Kappløp for å sikre vaksiner mot omikronvarianten

Vaksineprodusenter jobber på spreng for å justere koronavaksiner slik at de beskytter mot omikron. Men kappløpet har startet før man vet om justeringene trengs.

En koronavaksine gjøres klar i Mekka.
  • NTB-AP
Publisert: Publisert:
En helsearbeider mottar en tredje koronavaksine produsert av Pfizer på Jackson Memorial-sykehuset i Miami i oktober, før omikronvarianten dukket opp i Sør-Afrika og en rekke andre land.
icon
Denne artikkelen er 352 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Modifiseringene gjøres «for sikkerhets skyld», og før ekspertene har funnet ut om de nåværende vaksinene også kan beskytte mot omikron.

Pfizer og Biontech har allerede kunngjort at vaksinen deres gir god beskyttelse mot omikronvarianten såfremt det gis en tredje dose. Tre doser skal gi like god beskyttelse mot omikron som to doser gir mot deltavarianten, meldte selskapene onsdag.

Forskere mener det er liten risiko for at de vaksinene vi har i dag, blir ubrukelige, men de tror likevel det er viktig å teste ut hvor fort selskapene kan snu seg rundt og produsere en omformulert vaksine med dokumentert effekt.

For de tror ikke den nyeste virusvarianten blir den siste. Og det kan også komme varianter som gjør det svært viktig å oppjustere vaksinene i full fart.

– Brannalarm

– Omikron har utløst brannalarmen. Selv om det viser seg å være falsk alarm, vil det bli veldig godt å virkelig vite at vi kan gjøre dette – få ut en ny vaksine og være klar, sier immunologen E. John Wherry ved University of Pennsylvania.

Det er fortsatt for tidlig å si hvordan vaksinene vi har i dag virker mot omikron. Denne uken har det kommer ulike signaler: De første laboratorietestene tyder på at to Pfizer-doser muligens ikke beskytter mot en omikron-infeksjon, men at de beskytter mot alvorlig sykdom. En tredje vaksinedose kan kanskje oppgradere immuniteten nok til å gjøre begge deler, mener Wherry.

Legemiddeltilsyn over hele verden følger situasjonen tett, og de neste ukene kan vi vente et bedre svar på spørsmålet. I Verdens helseorganisasjon (WHO) er det dessuten nedsatt et uavhengig ekspertpanel for å gi råd om hvorvidt vaksinene må endres på grunn av omikron eller andre mulige varianter.

Utløsende faktor?

Men myndighetene er ennå ikke enige om hva som eventuelt bør utløse et slikt drastisk steg: Bør alarmen gå hvis immuniteten som vaksinene gir mot alvorlig sykdom, faller, eller hvis en ny mutant sprer seg raskere enn tidligere varianter?

– Dette er ikke uviktig, sa administrerende direktør Ugur Sahin i Biontech like før omikronvarianten ble oppdaget.

For hvis et selskap utvikler en ny vaksine mot én variant, hva hvis et annet selskap går i gang med å lage en vaksine mot en annen variant?

– Vi har ikke en felles strategi, fastslår Ugur Sahin.

Avgjørelsen er vanskelig, og viruset beveger seg fortere enn vitenskapen. Så sent som i høst undret vaksineeksperter i USA seg over hvorfor ikke booster-vaksiner ble oppgradert for å bli mer effektive mot deltavarianten ettersom den var mer smittsom enn tidligere varianter.

Så dukket den neste muterte varianten opp, omikron, som muligens er enda mer smittsom, og som i tillegg er svært forskjellig fra deltavarianten.

Kombinasjonsvaksine

Enda et spørsmål må besvares før legemiddelindustrien begynner å produsere modifiserte vaksiner: Bør det være en egen vaksine mot omikronvarianten, eller bør vaksinedosene inneholde en kombinasjon, slik influensavaksinen gjør?

Og hvis det skal være en kombinasjon, bør den være rettet mot omikron og den originale koronavarianten eller mot omikron og deltavarianten, som fortsatt er dominerende?

Samtidig vet ekspertene langt mer i dag enn hva de gjorde for to år siden, da koronaviruset først ble registrert i Wuhan i Kina.

Flere av koronavaksinene er laget med ny teknologi som gjør dem lette å oppdatere. Dette gjelder spesielt Pfizer- og Moderna-vaksinene, som er laget med mRNA-teknologi.

Amerikanske Pfizer er ventet å ha en omikron-spesifikk vaksine klar for godkjenning allerede i mars, opplyser selskapets sjefforsker Mikael Dolsten til AP.

Moderna, som også er amerikansk, anslår på sin side at selskapet vil bruke 60 til 90 dager på å ha klar en omikron-vaksine for testing.

Andre produsenter, som Johnson & Johnson, jobber også med å tilpasse vaksinene omikronvarianten, men teknologien er annerledes enn hos Pfizer og Moderna.

Uklart om det trengs justeringer

De originale vaksinene har vist seg å gi beskyttelse mot nye varianter minst en gang tidligere. Og selv om de ikke gir god immunitet mot omikron, er det håp om at en tredje vaksinedose vil kompensere for dette, ifølge den amerikanske smitteverntoppen Anthony Fauci.

Resultatene fra Pfizers første laboratorietester, som ble publisert onsdag, antyder at dette kan vise seg å stemme, men antistoffer er ikke den eneste beskyttelsen vaksinene gir. De bidrar også til produksjon av T-celler, som kan beskytte smittede mot alvorlig sykdom. Pfizers første tester viste som ventet at denne effekten ikke ser ut til å bli redusert av omikron.

Samtidig bidrar vaksinene til å produsere minneceller som kan skape nye og ulike antistoffer hver gang man blir vaksinert.

– Du trener ikke bare immunsystemet ditt til å håndtere eksisterende varianter bedre. Det klargjør også et bredere repertoar som kan håndtere nye varianter, sier Mikael Dolsten.

Mildere infeksjoner?

Hvorvidt vaksiner bør oppdateres, er også avhengig av hvor aggressiv en mutant er. Omikron synes å spre seg raskere, men de første rapportene fra sørafrikanske forskere tyder på at det kan gi mildere infeksjoner enn tidligere varianter.

Det amerikanske mat- og legemiddeltilsynet FDA mener at legemiddelselskapene ikke trenger å lage store studier om hvordan modifiserte vaksiner virker. Det holder med mindre studier for å se om personer som får de justerte vaksinene, har en immunrespons som kan sammenlignes med det vaksinene ga i utgangspunktet.

Først i slutten av februar er det ventet data fra frivillige som har latt seg vaksinere av de eksperimentelle vaksinene, ifølge Wherry.

Publisert: