Hvem skal få sitt eget land?

Kurderne i Irak gjennomførte sin omstridte folkeavstemning mandag - til alles protester. Til helgen blir det folkeavstemning om selvstendighet i Catalonia i Spania. Blir det mer nasjonalisme nå?

Publisert: Publisert:

Catalanere gjør seg klar til å lage det berømte menneskelig tårnet («castell») i Barcelona 24. september 2017. Drømmen for mange katalanere er et eget land. Foto: Jon Nazca / Reuters Scanpix

  • Tor Dagfinn Dommersnes
    Journalist
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Strid om selvbestemmelse, selvråderett og mer eller mindre selvstendighet pågår mange steder i verden.

Skottlands kompliserte forhold til Storbritannia, Kosovos intense kamp for å bli et eget land, frihetskampene i Catalonia og Baskerland og også Lega Nord sin selvstendighetskamp for regionen Padania i Nord-Italia.

Bare for å nevne noe få.

Blir det mer?

– Blir det mer nasjonalisme nå?

– Nei, det er vel riktigere å si at nasjonalismen har vært der hele tiden. Men nå arter den seg annerledes, sier forskningssjef Ole Jacob Sending ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt til Aftenbladet.

Han mener at den dårlige økonomiske utviklingen i Europa de siste årene er en viktig årsak til det som nå skjer.

Ole Jacob Sending ved NUPI Foto: Christopher Olssøn

– Både EU og nasjonale regjeringer har snakket om at alt skulle bli så mye bedre med den voldsomme økonomiske globaliseringen. Men folk opplever det motsatte, sier Sending.

Finanskrisen i 2008 og gjeldskrisen i mange europeiske land har gjort mange både arbeidsløse, pengeløse og motløse. Når innvandringen samtidig eksploderer, legges det til rette for økt nasjonalisme: «Jeg får en for liten del av kaka, og nå kommer til og med noen fremmede og stjeler resten».

Kollektiv identitet

Alle politiske samfunn hviler på en kollektiv identitet, og dette er ifølge Sending relevant for løsrivelse og uavhengighet.

- Skottland, Catalonia og mange andre regioner har en lang tradisjon der den kollektive identiteten - det å være katalaner - har levd side om side med og delvis vært sterkere enn den nasjonale spanske identiteten. I Norge er for eksempel den vestlandske identiteten sterk, men ikke så sterk at den utfordrer eller er underordnet den nasjonale norske.

EU sin skyld?

– EU skulle jo samle landene og nærmest viske ut landegrensene. Har EU spilt fallitt?

– Det er jo ofte slik at man skylder på sentralmyndighetene for det som er galt. Der skjer også i Norge. Men EU har ikke nødvendigvis feilet.

Den europeiske samlingen handlet i utgangspunktet om å hindre krig, først og fremst mellom Frankrike og Tyskland. Verktøyet ble Kull- og stålunionen som ble etablert i 1951. Dette var en overnasjonal organisasjon som kontrollerte produksjonen av kull og stål, de to viktigste faktorene i datidens krigsindustri. Det skulle bli umulig å ruste opp uten at den andre visste om det.

– Kull- og stålunionen ble forløperen for EU, og det var jo vellykket som fredsprosjekt. Seinere kom det i stand samarbeid over landegrensene på mange andre områder. Ideen var at samarbeid på ikke-politiske områder skulle smitte over på politikken. Og det skjedde, sier Sending.

Markedstilgang

– Men det er ikke fred, det er økonomiske drivkrefter som står bak de seinere årenes EU-utvidelser. Flere land ville ha tilgang til markedene for å få økonomisk vekst og kunne gi folket sitt et bedre liv. Når det ikke skjer, øker frustrasjonen og nasjonalistiske krefter kan vokse fram.

Ifølge Sending bør man skille mellom nasjonalisme og ønsket om å ha et eget land.

– Ser du på kurdere, katalanere og skotter så handler det om løsrivelse og uavhengighet, men nasjonalisme trenger ikke være hele forklaringen. Det kan handle om sjølråderett, tilgang på penger eller at man føler at sentralmyndigheten ikke respekterer den lokale kulturen.

Den norske EU-kampen på 1990-tallet handlet egentlig om nasjonalisme.

– Men vi snakket om sjølråderett, det ga et mye bedre signal utad, sier Sending.

Catalonia

Catalonias president Carles Puigdemont. Foto: Jon Nazca / Reuters Scanpix

Førstkommende søndag er det planlagt en rådgivende folkeavstemming, og spørsmålet er slik: “Vil du at Catalonia skal bli et uavhengig land i form av republikk?»

Det har vært en dramatisk opptakt til folkeavstemningen. Regjeringen i Madrid, med statsminister Mariano Rajoy i spissen, har kommet med stadig skarpere advarsler mot regionregjeringen i Catalonia. Høyesterett i Spania har erklært avstemningen for ulovlig. Posten har nektet å sende stemmesedlene, politiet har jaktet på stemmeurnene og flere ordførere er arrestert. Likevel har Catalonias president Carles Puigdemont stått på sitt. I skrivende stund tyder alt på at avstemningen gjennomføres.

Men hva skjer etterpå? Vil presidenten virkelig erklære full uavhengighet i løpet av 48 timer hvis det blir et ja-flertall?

Baskerland

«Lendakari» (regjeringssjef) Iñigo Urkullu i den autonome regionen Baskerland i Spania. Foto: Jon Bernardez/Lehendakaritza.

De væpnede baskerne i Euskadi Ta Askatasuna (ETA) - «Baskerland og Friheten» la formelt ned våpnene sine i april i år. Det skjedde etter mye politisk teater i april i år. Nå slåss alle parter i delvis selvstyrte Baskerland bare med politiske virkemidler. Baskerne har en større grad av autonomi, altså selvstyre, enn andre regioner i Spania.

Nord-Italia

Partileder Umberto Bossi i Lega Nord, Italia. Foto: Alessandro Garofalo / Reuters Scanpix

To regioner i nord skal holde folkeavstemninger på samme dag, nemlig 22. oktober. Det gjelder regionen Veneto (hovedstad Venezia). Regionen ble innlemmet i Italia først i 1867 etter flere hundre år med selvstendighet.

Lombardia (hovedstad Milano) skal etter planen også ha folkeavstemning 22. oktober. I denne regionen bør det nesten 10 millioner mennesker. Det er den desidert rikeste regionen i landet. Lega Nord har ordførerne i begge disse regionene. Regjeringen i Roma sier tvert nei til folkeavstemningene, men de gjennomføres trolig likevel.

Kosovo

Statsminister Hashim Thaçi i Kosovo. Foto: Nikola Solic / Reuters Scanpix

Kosovo er fortsatt ikke selvstendig stat selv om over halvparten av FNs medlemsland har anerkjent det. Serbia og Russland hindrer anerkjennelse av FN som organisasjon. Likevel avtale mellom Serbia og Kosovo om «normalisering» av forholdet mellom landene (2014). Som kjent en pågående kamp om anerkjennelse. Er det landet som har kommet lengst mot full anerkjennelse, men virker låst nå, også pga det kalde klimaet mellom Russland og Vesten.

Skottland

Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon. Foto: Andrew Milligan / Reuters Scanpix

Skottene har fått vann på frigjøringskampen sin i og med brexit. Førsteminister Nicola Sturgeon avventer til brexit-forhandlingene er ferdige, men hun vil ha en ny folkeavstemning om skotsk selvstendighet før 2021.

Færøyene

Statsminister Aksel V. Johannesen på Færøyene. Foto: Peter Hove Olesen / TT / NTB Scanpix

Den sittende regjeringen har i regjeringserklæringen sin at en ny folkeavstemming om uavhengighet fra Danmark skulle gjennomføres innen utgangen av 2017, men nå er datoen satt til 25. april 2018. Da skal hele grunnloven på Færøyene opp til avstemming. Der vil det stå at ytterligere selvstendighet fra Danmark (og deltakelser i internasjonale organisasjoner som EU) skal avgjøres av i folkeavstemminger og ikke som i dag i Parlamentet. I fjor høst søkte Færøyene om fullt medlemskap i Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd. I mars kom folketallet på Færøyene opp i 50.000.

Grønland

Statsminister Kim Nielsen på Grønland Foto: norden.org

Det er en pågående debatt om selvstendighet på Grønland. Riksfelleskapet samarbeidet med Færøyene og Danmark. En svært stor andel av budsjettet på Grønland sendes fra København. Dermed har diskusjonen stilnet

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Stavanger-lege dømt for bedrageri og underslag

  2. Seks nye smittetilfeller i Stavanger

  3. Forbrukerrådet mistenker at Lyse driv prisjuks

  4. Velgere i vippestater har fått truende eposter

  5. Nekter å forlenge levetiden for vindturbiner hvis ikke kommunene får mer penger

  6. Rundt 100 elever er satt i karantene

  1. Folkeavstemning
  2. Catalonia
  3. ETA
  4. Globalisering
  5. Færøyene