EU-valg skal gi Macron comeback ute og hjemme

President Macron bytter ut EU-visjonene og føderalisme med konkrete forslag som skal få EU – og ham selv – på rett kjøl.

De Gule Vestene sendte president Emmanuel Macron på defensiven. Nå kommer han med en rekke konkrete forslag for å få EU-prosjektet på rett kjøl i en uoversiktlig brexit-tid.
  • Michael Seidelin
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Europa sliter og EU har i flere tiår vært globaliseringens nyttige idiot. USA, Kina og resten av Asia har brutt internasjonale handelsregler, beskyttet egne marked og gitt enten åpenlys eller skjult statsstøtte til egne virksomheter. Samtidig har europeiske regjeringer og EU-kommisjonen slått ned på selskaper som ikke overholdt avtaler og traktater.

Den franske presidenten Emmanuel Macron mener å ha identifisert en rekke svakheter med EU. To måneder før valget til EU-parlamentet vil han markere seg som Europas ledende politiske kraft – og tenker.
Les også

Lavest tilvekst av innvandrere i Norge siden 2005

Les også

De gule vestene protesterer igjen

Les også

Mye står på spill i verden nå. Hvorfor handler ikke diskusjonen her i Norge mer om det?

President Emmanuel Macron oppsummerer slik – en anelse mer diplomatisk – i en kronikk som ble offentliggjort av en rekke europeiske aviser tirsdag. Presidenten snakker også om nødvendigheten av et europeisk forsvar, styrking av europeiske grenser med begrensning av innvandring og beskyttelse mot cyberangrep.

Kontroversielt ute og hjemme

Med disse forslagene – som ikke er nye, men hvorav flere er kontroversielle i fransk og europeisk sammenheng – vil Emmanuel Macron drøyt to måneder før valget til EU-parlamentet markere seg som Europas ledende politiske kraften, sier en ledende figur fra partiet hans, La République en Marche.

Les også

Gule vester-leder pågrepet i Paris

Les også

Macron fordømmer demonstranters voldsbruk

Les også

Tungvektere glimrer med sitt Davos-fravær

– Det er allerede et tomrom i Tyskland med en forbundskansler som er på vei ut. Det fransk-tyske makkerparet er ikke dødt. Men nå er det Frankrike som er den initiativtakende kraften i makkerparet. Det er Frankrike som skal lede veien ut av krisen som brexit og populistene har brakt EU i.

Parlamentsmedlemmet legger ikke skjul på at presidentens initiativ også skal gjøre ham mer robust innenrikspolitisk. Siden De gule vestenes opprør begynte 17. november i fjor har president Macron vært på defensiven og i stor grad usynlig på den internasjonale scenen, men nå gjenvinner han terreng på meningsmålingene.

Slaget om opinionen er imidlertid langt fra vunnet, for i begynnelsen av april skal han trekke hovedlinjene av debatten på de foreløpig 10 000 borgermøtene med temaer som skattepolitikk, borgerinnflytelse mellom valgene samt sosiale reformer.

Det blir sannhetens time for presidenten, som skal legge frem viktige reformer. Er befolkningen overbevist, styrker han sin posisjon hjemme og ute. I tilfelle negative reaksjoner på utspillene hans, i form av vold i gatene, demonstrasjoner og fallende støtte på meningsmålingene, vil han derimot få det tøft i resten av embetsperioden sin – hvis han holder så lenge.

EU skal beskytte

Et gjennomgående tema i kronikken er beskyttelse. Når presidenten snakker om globaliseringens negative konsekvenser i Europa, henvender han seg direkte til sine egne Gule vester, hvorav mange er lavtlønnede og arbeidsløse, samt til populistpartienes velgere overalt i EU.

I Frankrike sier kritikerne nå at president Macron ventet for lenge med å våkne. Det er både sant og usant. Han satte det samme temaet på dagsordenen under sin presidentvalgkamp i 2016–2017, og generelt går det en klar linje fra valgkampprogrammet hans til kronikken i de europeiske avisene.

I spørsmålet om internasjonal handel – som er helt sentralt for sysselsetting og kjøpekraft – slet han med å trenge igjennom overfor forbundskansler Angela Merkel, som i kraft av å være leder av et land med en vellykket eksportindustri avviste enhver snakk om en ny europeisk kurs.

Nå kan man høre andre toner i Berlin. Den tyske regjeringen skjelver av skrekk over president Donald Trumps beslutning om å pålegge ytterligere toll og avgifter på tyske biler. En handelsavtale mellom USA og Kina over hodet på europeerne vil være intet mindre enn katastrofalt for tysk økonomi, og tyskerne forbereder seg på usedvanlig lave veksttall.

En konkret Macron

Presidenten understreker også nødvendigheten av felles handling når det gjelder innvandring. Det er ikke nytt, men nå inngår det i et ordinært valgopplegg, noe som ikke vil gå upåaktet hen i Roma og Warszawa.

Under et besøk i Roma forrige uke dempet Emmanuel Macron sine angrep på populister og nasjonalister i den italienske regjeringen, og avfeide de siste ukenes konflikter med den italienske regjeringen som bagateller.

For drøyt et halvt år siden snakket han derimot om «pesten» som spredte seg i Europa, med en dårlig skjult henvisning til de italienske nasjonalistene. Nå vil presidenten være samlende og legger opp til dialog når han om få uker besøker Warszawa.

Igjen er det en sammenheng mellom innenrikspolitikk og EU-politikk.

Det har ikke forbigått presidentens oppmerksomhet at nasjonalisten Marine Le Pen, som alle avskrev etter hennes nederlag i presidentvalget i 2017, er hans eneste seriøse konkurrent på hjemmefronten, samtidig med at innvandring er et viktig tema ute i rundkjøringene – og i de små stuer.

Meningsmåling etter meningsmåling viser at et stort flertall av franskmenn ønsker en stopp for innvandring og strengere regler om asyl og familiegjenforening.

Under valgkampen sin talte Emmanuel Macron for en strengere innvandringspolitikk, som rent faktisk også blir gjennomført.

I kronikken sin snakker han stort sett til hele EU – fra Stockholm til Palermo – når han nevner sine krav, som også blir sentrale emner under EU-valgkampen, samtidig som at han er svært presis når det gjelder miljøpolitikk.

Les også

Er Vestens framtid virkelig så dyster som den ser ut?

Les også

By mot land er den nye politiske skillelinjen i Vesten

Les også

Macron: Protestene er resultat av 40 års misnøye

Det er med andre ord en annen type kontant prat enn hans store Europa-tale på Sorbonne-universitetet i september i fjor, som handlet om visjoner og nye EU-institusjoner.

Emmanuel Macron har blitt konkret. Velgerne har i flere tiår hørt nok om det europeiske fredsprosjektet og europeisk føderalisme. Nå skal EU levere, lyder det fra Paris. Det er nesten som å høre Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen.

Macrons forslag:

Europa skal overfor konkurransen fra USA og Kina beskytte egne virksomheter, patenter og varer bedre enn i dag. Europa skal gi europeiske varer en fortrinnsrett på samme måte som USA og Kina støtter sine egne industrier.

Emmanuel Macron foreslår et felles europeisk grensepoliti, effektiv grensekontroll og gjensidig solidaritet i asylpolitikken under oppsyn av et Europeisk råd for indre sikkerhet.

EU-landene skal inngå en traktat om forsvar og sikkerhet i samarbeid med Nato og med britisk deltakelse – også etter brexit. EU-landene skal øke forsvarsbudsjettene sine.

Et nytt europeisk byrå skal organisere kampen mot cyberangrep.

EU skal forby utenlandsk finansiering av valgkamper og etablere regler for forbud mot oppfordring til hat og vold på internett.

EU skal definere klare klimamål som for eksempel en halvering i bruken av pesticider innen 2025. En egen klimabank skal finansiere miljøvennlige initiativer.

Publisert:
  1. Eurokrisen
  2. EU
  3. Innvandring
  4. Frankrike
  5. Asylpolitikk

Mest lest akkurat nå

  1. Næringsministeren frykter brå oljenedtur: - Jeg tror ikke vi er godt nok forberedt

  2. Siktedes kjæreste bodde i nabolaget til Birgittes foreldre

  3. Kraftig regnvær og kuling på vei

  4. Omdiskutert ordning gjør at Tage og kompisene kan sove 40 minutter ekstra hver morgen

  5. Eldre kvinne kjørte gjennom gangsti på Stokka

  6. Navnet på omkommet MC-fører i Sandnes frigitt