Brexit-alvoret går opp for britene

Den britiske realismen stiger i takt med at brexit nærmer seg. Det viser seg at det ikke var så lett å «ta tilbake kontrollen» fra EU.

Den britiske brexit-ministeren David Davis har fått mer enn nok å tenke på. Her avbildet under et møte i USAs handelskammer i Washington D.C i helgen.
  • Nilas Heinskou
    Aftenbladet/Politiken
  • Politiken
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Brussel: Hvis du har fulgt med i tredje runde av forrige ukes brexitforhandlinger, vet du sikkert at britene lever i en drømmeverden. At de tror de kan forlate EU og likevel bevare alle unionens fordeler.

Du har kanskje også hørt at EUs grå byråkrater er en gjeng griske paragrafryttere som utpresser og straffer Storbritannia for deres ønske om selvstendighet.

Ha!

Etter drøyt 50 timer med intense forhandlinger i Brussel har vi nå kommet så langt i prosessen at partene ikke lenger bare sier høfligheter om den konstruktive stemningen. Hvor de er irriterte på hverandre og ikke forsøker å skjule det.

Les også

May kjemper på to Brexit-fronter

«Vi er mest fleksible»

Britenes tilnærming har vært «betydelig mer fleksibel og pragmatisk enn EUs», lød det etter forhandlingene for et par dager siden fra David Davis, den britiske brexitministeren.

– Først når vi kjenner posisjonen deres kan jeg være fleksibel, svarte Michel Barnier, EUs ikke-smilende forhandler, med henvisning til uvissheten om den britiske linjen.

David Davis ville ha handelsavtaler med viktige handelspartnere raskt. Men trolig blir de utsatt i tid.

Det er noe rituelt ved denne typen politiske forhandlinger. Og nå står den altså på stedet hvil. Og det er heller ingen tvil om at partene står langt unna hverandre på områder som skilsmisseregningens størrelse, metodene til å sikre en friksjonsløs grense mellom Irland og Nord-Irland, og når det gjelder fremtidige retter for EU-borgere i Storbritannia. For ikke å snakke om betingelsene for partnerskapet etter skilsmissen.

Britene har flyttet på seg

Før vi pisker opp krisestemningen for mye er det imidlertid verdt å merke seg at britene faktisk har flyttet seg ganske langt unna det «harde brexit» som var utgangspunktet.

I forkant av og etter fjorårets brexitavstemning ble britene håndfast lovet at brexit ville bety at Storbritannia nå ville «ta tilbake kontrollen». Over pengene deres, grensene deres, innvandring, lover og handel. Merkelig nok ble det aldri diskutert under valgkampen – og faktisk heller ikke etter – hvordan man rent praktisk skulle «ta tilbake kontrollen».

Nå, med litt over et år til parlamentene i EUs medlemsland skal ta stilling til en endelig skilsmisseavtale, er det ingen vei utenom. Og det er nokså klart at det ikke blir like lett som britene ble forespeilet.

For det første ønsker britene, av frykt for økonomiske skadevirkninger, en overgangsordning på noen år, i hvert fall for EUs tollunion, men kanskje også det indre markedet. Det betyr at britene i en årrekke vil måtte leve opp til EUs regler uten å ha innflytelse på dem. Og det er ikke særlig ta-tilbake-kontrollen å gå fra å lage regler til å lystre dem. Dessuten vil britene i en slik periode fortsatt måtte betale inn til EU og godta unionens krav om fri bevegelighet over grensene.

Domstolen også

Det har også kommet en britisk erkjennelse av at EU-domstolen også framover skal ha en i hvert fall indirekte jurisdiksjon i Storbritannia. Det var for øvrig en av statsminister Theresa Mays såkalte røde linjer, og tilbaketoget blir ikke godt mottatt blant de mest ihuga brexittilhengerne i hennes konservative parti.

Dessuten er det neppe populært at den britiske regjeringen nå anerkjenner at det vil komme en betydelig regning for brexit. Under valgkampen ble britene fortalt hvor mange milliarder de ville spare – penger som da vil kunne brukes på det trengende britiske helsevesenet.

Etter valget sa utenriksminister Boris Johnson at EU kunne ryke og reise med kravene om penger for inngåtte forpliktelser. Sånt sier man ikke lenger. Ifølge britisk presse søndag prøver Theresa May å skjule størrelsen på skilsmisseregningen (over 50 milliarder euro), i hvert fall til etter den konservative partikongressen i oktober.

Japan-handel

Det ser også litt dårlig ut for de mange handelsavtalene britene lynraskt skulle inngå. I uka som gikk har Theresa May vært i Japan for å legge grunnlaget for fremtidig samarbeid. Britene og japanerne ble enige om å jobbe for en handelsavtale. Men forhandlingene kan først starte etter brexit. Og det blir med utgangspunkt i handelsavtalen mellom EU og Japan, som forhandles i disse dager, og som har førsteprioritet for Japan.

Med andre ord har realismen økt markant i takt med at skilsmissen nærmer seg. Og utviklingen er neppe over. I denne uka har Labour erklært at partiet ikke vil stemme for brexitavtalen med mindre regjeringen mykner opp på den foreslåtte harde brexit fra det indre markedet.

Etter Theresa Mays katastrofale valg i juni er flertallet hennes for tynt til å ignorere Labours ønsker. Og når britene er ferdige med å forhandle med seg selv, venter EU med nye krav. Det vil innebære nye prøvelser.

Publisert:
  1. Brexit
  2. EU
  3. Storbritannia
  4. Nord-Irland
  5. Handel

Mest lest akkurat nå

  1. Sandnes-ordfører: – Tror helseministeren har misforstått noe

  2. Nå kan alt skje i Stavanger!

  3. Ekteparet vil at den nye butikken på Madla skal vekke gode barndomsminner

  4. Trente med Viking – nå jakter han på opprykk

  5. Ingen erstatning foreløpig, men kommunen strekker fram ei hånd

  6. Skrinlegger «Mongoland 2»: - Den viktigste personen i filmen finnes ikke lenger