– Taliban nærmere makten i Afghanistan

ANALYSE: Donald Trump trekker to tusen soldater hjem med umiddelbar virkning. Kabul og Nato kan ikke gjøre annet enn å håpe på at retretten forsinkes frem til Joe Biden overtar nøklene til Det hvite hus.

  • Jacob Svendsen
    Aftenbladet/Politiken
Publisert: Publisert:

Taliban står som den umiddelbare vinneren etter at president Donald Trump nå trumfer gjennom en hurtigere amerikansk retrett fra Afghanistan enn planlagt.

Militært er det en bred erkjennelse av at det er de amerikanske troppene i Afghanistan som til syvende og sist holder Taliban på avstand og den afghanske regjeringen ved makten. Selv om Taliban neppe kan erobre Kabul i en overskuelig fremtid, så forbereder de mange forskjellige fraksjonene i regjeringen seg på en intens og blodig borgerkrig etter at USA og Nato snart muligens er helt ute av landet.

Les også

McConnell kritiserer Trump for planer om tilbaketrekking av styrker i Midtøsten

Senatets republikanske leder, Mitch McConnell, advarer president Donald Trump mot å trekke tilbake militære styrker i…

Trump trekker ut soldater

Fredsavtalen mellom Trump og Taliban, som ble underskrevet i februar, forplikter Taliban til å stanse angrepene mot USA og Nato – men ikke krigen mot regjeringen i Kabul. Ifølge avtalen skal Taliban og styret i Kabul derimot forhandle om fremtiden for landet. Disse forhandlingene har ikke kommet noen vei.

Likevel fremskynder Trump nå USAs tilbaketrekning, som ifølge skal være sluttført i mai neste år, om Taliban ellers overholder sin del av avtalen.

Da Natos treningsoppdrag i landet er helt avhengig av amerikanske tropper og fly kan resultatet bli at både USA og Nato er ute av landet tidligere enn planlagt – uten en holdbar fredsavtale mellom Taliban og Afghanistans regjering.

Det er en situasjon som vil ligne tiden etter at Sovjetunionen trakk seg ut av landet i 1989. Borgerkrigen som fulgte var langt verre for sivilbefolkningen enn de nåværende kampene. Da Taliban endelig vant makten i 1996 ble den dypt reaksjonære islamistiske bevegelsen ønsket velkommen som fredsmaker av mange afghanere.

Jens Stoltenberg frykter tilbaketrekningen kan ha en høy pris.
Les også

Trump henter soldater hjem fra Afghanistan og Irak

Pentagon opplyser at omkring 2.000 soldater hentes hjem fra Afghanistan. Dermed står det bare rundt 2.

Stoltenberg ikke begeistret

I det amerikanske forsvarsdepartementet frykter generalene at Taliban bare venter på at USA skal trekke seg ut av landet, uten at de selv trenger å levere på sine løfter. Det har ført til at man har forsøkt å forsinke den amerikanske tilbaketrekningen. Men for få dager siden sparket Trump forsvarsminister Mark Esper, som også motarbeidet Trumps hastverk i saken.

Dermed forsvant den siste bastionen av motstand mot en forhastet tilbaketrekning. Selv langt inn i det republikanske partiet har man håpet at Donald Trump i siste øyeblikk skulle slutte å sabotere USAs internasjonale engasjement.

Trump trekker i hast ut to tusen av de 4500 amerikanske soldatene før Joe Biden kommer til makten. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg er ikke begeistret. Hans reaksjon har et skjær av desperasjon over seg.

– Prisen for å trekke soldatene hjem for tidlig eller ukoordinert kan bli veldig høy. Afghanistan kan igjen bli en plattform for internasjonale terroristers planlegging av angrep på våre hjemland, sa Stoltenberg.

Stoltenberg frykter at terrorbevegelsen IS, som har en økende makt i det østlige Afghanistan, vil forsøke å utrope et nytt kalifat i landet. Samtidig er det fortsatt rundt 400-500 medlemmer av terrorgruppa al-Qaida i Afghanistan. Selv om Taliban er i konflikt med IS og ikke har noen interesse i at landet igjen blir arnested for internasjonal terror, så er risikoen åpenbar.

Danmarks forsvarsminister, Trine Bramsen, er mer forsiktig enn Jens Stoltenberg. Hun er ikke overrasket, og forklarer at det amerikanske forsvarsdepartementet har bekreftet overfor henne at de vil fortsatte det tette samarbeidet med Nato i Afghanistan.

– Vi koordinerer med våre allierte, og det har ikke endret seg, sier hun.

Hva gjør Joe Biden?

I første omgang handler det nå om hvilke amerikanske styrker som skal hentes hjem fra Afghanistan. Om det samlede oppdraget ikke skal falle fra hverandre blir det avgjørende at USA opprettholder mest mulig militær slagkraft. Uten denne er risikoen for de rundt 8000 Nato-styrkene i landet stor.

Spørsmålet er derfor hvor svekket den amerikanske slagkraften blir når det er to tusen færre soldater i Afghanistan. Et annet spørsmål er om USAs kommende president, Joe Biden, rekker å dra i bremsen. Eller om han i det hele tatt ønsker å dra i bremsen. Som visepresident under Barack Obama var han skeptisk til å sende flere soldater til Afghanistan. Derfor kommer han neppe til å sende soldater fra USA til Kabul. Men Biden står for en bedre og tettere koordinering med USAs allierte enn Trump.

Biden har også talt for å bevare en militær slagkraft i Afghanistan mot internasjonale terrorister i en tid fremover. Det gir rom for et håp for dem som frykter et forestående afghansk sammenbrudd.

AFTENBLADET/POLITIKEN

Publisert:
  1. Amerikansk politikk
  2. IS
  3. Taliban
  4. Afghanistan
  5. Donald Trump

Mest lest

  1. Over en million tv-seere så huset deres i beste sendetid

  2. Se alle bildene her

  3. Da hun ble gravid med sin homofile venn, ringte Anniken Huitfeldt for å spørre om det alle lurte på

  4. Viking rett i angrep etter pause