EU straffer Italia og roser Hellas

ROMA: EU mener at Italia spiller hasard med landets økonomi ved å legge opp til nytt, stort budsjettunderskudd.

Publisert: Publisert:

Visestatsminister og Lega-leder Matteo Salvini hånler av EU-kritikken mot Italias planlagte budsjettunderskudd. Foto: Thomas Frey / TT / NTB Scanpix

Elisabeth Svane
Europa-korrespondent, Politiken

– Har det kommet et brev fra Brussel? Jeg ventet et fra julenissen.

Man kunne nesten høre både hånlatteren og lårklasket helt fra Roma, da visestatsminister Matteo Salvini skulle kommentere EU-kommisjonens kritikk av Italia. Og det faktum at EU nå er klar til å straffe Italia for budsjettunderskudd og for – slik EU ser det – å spille hasard med en økonomi som allerede er mer enn anstrengt.

Den trusselen lot Lega-lederen ligge, og foruten å snakke om manglende brev fra nissen, gjorde han det klart at han og den italienske regjeringen ikke har planer om å endre budsjettet sitt. Og slett ikke vurderer å gjøre endringer i pensjonsreformen, som betyr at italienerne fremover både kan få høyere og litt tidligere pensjon.

Les også

Italias populister bruker brutragedie til oppgjør med landets tidligere ledere

Les også

EUs «aksemakter» har én fanesak: Nei til muslimsk innvandring

Les også

Italias innenriksminister etterforskes for håndtering av migranter

Sett fra Roma handler det om å føre en ekspansiv finanspolitikk og få fart på en økonomi hvor veksten lenge har vært negativ og hvor særlig arbeidsløsheten blant unge har eksplodert, slik at hver fjerde unge italiener nå er uten jobb. I et land hvor den generelle arbeidsløsheten er over 10 prosent.

Derfor argumenterer regjeringen for at de eldre skal ut av arbeidsmarkedet, slik at de unge kan komme inn, og at dette – sammen med skatteletter og generelt økt investering i velferd – vil gi den nødvendige veksten.

Tar store sjanser

Det tror man ikke på i Brussel, hvor vurderingen er den stikk motsatte: At regjeringens politikk vil kjøre italiensk økonomi utfor avgrunnen. Derfor har Italia havnet i EUs budsjettskammekrok, som det fremgikk da Kommisjonen onsdag la frem sin halvårlige sjekk av medlemslandenes økonomi, slik den avspeiler seg i landenes finanslover.

Hellas ble derimot omsider og for godt hevet ut av samme skammekrok, og hvis grekerne – særlig de greske pensjonistene – hadde fått et brev fra Brussel, kunne de ha trodd at det var fra nettopp julenissen.

Økonomi-kommisær Pierre Moscovici sa nemlig at, sett fra Kommisjonens side, kan den greske regjeringen godt avlyse pensjonsnedskjæringene som ellers er planlagt i januar.

– Det greske folks innsats har nå båret frukt og det viser seg både på de offentlige finansene, på den økonomiske veksten og på den sosiale rettferden, sa Moscovici og ga dermed særlig et håp til de greske pensjonistene, som de siste månedene har fryktet nok en reduksjon av pensjonen.

En av dem var Thanasis Efkarpiulis (73) fra Athen, som Politiken møtte i sommer. Den julidagen fortalte han om at hvordan han om morgenen hadde hørt på radioen at pensjonen igjen skulle reduseres med mellom 18 og 35 prosent. Han får omtrent 6.500 kroner i pensjon, som har blitt beskåret flere ganger, og han og kona må i dag ikke bare forsørge seg selv, men også sønnen deres, som har blitt arbeidsløs.

Det har blitt en helt normal situasjon i Hellas etter krisen: At de eldre forsørger en hel familie med pensjoner, som en gang var gunstige, men som har blitt redusert flere ganger i løpet av årene hvor Hellas mer eller mindre har blitt satt under administrasjon og hvor EU har skjerpet betingelsene for å gi ytterligere lån. Et av de skjerpede kravene har nettopp vært å endre pensjonssystemet, slik at grekerne både måtte jobbe lenger og samtidig få mindre i pensjon.

Middag med Juncker

Den tidligere italienske regjeringen innførte også pensjonsreformer, som innebar at italienerne måtte gå av med pensjon tidligere og at pensjonsalderen skulle stige i takt med at levealderen stiger. Slik som i eksempelvis Danmark. I dag er den italienske pensjonsalderen 67 år. Det er blant annet det den nåværende regjeringen, bestående av Femstjernersbevegelsen og Lega, har endret på i finansloven de la frem i september.

Vel vitende om at det ville kollidere med EUs regler. Underskuddet i den italienske finansloven er riktignok «bare» 2,4 prosent av landets bruttonasjonalprodukt, hvor grensen er 3 prosent, men Italia har allerede en rekordhøy gjeld på 131 prosent av BNP, i tillegg til massiv arbeidsløshet og ingen vekst.

I første omgang ba EU-kommisjonen Italia om en ny finanslov, som ble klar midt i november, men tilfredsstilte hverken Kommisjonen eller euro-gruppen. Et kollaps i euro-gruppens tredje største økonomi ville være katastrofalt for euroen og katastrofalt på et helt annet nivå enn den greske gjeldskrisen, lyder den samstemte vurderingen fra økonomene.

Neste skritt er nye forhandlinger med Italia. Lørdag spiser Kommisjonens Jean-Claude Juncker middag med Italias formelle regjeringssjef, Giuseppe Conte, og så er det opp til euro-gruppen. Med mindre italienerne kommer med helt nye toner – og med mindre det kommer fra Salvini, som er den italienske regjeringens reelle makthaver – er imidlertid euro-gruppen og Kommisjonen på samme lag og klarae til å åpne sak mot Italia.

Straffen kan enten være bøter som betales til EU, men det kan også være færre midler fra EU, hvis man helt eller delvis går inn for å stoppe italiensk tilgang til midler fra EUs struktur- og regionalfond.

EU mot Italia

20. oktober: Italia legger frem budsjettet for 2019 med et underskudd på 2,4 prosent av BNP for EU. Kommisjonen sier «prøv igjen».

13. november: Italia legger frem et nytt, ikke merkbart endret budsjett.

19. november: Euro-gruppen uttrykker bekymring.

21. november: EU-kommisjonen varsler botsanksjoner mot Italia.

Senere i november: Kommisjonen og Italia skal i dialog.

3.–4. desember: Euro-gruppen skal ta stilling til om sanksjoner skal innføres mot Italia.

Matteo Salvini og resten av den italienske regjeringen har ingen planer om å endre budsjettet for å tekkes EU. Foto: Luca Bruno / TT / NTB Scanpix

Publisert: