Hvor terrortrygt kan vi få det?

- La PST bekymre seg om terrorsikkerheten. Det er ikke mye til liv om vi ikke skal kunne leve fritt. Og da har jo terroristene vunnet også.

Europa, denne gangen London, er igjen rammet av et terrorangrep fra enslig mann med bil. Hvordan kan vi sikre oss mot slikt?
  • Elisabeth Bie
    Elisabeth Bie
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Det sier seniorrådgiver Martin Bernsen i Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) til Aftenbladet.

Nok et terrorangrep har skjedd, denne gangen i London, og igjen kommer terrorfrykten. Og spørsmålene: Hva kan vi gjøre for å bli helt trygge?

Politikerne bestemmer

– Helt trygge for terror kan vi nok ikke bli om vi fortsatt ønsker ytringsfrihet og bevegelsesfrihet. Men tryggere kan vi bli. Mye er opp til politikere å avgjøre. De kan for eksempel bestemme at vi skal ha metalldetektorkontroll på alle busser. Da blir bussen et tryggere sted. Men så slår bare terroristene til andre steder.

Frihet vs. trygghet

Norge er et land med lite og ubevæpnet politi, med stor bevegelsesfrihet. Det gjør oss sårbare, men gir oss samtidig frihet. Avveiingen mellom frihet og trygghet er et politisk spørsmål, sier Bernsen.

Les også

Åtte pågrepet etter London-angrepet

Les også

KOMMENTAR: De frihetene vi elsker, må praktiseres for å ha verdi. Derfor må ikke terroristene få viljen sin.

PST har det overordnede ansvaret for sikkerheten og vurderingen av trusselbildet i Norge. Mens de selv jobber forebyggende og helst i det stille, for eksempel ved å kartlegge utsatte miljøer, har politiet ansvaret for å iverksette de til enhver tid nødvendige sikkerhetstiltakene.

Ikke nasjonalt trusselnivå

PST har sluttet å bruke nasjonalt trusselnivå om terror. Både fordi terror blir sett på voldskriminalitet heller enn en trussel mot rikets sikkerhet, og fordi terror som oftest rammer lokalt og i en tidsbegrenset periode.

– Istedenfor å kategorisere trusselnivået og utløse nasjonale sikkerhetstiltak over en lengre periode, prøver vi nå heller å beskrive trusselsituasjonen med ord og iverksette tiltak der det trengs, sier Bernsen.

Fly ut, bil inn

Private bedrifter og luftfartsmyndigheter står fritt til selv å velge graden av sikkerhetstiltak. De omstendelige sikkerhetskontrollene på flyplasser er for eksempel et resultat av tidligere terrorangrep.
Men de siste årene har terrorister heller slått til med bil på offentlige steder der sivile befinner seg.

– Jihadister (al-Qaida og IS) har de senere årene vektlagt enkle angrep, utført av enkeltpersoner, fordi disse lettere går under radaren til sikkerhetstjenestene, skriver terrorforskerne Anne Stenersen og Petter Nesser i Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) i en uttalelse.

Hva er motivasjonen?

Å gjøre det kostbart for europeiske land å bidra i koalisjonen mot IS, samt å straffe europeerne for å ha gått til krig mot muslimer, i henhold til jihadistenes verdensbilde. Angripere er ofte sterkt ideologisk motivert, og har et ønske om å dø i angrepet (bli «martyrer»), noe som gjør det enda vanskeligere å forhindre denne typen terror, skriver de to terrorforskerne fra FFI.

Les også

Angrep med bil er velkjent IS-metode

Hva kan vi gjøre selv?

– Folk bør så godt de kan leve som vanlig, hvis ikke vinner terroristene. Det er PSTs og politiets jobb å bekymre oss for terrortrusselen. Folk bør være forsiktige med å dra til konfliktområder. Men å reise rundt i Europa, selv om mye av terroren har skjedd her, er uproblematisk. Husk at ulykker kan skje uten terror også, sier Bernsen.

Trafikken mer risikabel?

– Enkelte påpeker at flere dør i trafikken enn av terror, og det er jo riktig. Men det er ikke det samme. I trafikken kan du enklere ta forholdsregler, du kan for eksempel holde deg unna de mest utsatte stedene. Terrorens natur er å slå til helt uventet i tid og sted. Derfor er det logisk å frykte terror mer enn trafikk, sier Bernsen.

Publisert:
  1. Terrorberedskap
  2. PST
  3. London
  4. Norge

Mest lest akkurat nå

  1. Maria fikk nesten ikke puste da hun trente. Hun fikk diagnosen mange har, men få kjenner til.

  2. Kom hjem til endevendt hus i Stavanger

  3. Alle i Sandnes fikk uvanlig papiravis mandag

  4. Halvparten av pasientene med forkjølelse er tre år eller yngre

  5. Frisk 33-åring. Bør jeg ta influensavaksinen?

  6. Én måned siden gjenåpningen – slik har det gått