Piratpartiet vil regjere Island

Flere av de andre partiene på Island har gitt opp å danne en ny regjering sammen etter valget forrige måned

Birgitta Jónsdóttir fra Piratpartiet kan bli statsminister i Island.
  • Claus Blok Thomsen
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Kanskje blir Piratpartiets uformelle leder, Birgitta Jónsdóttir, Islands neste statsminister. Islands president, Guðni Jóhannesson, har svært overraskende invitert Piratpartiet til å prøve å danne en ny regjering, etter at flere andre partier i to omganger har måttet gi opp å gå i regjering sammen.

Piratpartiet har umiddelbart tatt imot utfordringen og vil nå undersøke mulighetene for å etablere en regjering, som må ha støtte fra minst tre andre partier for å danne flertall.

– Jeg er optimistisk til å finne en mulighet for samarbeid, sa Birgitta Jónsdóttir fra Piratpartiet på søndag ifølge avisen The Guardian.

Ikke størst

I meningsmålingene før det islandske valget forrige måned ble det spådd at Piratpartiet skulle få en stor seier. Men på valgdagen endte det borgerlige Selvstendighetspartiet med å få flest stemmer. Dermed var forventningen at Selvstendighetspartiet ville stå i spissen for Islands neste regjering.

LES OGSÅ: Ingen blokk fikk klart flertall på Island

Forsøkene på å danne en ny regjeringskoalisjon har imidlertid vist seg å være vanskeligere enn ventet. Først prøvde Selvstendighetspartiets leder Bjarni Benediktsson å danne en sentrum-høyre-regjering med to andre partier. Da dette mislyktes, ba den islandske presidenten parlamentets nest største parti, Den rødgrønne bevegelsen, om å prøve. Også det mislyktes.
Felles for begge forsøk har vært at partiene ikke har klart å bli enige om avgjørende spørsmål – deriblant om landets fiskeindustri skal betale mer i skatt, og om Island skal søke om EU-medlemsskap.

FIKK UERFAREN PRESIDENT: Historisk valgseier på Island

Velgerfrykt

Helgi Gunnlaugsson, professor i sosiologi på Islands universitet, mener at forhandlingene har gått i stå fordi ingen av partiene tør å inngå kompromisser.

Piratpartiet, her ved Birgitta Jónsdóttir, vil ha mer direkte demokrati i Island.


– Partiene har i grunn blitt redde for sine egne velgere. Alle de siste regjeringene har vært svært upopulære, og partiene er redde for at velgerne deres skal anklage dem for å bryte valgløftene, sier han.

De siste årene har Island vært igjennom to store politiske konflikter.
Finanskrisen i 2008 fikk den daværende sterke islandske økonomien til å revne som en ballong, og mange vanlige islendinger måtte se sparepengene sine fordufte. En stor del av skylden ble lagt på Islands daværende regjering.

Mistilliten til politikerne ble imidlertid enda dypere da de såkalte Panama Papers i vår avslørte at den nye islandske statsministeren, Sigmundur David Gunnlaugsson, hadde hatt penger på en konto i et skatteparadis. Etter finanskrisen hadde han ellers lovet å kjempe for den gjennomsnittlige islending.

Politisk turbulens

Folkets misnøye var såpass stor at han ble tvunget til å gå av, og i etterkant opplevde Piratpartiet enorm popularitet. Partiet ønsker å skape mer åpenhet ved blant annet å endre den islandske grunnloven og legge opp til at befolkningen skal inkluderes mer i den politiske beslutningsprosessen.
Under debattene i forkant av forrige måneds valg slet imidlertid partiet med å redegjøre for en sammenhengende økonomisk politikk, og endte med å bli parlamentets tredje største parti. Nå kan det likevel vise seg at Piratpartiet kanskje blir valgets egentlige vinner.

Aftenbladet/Politiken

Publisert:
  1. Island

Mest lest akkurat nå

  1. Regjeringen vil skjære gjennom ved koronakrangel på Nord-Jæren

  2. Bil kjørte av veien og havnet i vannet

  3. Køen oppløst etter trafikkuhell på E39

  4. Slik skal kommunene klare å vaksinere alle over 65 før jul

  5. Slet lenge etter hodeskade – nå har han fått ny kontrakt

  6. Dansk politi holder fortsatt på nordmannens bil