Mye skrik og lite ull

BREXIT: Storbritannias vei ut Den europeiske union. Eller ikke.

Publisert: Publisert:

Her kommer statsminister Boris Johnson. Han har fått brexit utsatt mot sin vilje. Foto: HENRY NICHOLLS, Reuters/Scanpix

Storbritannia skulle etter planen ha forlatt EU 29. mars 2019.

Datoen er forskjøvet to ganger og ble satt til 31. oktober.

Parlamentet i Storbritannia vedtok i september en lov som påla regjeringen å be EU om ytterligere utsettelse dersom en utmeldingsavtale ikke var på plass innen 19. oktober.

Statsminister Boris Johnson og EU forhandlet fram en revidert utmeldingsavtale som var klar 17. oktober.

Underhuset i Parlamentet vedtok 19. oktober å utsette avstemningen om avtalen til de nødvendige lovendringene var vedtatt. Dermed måtte en motvillig Johnson be EU om mer tid.

Mandag 28. oktober sa EU-president Donald Tusk at de øvrige 27 medlemslandene var enige om en fleksibel utsettelse fram til 31. januar. Løsningen lar britene forlate unionen én eller to måneder tidligere, dersom det formelle er på plass før utgangen av januar.

Tirsdag varslet Labour-leder Jeremy Corbyn at han støtter statsminister Boris Johnsons forslag om at det skal skrives ut nyvalg. Den britiske opposisjonslederen sier at hans krav om at brexit må utsettes, nå er møtt og at han derfor går med på valg. Regjeringen har lagt fram et nytt forslag om å holde valg 12. desember, etter å ha tapt en avstemning om nyvalg mandag.
Det er fortsatt ikke enighet om den nøyaktige datoen for valget – både 9. og 11. desember har også vært nevnt – så det kan fortsatt bli heftig debatt når Underhuset diskuterer regjeringens forslag utover dagen tirsdag.

Johnsons ønske om nyvalg har tidligere blitt nedstemt i Underhuset flere ganger, ettersom han ikke har klart å samle to tredels flertall, slik valgloven krever.

Det nyeste forsøket på å få støtte til et nyvalg kommer som et separat valgforslag. Det kan vedtas med alminnelig flertall, det vil si 320 stemmer. Mandag fikk Johnsons forslag bare 299 stemmer, så han trenger hjelp fra opposisjonen.

Fordi det nå er snakk om å vedta en ny lov, er prosessen mer omstendelig enn de tre gangene Johnson har tapt tidligere. Blant annet kan det komme endringsforslag i Underhuset, og det er her eventuelle forslag om alternative datoer kan dukke opp. Regjeringen har lagt opp til en maratondag, der alle steg i prosessen skal gjennomføres tirsdag, så en gang på kvelden kan vi sitte med en fasit og en valgdato.

Boris Johnsons forslag:

Boris Johnsons forslag til brexitløsning er basert på fem elementer.

  • Fjerner den såkalte backstop-løsningen som innebar en tollunion med EU på ubestemt tid.
  • Står fast ved Langfredagsavtalen og fredsprosessen for Nord-Irland.
  • Felles regelverk for hele øya Irland, fordi Nord-Irland også skal følge EUs regler for mat, landbruksprodukter og varer.
  • Må få samtykke fra dem som blir berørt. De nordirske selvstyremyndighetene bør få muligheten til å gi sin tilslutning. Selvstyret har vært opphevet siden januar 2017.
  • Storbritannia, inkludert Nord-Irland, blir et samlet og eget tollområde.

Datoen er 24. mai. Theresa May har akkurat levert sin avskjed. Foto: Alastair Grant, AP/Scanpix

Brexitalget:

Ved valget i Storbritannia i 2015 lovet den konservative statsministeren David Cameron at en folkeavstemning om Storbritannias tilslutning til EU skulle avholdes, et løfte han innfridde i 2016, under press fra den EU-skeptiske delen av partiet. Avstemningen førte til et flertall for å gå ut av EU. Cameron gikk av som statsminister, og Theresa May overtok vervet.

Statsminister i Storbritannia fra 13. juli 2016 til 7. juni 2019, representerte Det konservative partiet.

Etter en rekke mislykkede forsøk på å få flertall i Underhuset for en brexitavtale med EU, kunngjorde May 24. mai at hun gikk av som leder for det konservative partiet 7. juni.

Det britiske Parlamentet:

Består av to kamre: Underhuset (House of Commons) og Overhuset (House of Lords).

Lovforslag må vedtas i begge kamrene før de går til dronningen for formell godkjenning.

Underhuset består av 650 representanter valgt fra enmannskretser i hele Storbritannia – England, Skottland, Wales og Nord-Irland.

For å få flertall trengs det i utgangspunktet 326 stemmer. I praksis er tallet 320, fordi sju representanter fra det irske, republikanske partiet Sinn Féin av prinsipp ikke møter i London. I tillegg stemmer de fire medlemmene av representantskapet bare ved stemmelikhet.

De konservative har for tiden 311 representanter, inkludert én visepresident som altså ikke stemmer. Sammen med det nordirske støttepartiet DUP har de 320 stemmer og knappest mulig flertall.

Overhuset består av geistlige og adelige og har 775 medlemmer. 236 er konservative, 178 tilhører Labour og 95 er liberaldemokrater. I tillegg er det 183 såkalte crossbenchers, representanter uten partitilhørighet.

I motsetning til Underhuset, har Overhuset ingen tidsbegrensninger for sine debatter. Det er dermed mulig å trenere en sak ved hjelp av filibustertaler, der den representant snakker uavbrutt for å hale ut tiden og utsette eller unngå en avstemning.

Publisert: