Tyskland-kjenner om endringene i landets forsvars- og utenrikspolitikk: – En U-sving

Tyskland varslet i helgen en massiv økning i forsvarsbudsjettet, og at landet nå vil sende våpen til Ukraina. En U-sving, mener Tyskland-kjenner.

Tysklands statsminister Olaf Scholz kunngjorde søndag at landet vil bruke over 2 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar.
  • NTB-Oda Ertesvåg
Publisert: Publisert:
Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock og Luxembourgs utenriksminister Jean Asselborn (t.h) under et utenriksministermøte i Brussel fredag der sanksjoner mot Russland ble diskutert.
Russlands president Vladimir Putin møtte Tysklands statsminister Olaf Scholz i Moskva 15. februar.
Rådhuset i Stralsund i Tyskland opplyst i Ukrainas farger.
Generalsekretær for Den norske Atlanterhavskomité og Tyskland-kjenner Kate Hansen Bundt er overrasket over den raske endringen i Tysklands forsvars- og utenrikspolitikk. Foto: Terje Pedersen / NTB

Tysklands statsminister Olaf Scholz presenterte budsjettnyheten i en debatt i Forbundsdagen søndag. Landet skal framover bruke over 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvaret årlig. Det ble også klart at de vil bruke 100 milliarder euro ekstra på å styrke forsvaret gjennom et fond, i tillegg til den økte årlige bevilgningen.

Scholz kalte endringene i forsvarspolitikken for «en ny æra». Det var det, mener Tyskland-kjenner og generalsekretær i Atlanterhavskomiteen Kate Hansen Bundt.

– De har endret sin etterkrigspolitikk fundamentalt. En 180 graders U-sving i løpet av helgen rett og slett, sier hun til NTB.

Tidligere kritisert for forsvarsbudsjett

Tyskland var et av favorittlandene til USAs tidligere president Donald Trump å kritisere fordi de ikke brukte 2 prosent av BNP på forsvar, som er et mål for Natos medlemsland. Ifølge tall fra Nato brukte Tyskland 1,53 prosent, eller nær 65 milliarder dollar, av BNP på forsvar i 2021.

Når man i Berlin nølte med å utvide budsjettene, insisterte de på at Tyskland investerte nok til å oppfylle Natos militære krav. De bemerket også at ved å bruke så mye penger, ville Tysklands forsvarsbudsjett overgå Russlands, og muligens gjøre egne europeiske naboer nervøse.

– Dette har Donald Trump prøvd å få til med å presse og true og tyne Angela Merkel, men det bare beslutter regjeringen nå. Og sosialdemokraten Scholz takket sine regjeringskollegaer fra De grønne og Fridemokratene (FDP) for at de hadde stilt opp for dette, sier Hansen Bundt.

– Ikke ventet

Endringene i Tysklands utenriks- og forsvarspolitikk begynte allerede i forrige uke da Tyskland la Nord Stream 2-gassrørledningen i sanksjonspotten og stoppet prosessen med å godkjenne den.

Deretter har landet blant annet støttet opp om at store russiske banker utestenges fra det internasjonale betalingssystemet Swift. Det har også blitt klart at de skal hastebygge mottaksterminaler for flytende gass og bygge opp beredskapslagre av annen energi.

Fram til helgen hadde den tyske regjeringen ikke villet sende våpen til Ukraina, samt stoppet sendinger fra andre land, selv om dette møtte økende internasjonal kritikk. Men så snudde Tyskland og tillot at Nederland sender 400 tyskproduserte antitankvåpen til Ukraina. Kort tid etter opplyste statsminister Sholtz kontor at de ville sende egne våpen til Ukraina – 500 Stinger-raketter og 1.000 panservernvåpen.

Hansen Bundt syns endringene er veldig overraskende.

– Dette var ikke ventet. Jeg tror det skyldes at de har vært utsatt for en god del press fra sine allierte, spesielt når det gjelder å stenge Nord Stream, sier hun.

– De har forsøkt diplomati – Scholz var i Moskva, Baerbock fra De grønne har truffet Lavrov. Det man har gjort, har ikke hjulpet noe. Det at Putin går til angrep på et selvstendig land skremmer tyskerne. Jeg tror at også at ønsket om enhet og om å stå samlet i Nato og EU har vært viktig. Kritikk fra partnerne bidro også til at de snudde. De er Europas største land og føler på et ansvar, sier hun videre.

– Storslegge

Tyskland-kjenneren tror det har tatt litt tid for de tre tyske regjeringspartiene – Sosialdemokratene, De grønne og Fridemokratene – å komme fram til en felles politikk.

– Men når de først gjorde det, kom de med en storslegge, sier hun.

Både De grønne og Fridemokratene er veldig skeptiske til autoritære regimer. Partileder for De grønne og Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock har blant annet vært veldig klar på at tyske næringslivsinteresser ikke skal gå foran menneskerettigheter og det å stå opp for demokratiske verdier i relasjonen til Kina og Russland.

– Det er ganske interessant at det er en sosialdemokratisk kansler som leder an i disse endringene. Siden sosialdemokratene har stått for en egen østpolitikk med røtter i Willy Brandts tilnærming til Østblokken fra 1969 av, hvor handel og samarbeid med Russland har vært linjen, og man har tenkt at Russland derigjennom vil endre seg.

Hansen Bundt trekker også fram at det kan ha hatt betydning for Tysklands respons på Ukraina-situasjonen at forrige gang landet ble angrepet på denne måten, var det nazistene som gjorde det.

– Det tror jeg også betyr noe, sier hun.

Publisert: