Kurderne utfordrer hele regionen

Alle naboer til de irakiske kurderne vil ha seg frabedt at Kurdistan søker løsrivelse fra Irak ved en folkeavstemning mandag. Allerede rasles det med sabler og sanksjoner.

Publisert: Publisert:

En plakat av kurdernes leder Massoud Barzani. Han har sagt at folkeavstemningen er rådgivende. Kurdistan skal ikke gå til full selvstendighet umiddelbart, men gå i forhandlinger med naboland. Foto: Alaa al-Marjani / Reuters Scanpix

  • Anders Jerichow
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Får kurderne i Nord-Irak lov til å avholde en folkeavstemning om selvstendighet mandag?

Ikke hvis naboene deres, stormaktene og FNs sikkerhetsråd får et ord med i saken. Likevel er det neppe noen som kan hindre kurderne i å avholde folkeavstemningen. De er allerede herrer i eget hus med et sterkt forsvar som har god kontroll på grensene rundt den selvstyrende kurdiske regionen.
Vil det dermed si at kurderne – hvis et stort antall stemmer «ja» – kan erklære seg som en egen stat?

Les også

Jaman gråt da han så det kurdiske flagget

Det er ikke gitt. Sablene rasler rundt de frihetssøkende kurderne, og samtlige naboer truer med represalier hvis kurderne gjør alvor av deres gamle drøm om selvstendighet.

Risiko for konflikt

Politisk har Iraks regjering og parlament på forhånd kalt folkeavstemningen «ulovlig». Prestestyret i nabolandet Iran har nektet å godta en endring av grensene. Og i Tyrkia kaller man det en provokasjon.

Økonomisk har Tyrkia truet med represalier, noe kurderne ikke kan ignorere. Regionens oljeeksport, som skal finansiere en selvstendig stat, går gjennom Tyrkia. Også Irak varsler økonomiske sanksjoner, mens Iran truer med å stenge grensen til det kurdiske området.

Det er ventet at det blir et klart flertall for ja når kurderne skal svare på om de vil ha et selvstendig Kurdistan. Foto: Alaa al-Marjani / Reuters Scanpix

Også militært risikerer kurderne en eksplosjon. Regjeringen i Irak sier at den ikke ønsker militær konfrontasjon, men den sterke, regjeringsstøttede – og iranskstøttede – sjiittiske militsen «Hashd al-Shaabi» truer med et angrep på en utvalgt kurdisk flanke.

Lederen av den iranske revolusjonsgarden, Qassim Soleimani, har ifølge nyhetsmediet Al-Arabiya vært i Kurdistan for å advare om at «Hashd» vil angripe kurderne i storbyen Kirkuk, som ligger på kanten av den kurdiske regionen.

Med sine betydelige oljekilder er byen er like viktig for arabiske Irak som det kurdiske samfunn. Og Tyrkia har nylig – og neppe tilfeldig – avholdt en større militæraksjon langs grensen til Irak og den kurdiske regionen.
Ledere fra både Vesten og Midtøsten har de siste månedene og ukene bedt den kurdiske regjeringen i Erbil om å avblåse folkeavstemningen. De har allerede bedyret at de er venner av kurderne. Og de har alle hatt bruk for kurdernes vennskap i kampen mot IS-bevegelsen, hvor kurdiske peshmerga-soldater har vært avgjørende i slaget mot IS i Mosul og Nord-Irak. Vennskapet med kurderne betyr imidlertid ikke nok til å støtte kurdisk selvstendighet.

Ingen øyeblikkelig løsrivelse

Samtidig viser en tsunami av internasjonale besøk i Erbil at den kurdiske regionen allerede tas på alvor som en fungerende makt.

Kurdernes kultur, språk og nasjon har 4.000 år gamle røtter i samme område, og regionen deres er økonomisk bæredyktig og en av Iraks mest stabile – et område mennesker flykter til, ikke fra. Kurderne har dessuten sine egne utenriksforbindelser, god samhandel med både Irak og Tyrkia, og med sine peshmerga-soldater en god hær.

En mann studerer banneret som støtter folkeavstemningen i Kurdistan. Bildet er tatt i Erbil. Foto: Alaa al-Marjani / Reuters Scanpix

Folkeavstemningen skal ifølge den kurdiske presidenten Massoud Barzani ikke føre til øyeblikkelig løsrivelse, men til forhandlinger om det fremtidige forholdet mellom kurderne og Irak.

Andre stater enn Irak er splittet opp. Sovjetunionen ble i 1990 til 15 stater. Jugoslavia ble til sju stater. Tsjekkoslovakia ble til to stater. Og to Yemen-er har omvendt blitt til én stat. Grenser endrer seg.

Kurdiske drømmer om selvstendighet blir likevel avvist av både Irak og FNs sikkerhetsråd som en trussel mot Midtøstens stabilitet og Iraks territoriale enhet. Og her bør ingen le av at «Midtøsten» og «stabilitet» nevnes i samme setning. En kurdisk beslutning om løsrivelse fra Irak kan utfordre arabisk nasjonalisme.

Regjeringene i de tre nabostatene Syria, Iran og Tyrkia er med hver sin kurdiske minoritet nervøse for folkeavstemningen i Irak. Selv ville de aldri ha tillatt en.

I borgerkrigsherjede Syria har den kurdiske militsen YPG nå tatt makten over et stort område kalt «Rojava», som kan bli utgangspunktet for en ny arabisk-kurdisk krig når den pågående borgerkrigen på et tidspunkt ebber ut.

I Iran blir kurdiske bevegelser undertrykket av prestestyret med konsekvent makt.

Foto: AZAD LASHKARI / X03711

Regjeringen i Tyrkia føler seg plaget av kurdiske tanker om løsrivelse, selv om det kurdiske spørsmålet i Tyrkia ikke er isolert til enkelte provinser.
Det store kurdiske mindretallet i Tyrkia lever ikke for seg selv – minst halvparten av tyrkiske kurdere lever i det sentrale og vestlige Tyrkia. Det kurdiske spørsmålet i Tyrkia er derfor i stor grad et spørsmål om likestilling; kulturelt, språklig og politisk.

De siste årene har Tyrkia gjort seg selv til den største investoren i irakisk Kurdistan. Det har skapt nære forbindelser som vil kunne gi Tyrkia betydelig innflytelse på kurdisk politikk, også hvis irakiske kurdere velger selvstendighet.

Spørsmålet er bare om Tyrkia bestemmer seg for å hindre kurderne i å velge selv – eller beslutter å bruke innflytelsen sin i samfunnet kurderne velger?

Aftenbladet/Politiken

Publisert:

Les også

  1. Valgurnene i irakisk Kurdistan er åpnet

  2. – En fantastisk dag for oss kurdere!

  3. Kan lappeteppet Syria holdes samlet?

Mest lest akkurat nå

  1. Familien savner svar etter at sønnen ble funnet død

  2. «Alle» vil gå på denne linja på videregående: – Appellerer til ungdom

  3. – Her vil vi ikke være verneverdige

  4. «Varsellampene er fleire. Og me kan koma til å høyra meir om QAnon. Det er mørkt nedst i kaninholet»

  5. Rogfast skal være klar i 2031

  6. Han vil ha store deler av Sirdal ut av Sirdal – og inviterer til folkeavstemning

  1. Folkeavstemning
  2. Tyrkia
  3. Iran
  4. FNs sikkerhetsråd