Fikk drapstrusler da hun åpnet egen moské

I Berlin har Seyran Ates åpnet en moské som er åpen for alle – kvinner, menn, homoseksuelle, jøder og kristne. Det har ført til drapstrusler og en fatwa fra et egyptisk muslimsk universitet.

Seyran Ates er fornøyd med at menigheten har 25 medlemmer. De er alle modige, sier hun. Foto: Michael Sohn / AP-foto Scanpix

  • Erik Jensen
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Et par bønnematter peker i feil retning. Det går ikke, og menighetens leder, Seyran Ates, løper straks bort for å rette dem mens hun forklarer i et rasende tempo:

– En av de utallige tingene vi har blitt beskyldt for etter åpningen forrige fredag er at vi ber mot Algerie, og ikke mot Mekka. Så nå har jeg fått trukket en linje i gulvet, slik at jeg er helt sikker på retningen, sier hun, og kaster et hurtig blikk rundt på kretsen av journalister som følger hennes bevegelser og ord.

Tør ikke komme

– Jeg har sagt til dem at det ikke må fotograferes når bønnen starter. Mange av dem som var her i forrige uke tør ikke komme forbi de ble fotografert. Bildene ble brukt mot oss, sier Seyran Ates så til de seks unge muslimene som har møtt opp til den andre fredagsbønnen i moskéen Ibn Rushd Goethe i Berlin.

En livsglad muslimsk kvinne som vil leve livet. Foto: Michael Sohn / AP-foto Scanpix

En gruppe sivilkledde politibetjenter har fått lov til å gå inn i moskéen med sko på. Vanligvis tar man av seg skoene når man går inn i en moské, men politiet har fått et unntak i tilfelle de skulle få behov for å bevege seg hurtig etter noen av de mange truslene som har veltet inn mot den lille moskéen. Truslene kommer fra hele verden.

Ikke redd for å dø

– Jeg har for eksempel fått en melding med et bilde av en pistol og ett enkelt ord: «bald» (tysk for «snart», red.anm.). Heldigvis er jeg ikke redd for å dø. Den gangen jeg ble skutt i halsen og falt om hadde jeg en merkelig følelse av lykke og fred, så det skremmer meg ikke. Men tre medlemmer av menigheten har forlatt oss i løpet av uka på grunn av frykt for å bli drept eller utsatt for et angrep, sier hun.

Den lille kvinnen med et rundt ansikt og et par muntre, brune øyne som konstant inviterer til et smil, vet godt hva hun snakker om. I løpet av sine 53 år har Seyran Ates mottatt adskillige mordtrusler, blitt skutt i halsen og overfalt på en jernbanestasjon i Berlin. Nå er hun leder av det som må være verdens mest omtalte menighet for tiden. Den har blitt omtalt i all verdens medier, selv om den foreløpig kun har 25 medlemmer.

Mange er redde

– Vi er kanskje ikke så mange enda, men for meg er en menighet på 25 mennesker mange. Jeg har kjempet alene i så mange år at jeg er glad for å være sammen med disse menneskene, som utviser et stort mot. Alle liberale muslimer i dag er dessverre fryktelig redd for mordtrusler mot dem selv og deres familier. Med god grunn, sier Seyran Ates.

Ibn-Rushd-Goethe-moskeen er oppkalt etter helter. Foto: Michael Sohn / AP-foto Scanpix

Siden åpningen av den liberale moskéen har hun nærmest blitt en statsfiende i sitt hjemland, Tyrkia. Et islamsk universitet i Egypt har utlyst en såkalt fatwa mot henne for det de kaller «et angrep mot islam». Og lederen for Muslimenes Sentralråd i Tyskland har beskyldt henne for å «hate islam».

– Jeg var klar over at jeg ville bli truet på livet. Det er jeg vant til. Men jeg hadde ikke forutsett at statlige tyrkiske medier skulle beskylde oss for å være Gülen-tilhengere, og det ergrer meg, for det er virkelig farlig og jeg har ikke funnet noe mottrekk, sier hun.

Mellom kirke og kirkegård

Årsaken til hatet finnes i tredje etasje i en anonym bygning mellom den evangeliske Johanniskirken og en gammel kirkegård i bydelen Moabit, hvor det bor mange innvandrere. Kirken har leid ut det lyse lokalet med blyinnfattede vinduer til foreningen som står bak moskéen. Den åpnet for en uke siden med nylagt gulvteppe til de troende og en reol til å sette fra seg skoene i. Gulvteppet tar også imot alle: Kvinner uten sjal, menn, muslimer av alle retninger, jøder, kristne og homoseksuelle.

– Vi har oppkalt moskéen etter poeter og filosofer som er brobyggere og store tenkere. Slikt man en gang assosierte med islam. Vi ønsker en moderne og åpen tilnærming til islam. Det betyr at vi ikke leser Koranen bokstavelig, men at vi heller fortolker den inn i virkeligheten vi lever i her i det 21. århundre, sier Seyran Ates.

Ikke be med menn

Fellesnevneren i beskyldningene som har haglet ned over henne i løpet av forrige uke er oppfatningen om at kvinner uten sjal ikke skal be side om side med menn. Kritikerne mener dette er et brudd med islamsk skikk.
– De sier at vi ikke kan kalle oss muslimer, og at vi ikke forstår religionen. Men i Profetens Hus ba man også sammen. Til og med i Mekka, muslimers helligste by. Vi har ikke funnet på noe nytt – vi går bare helt tilbake til tradisjonen. Det at menn og kvinner skal be adskilt er noe menn har funnet på i ettertid, hevder Seyran Ates.

Moskeen ligger like ved St. Johannes-kirken i Berlin. Foto: Michael Sohn / AP-foto Scanpix

Hun er utdannet advokat ved Die Freie Universität i Berlin, og har kjempet for kvinners rettigheter i samfunnet og i den muslimske troen gjennom hele sitt voksne liv. I lange perioder har hun vært tvunget til å holde seg unna offentligheten på grunn av drapstrusler. Men etter nyttårsaften i Köln for halvannet år siden, hvor tyske kvinner ble utsatt for masseovergrep av muslimske menn, kom hun ut av skjul for å ta initiativ til det som nå har blitt den åpne moskéen i Berlin.

Vil leve livet

– På grunn av terrorangrep forbinder mange mennesker islam utelukkende med terror. Vi vil gjerne vise at det også er en fredelig religion som er tolerant og åpen. Jeg er muslim, men jeg vil leve livet – ikke ta liv, sier Seyran Ates.

– Mange sier at moskéens formål kun er å provosere?

– Det er ikke vi som provoserer. Det er det langskjeggede hatpredikanter som taler imot demokrati som gjør. Vi vil ikke skitne til religionen slik de ønsker. Hva har de gjort for å gi vår religion et bedre rykte? Det finnes mange muslimer som tenker som oss. De tør bare ikke vise det ennå, sier Seyran Ates.

Hun prater lenge og med stor innlevelse. Hun vet at mediene er viktige for hennes budskap, og lar seg ikke trues til å tie. Hun kan heller ikke tvinges til å bære sjal.

La håret blafre

– De forskjellige formene av sjalene er det ultimate tegnet på kvinneundertrykkelse. Det gjør et menneske til en kvinne, som skal leve et kvinneliv. Jeg ønsker at mine muslimske medsøstre får lov til å oppleve håret blafre i vinen, å bade i havet med saltvann i håret og nyte denne friheten. Når noen kjemper for sjalet som om det var en kamp om deres eget liv er det jo fordi det også er en kamp for å bevare patriarkatet.

Foto: HANNIBAL HANSCHKE / X02197

Så starter fredagsbønnen. Den unge Umar, som er på familiebesøk fra England, tar forbønnen, før Seyran Ates selv predikerer for toleranse i islam til sin lille menighet. Etterpå snakker vi med Umar:

– Islam er en vakker og fredelig religion. Det handler om å undervise og hjelpe hverandre – ikke om å si at ditt og datt er forbudt. I lys av de siste månedenes mange terrorangrep hjemme i Storbritannia og hva de gode folkene her er utsatt for, må jeg tilføye at vår religion handler om fred og kjærlighet. Å slakte andre mennesker er det minst muslimske man kan foreta seg, sier Umar.

Selv om det å gå til bønn foran et stort pressekorps kan gjøre en engstelig, er stemningen tydelig lettet i den lille menigheten etter at bønnen er over. Håper lever tross alt i tredje etasje i kirkens bakgård i Moabit.

Aftenbladet/Politiken

Publisert:
  1. Islam
  2. Berlin

Mest lest akkurat nå

  1. Viking FK har beklaget til Berntsen – styre­lederen vurderer å trekke seg

  2. Fugleinfluensa påvist på fugl i Nærbøparken

  3. Coop møter Coop i ny bydel som kan få flere innbyggere enn hele Bjerkreim eller Hjelmeland

  4. Fisker frastjålet hummer til 20.000 kroner: – Aldri opplevd før

  5. Verdensmesteren bor i en ombygget container. Tett på naturen for 500.000 kroner

  6. Gigant­broen på E39 vil gi en stor klima­gevinst, mener tilhen­gerne. Nå er et nytt regne­stykke klart