifølge David Moon, forsker ved universitetet i Bath i England.

– Hvis vi ser på Storbritannia, viser det seneste valget og en rekke undersøkelser at særlig yngre velgere har et stort ønske om bedre adgang til utdannelse, bedre helsevesen og mer offentlig transport, så vel som boliger alminnelige mennesker har råd til å bo i.

Det er sosialdemokratiske kampsaker, og Labour opplevde en stor framgang blant unge velgere og ufaglærte som i en årrekke har vendt Labour ryggen.

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre må forklare valgnederlaget til journalistene natt til tirsdag denne uken. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Kan bygge på

– Det er resultater partiet kan bygge videre på dersom den økonomiske politikken deres er realistisk, og hvis partiet klargjør sitt forhold til brexit og innvandring, mener David Moon.

Dermed peker Moon på utfordringene sentrum-venstre har stått overfor i de siste årene. I tillegg kommer de sosialdemokratiske partienes image som tunge og byråkratiske maskiner som særlig unge velgere hevder ikke gir plass til individuell utfoldelse i en periode hvor individualismen vinner frem.

Individualismen i president Emmanuel Macrons valgkamp var en av grunnene til at han kom seirende ut av det franske valget, ifølge Thierry Pech, direktør for den innflytelsesrike tankesmia Terra Nova i Paris.

Frankrikes president Emmanuel Macron har mistet populariteten sin. Foto: Francois Lenoir / Reuters Scanpix

– For ham handler det ikke nødvendigvis om å gi penger til de fattige. Det handler om å gi dem sjanser og redskaper til å frigjøre seg, og sentrum-venstre har tenkt altfor lite i denne retningen, sa Thierry Pech under et møte i Paris i forrige uke.

Fortidens tunge arv

Det er et nytt bidrag til diskusjonen om sentrum-venstres langvarige krise, og veien tilbake til makten kan bli lang og vanskelig, ifølge Detlef Siegfried, professor i tysk og moderne historie ved Københavns Universitet.

– Mange velgere er fortsatt bitre over politikken den siste sosialdemokratiske forbundskansleren førte, vurderer Siegfried, med henvisning til de drastiske velferdskuttene og arbeidsmarkedsreformene som forbundskansler Gerhard Schröder gjennomførte fra 2003.

Tilsvarende var de franske sosialistenes liberalistiske økonomiske politikk i perioden 2012 til mai 2017 en av flere årsaker til at partiets kjernevelgere kastet seg i armene til venstrefløyen og Nasjonal Front.

– Da François Hollande innførte en økonomisk politikk som skulle senke underskuddet i statsbudsjettet ved hjelp av innsparinger og økte skatter, reagerte venstrefløyen i hans eget parti omgående, konstaterte Dominique Reynié fra Sciences Po-instituttet i Paris overfor pressen i forrige uke.

Protest eller ansvar

Daværende statsminister Manuel Valls stilte selv den samme diagnosen i 2015:
– Partiets problem er at vi aldri har klart å velge mellom en venstreorientert protestpolitikk og en ansvarlig, sosialdemokratisk orientert reformpolitikk, sa Valls til magasinet l’Obs.

Ifølge Valls og flertallet av de sosialdemokratiske lederne i Europa vil velgerne ikke akseptere en venstredreining.

Uenighet om strategien

Kjensgjerningen er imidlertid at de klassiske, moderate sosialdemokratiene taper valg etter valg etter valg. De danske sosialdemokratene har for eksempel bare hatt én regjeringsperiode siden 2001. Den tyske valgkampen viser de tyske sosialdemokratenes vanskeligheter med å profilere seg overfor en borgerlig forbundskansler som ifølge Detlef Siegfried har overtatt flere sosialdemokratiske temaer.

Det skaper en åpning som venstrepartiet Die Linke og De Grønne har klart å utnytte. På samme måte gir de franske, spanske og greske sosialdemokratienes liberalistiske politikk plass til store og moderne venstrefløypartier som spanske Podemos og det franske Insoumis («De ukuelige»).

Uenigheten om den strategiske linjen begynte å lamme det britiske Labour allerede i statsminister Tony Blairs siste år, og førte likeledes til et brudd i det tyske SPD. SPDs tidligere partileder Oskar Lafontaine tok med seg flere fagforeningsfolk over til Die Linke, som også har fått støtte fra de dårligst stilte delene av befolkningen, i den grad disse overhodet bruker sin stemmerett. Professor Detlef Siegfried konstaterer at dette er velgere SPD har tapt.

Ingen innvandringsdebatt

Andre steder, som i Danmark, Sverige, Frankrike, Østerrike og Storbritannia, henter nye partier tidligere sosialdemokratiske velgere med innvandringsfiendtlige valgprogrammer.

Det er ett av de store gjennomgående problemene det europeiske sentrum-venstre opplever, sier Peter Nedergaard, professor i statsvitenskap ved Københavns Universitet.

– De har ikke ønsket å ta debatten om innvandring. Sosialdemokratene har håpet på at det ville løse seg av seg selv, hevder Nedergaard.

Forsøk på å isolere de innvandringsfiendtlige partiene ved å omtale dem som «ikke stuerene» har hatt den motsatte effekten.

Endringer nå

– Man kastet deler av arbeiderklassen rett i armene på disse partiene, sier Peter Nedergaard, som imidlertid ser forandringer.

– Nå er det vilje til å ta diskusjonen og til å innføre innstramminger, slik man blant annet ser hos de danske sosialdemokratene, konstaterer han.

Det samme er tilfellet i Sverige, som i 2015 ble rammet av bølgen av flyktninger og migranter.

– Siden den gang har det blitt gjort innstramminger, og sosialdemokratene og de borgerlige har funnet felles grunn her, sier Erik Vestin fra universitetet i Göteborg.

Det samme skjer andre steder, og det fører til interne spenninger i partiene. David Moon hevder imidlertid at det er et behov for avklaring også på dette området.

– Velgerne forlanger klare svar. Det er en forutsetning for at sentrum-venstre skal kunne komme seg videre.

Aftenbladet/Politiken

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Front­kolli­sjon på E39 i Lyngdal

  2. City Bistro legger ned etter 33 år: - Det er trist, men vi ser ingen annen utvei

  3. Haalands langspurt overskygget alt. Det gikk et gisp over fotballverdenen.

  4. Jakob Ingebrigtsen sikret seg kongepokalen

  5. Direkte: Hvem blir sykkelkongen av Champs-Elysées i Paris?

  6. – Hurtigruten er selve symbolet på det nye Norge: Luksus på øvre dekk, fattigdom og frykt hos de som driver maskineriet

  1. SPD
  2. Labour
  3. Økonomisk politikk
  4. Brexit
  5. Emmanuel Macron