Tyrkia skjuler interne problemer ved å krangle med Europa

Den tyrkiske regjeringens trusler mot Europa fortsetter i et forsøk på å gi tyrkiske velgere noe annet å tenke på enn terrorbomber og nye korrupsjonsmistanker mot president Erdogans familie.

Tyrkiske demonstranter vifter med flagg utenfor det nederlandske konsulatet i Istanbul sist uke.
  • Martin Selsøe Sørensen
Publisert: Publisert:
Les også

Tyskland slår tilbake mot Erdogans nazianklager

icon
Denne artikkelen er over fem år gammel

Selv om det nederlandske valget er overstått er Tyrkia langt fra ferdig med å føre sin ordkrig med Europa. Skytset de har valgt er konspiratoriske anklager, tomme trusler og beskjedne sanksjoner. Formålet er å distrahere tyrkiske velgere fra de langt mer alvorlige problemene med terrorisme og korrupsjon i forkant av den kommende folkeavstemningen som skal kunne gi president Recep Tayyip Erdogan langt større beføyelser.

Les også

Forsker tror Rutte har tjent på krangelen med Tyrkia

Truer med flyktninger

For andre uke fyrer Tyrkias president og tyrkiske ministere nye salver, og fredag truet for eksempel en minister med å begynne å sende 15.000 migranter til EU hver dag som en straff for tyske og nederlandske forbud mot tyrkiske ministeres velgermøter om en avgjørende grunnlovsendring.
Tyrkia kan ikke tvinge migranter til å reise og deres lyst til å reise frivillig har svunnet kraftig etter at europeiske land har stengt sine grenser. Trusselen til den tyrkiske ministeren har derfor ikke den samme praktiske vekten som den hadde for to år siden. Tyrkia har imidlertid også annet skyts: President Recep Tayyip Erdogan anklaget fredag EU-landene for å oppvigle til en anti-tyrkisk stemning.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har flere grunner til å krangle med Europa.
Les også

Tyrkia bryter politisk kontakt med Nederland 

– Det Tyrkia de drømmer om er et avhengig land som de kan gi ordre til, sa Ergodan i en tale i byen Eskisehir.

Europa som fiende

– De har ingen problemer med tyrkeren som arbeider på en fabrikk, men de klarer ikke tanken på en tyrker som eier, er ingeniør eller leder fabrikken.
Den slags anklager passer godt inn i den forståelsen av Europa som mange tyrkere har vokst opp med: Som et kontinent som på den ene siden er et forbilde, men på den andre siden en fiende som ikke har gode hensikter. I historiebøkene finnes mange eksempler på europeiske forsøk på å dele opp og erobre Tyrkia, så konspirasjonsteoriene er ikke grunnløse selv om det de baserer seg på fant sted for rundt hundre år siden.

Ingen reell fare

Tyrkia ønsker å straffe Nederland for dets avvisning av to tyrkiske ministere ved å forby diplomatiske fly tilgang til tyrkisk luftrom. Og de har også sagt at Nederlands ambassadør til Tyrkia like godt kan vente litt med å returnere til Tyrkia.

Det er imidlertid kun et diplomatisk spill for galleriet, og ikke noe som for alvor skader hverken den ene eller den andre parten. Nederland er den største utenlandske investoren i Tyrkia med verdier for 22 milliarder euro (tilsvarende omtrent 200 milliarder kroner), og landet er samtidig Tyrkias 10. største eksportmarked. Ingen av disse posisjonene står i noen umiddelbar fare.

Mer alvorlige problemer

Selv om konspirasjonsanklagene mot Europa er et gammelt kjent pensum for tyrkiske politikere har tiradene fått et ekstra trykk de siste månedene fordi de kan brukes til å samle velgerbasen mot påståtte ytre fiender. De kan også brukes til å distrahere velgere og medienes oppmerksomhet bort fra den voksende sumpen av alvorlige problemer som ellers risikerer å trekke både regjeringen og dens image ned.
Siden 39 mennesker ble drept på en nattklubb i Istanbul nyttårsaften har Tyrkia opplevd fire mindre terrorangrep. Det ligner en fortsettelse av fjorårets terrorkampanje, hvor det ble registrert 22 større angrep som skjedde kort etter hverandre og i nesten alle deler av landet. IS og kurdiske militante så nesten ut til å gå på skift om å drepe sivile, politi og militære i hjel med selvmordsangrep, raketter og bilbomber.

Det gjennomføres hyppige razziaer mot mennesker som myndighetene hevder tilhører kurdiske og islamistiske militante grupperinger. Likevel er det et fåtall som tror at landet er i ferd med å få kontroll over terrortrusselen. En raskt oppført mur på grensen til Syria og stengingen av de formelle grenseovergangene har bremset trafikken, men folk med penger og forbindelser kan fortsatt krysse grensa.

Aftenbladet/Politiken

Publisert: