Forsker: «Facebook svikter demokratiet»

Under den amerikanske presidentvalgkampen solgte Facebook annonser til russiske interesser som hadde til hensikt å svekke Hillary Clintons vinnersjanser.

Publisert: Publisert:

Facebook nekter for at de er utgivere og dermed har redaktøransvar. De mener at de bare distributører av andres budskap. Foto: Noah Berger / AP-foto Scanpix

  • Michael Jarlner
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Forskeren Siva Vaidhyanathan fra det amerikanske University of Virginia la ikke fingrene imellom da han i forrige uke rettet et frontalangrep mot Facebooks demokratiske ansvarlighet.

– Facebook har bidratt til – og tjent penger på – eroderingen av de demokratiske standardene i USA og andre steder, skrev Siva Vaidyanathan, som skriver en bok om Facebook, i en kronikk i New York Times.

Vaidhyanathans utfall kom etter at Facebooks sikkerhetssjef, Alex Stamos, i forrige uke innrømte at det sosiale nettverket hadde solgt annonser for rundt 100.000 dollar (omtrent 800.000 norske kroner) til et russisk foretak som gjennom 3.300 individuelle annonser forsøkte å blande seg i fjorårets amerikanske presidentvalg.

Ifølge Alex Stamos nevnte ingen av annonsene noen presidentkandidat ved navn, men understreket at de hadde til formål å «forsterke splittende sosiale og politiske budskaper utover det ideologiske spektrum – innenfor emner som strekker fra LHBTQ-rettigheter til rasespørsmål, innvandring og våpenlovgivning».

Facebook-sjefen Mark Zuckerberg, som sluttet på Harvard før han hadde eksaminert, holdt foredrag for Harvard-studenter i mai i år. Foto: Steven Senne / AP-foto Scanpix

Juridisk gråsone

Avisa The Washington Post påpeker at amerikansk lov forbyr utenlandske statsborgere, partier, virksomheter og regjeringer å bruke penger på å påvirke valg i USA. Facebooks russiske kunder ser imidlertid ut til å ha funnet et juridisk smutthull:
«Politiske annonser som fremmer en sak i stedet for en spesifikk kandidat ligger i en juridisk gråsone, så Facebook har muligens ikke brutt noen lov i dette tilfellet», skriver avisa i en gjennomgang av saken.

Likevel fortsetter saken å rulle videre. Og hvilke annonser er det Facebook selv har avslørt som falske?

Det vil ikke selskapet fortelle. Derfor er det heller ikke mulig å vite om man selv har blitt rammet. Eller om skandalen kanskje har enda større omfang enn Facebook forteller oss om.

Målrette annonser

Her er det på sin plass å dvele ved Facebooks forretningsmodell: Det kundene kjøper fra det sosiale nettverket når de annonserer på Facebook, er veldig konkrete opplysninger om hvem de nå to milliarder Facebook-brukerne er.

Det er mulig å målrette annonser til for eksempel kvinnelige amerikanske motorsyklister, som plutselig får bestemte annonser opp i sin nyhetsstrøm før de så forsvinner igjen. Ofte etter å ha blitt delt videre opptil flere ganger, og dermed har annonsene nådd en enda større krets av mennesker.

Spredningen kan være stor og budskapene kan sette seg, men sporene etter annonsene forsvinner like raskt som de dukket opp.

Facebooks egne regler

Bedrifter som Facebook, som har informasjon om sine kunders interesser, nettverk, vaner og preferanser, har en historisk høy treffsikkerhet på målgruppen annonsene retter seg mot, og det er nøyaktig dette Facebook tjener store penger på, og som annonsører gjerne punger ut for å få adgang til.

Facebook-appen for Ipad. Foto: Elise Amendola / AP-foto Scanpix

– Facebook gir mye og hurtig feedback til annonsører, som dermed raskt kan tilpasse annonsene til å treffe enda bedre eller oppleves som enda mer individualisert. I seg selv er det ikke noe mystisk eller galt med systemet, så lenge det brukes kommersielt fremfor politisk, mener Siva Vaidhyanathan, men tilføyer:

– Det alarmerende er at Facebooks ledelse ser ut til å forstå – eller akseptere – forskjellen.

Ikke redaksjonelt ansvar

Til forskjell fra klassiske medier påtar Facebook seg ikke noe redaksjonelt ansvar. Selskapet har heller innført forskjellige frivillige tiltak som skal bremse falske nyheter og tvilsomme annonser som de russiske som nå har blitt avslørt.

Facebook hevder imidlertid at det i prinsippet kun er en plattform – et elektronisk torg – hvor informasjon kan flyte fritt og uten at Facebook stilles juridisk til ansvar for innholdet som publiseres av brukerne. Virksomheten tar kun ansvar når den selv vil, og henviser gjerne til beskyttelse av ytringsfriheten slik den er definert i den amerikanske grunnloven.
Men er det holdbart? Med en virksomhet som har så stor utbredelse og som mer enn en gang har blitt identifisert som en kilde til alvorlig desinformasjon?

Det mener hverken Siva Vaidhyanathan eller folk som Rana Foroohar, som er kommentator i Financial Times:

– De (Facebook, red.anm.) er ikke lenger «et torg», men driver en annonsevirksomhet som omsetter både falske og ekte nyheter, samt data til penger, og det skjer på en måte som svarer til tradisjonelle utgivere og virksomheter. De gjør det med en presisjon, inntjening og et fravær av juridisk ansvar som er ukjent for den tradisjonelle bransjen.

Facebook har kontorer mange steder i verden. Her fra Paris. Foto: Phillipe Wojazer / Reuters Scanpix

Utfordrer Facebook

Foroohar oppfordrer Facebook og andre store aktører som Google til å påta seg et større ansvar for innholdet de distribuerer:

– Ingen industri som er så stor og mektig kan kontrollere seg selv, skrev Foroohar tidligere denne uka.

I et forsøk på å avsløre tilsvarende forsøk på å påvirke det tyske parlamentsvalget i neste uke med flyktige, men nøye uttenkte politiske annonser, har det amerikanske mediet Propublica alliert seg med tre av Tysklands største mediehus: Süddeutsche Zeitung, Spiegel Online og Tagesschau.

Disse fire tilbyr sine lesere et verktøy som gjør det mulig å fange opp og lagre politiske annonser på Facebook, slik at man kan stille det sosiale nettverket ansvarlig.

«Vi håper at vi kan øke gjennomsiktigheten og troverdigheten av valg rundt om i verden ved å overvåke politiske Facebook-annonser», skriver Propublica.


Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Stupebrett i Stavanger ble fjernet umiddelbart etter dybdemåling

  2. Forbrukerrådet frykter uforståelig nettleie for folk

  3. Byfjordtunnelen er åpen for fri ferdsel igjen

  4. KrF nekter å gi opp håpet om bioteknologiloven

  5. Britisk regjerings­medlem trekker seg

  6. Johaug løper Bislett-distanse alene i jakten på VM-kravet

  1. Sosiale medier
  2. Facebook
  3. Sosiale nettverk
  4. Journalistikk
  5. Falske nyheter