Verdens matvareprogram tildelt Nobels fredspris

Nobels fredspris går til Verdens matvareprogram. Prisen deles ut den 10. desember.

  • Anders Veberg
    Journalist
  • Kristoffer Rønneberg
    Utenriksjournalist
  • NTB
Publisert: Publisert:

Det pleier å være en fast seremoni. En fredag på høsten kommer lederen av Nobelkomiteen ut de staselige dørene i Nobelinstituttet. Klikkene fra fotografene sørger for at øyeblikket fanges. Hele verden følger med.

Kl. 11 kom beskjeden: Prisen går til Verdens matvareprogram for å hindre at sult blir brukt som våpen.

I 2019 led 135 millioner mennesker av akutt sult. Det er høyere enn på mange år. Det meste av veksten er forårsaket av krig og konflikter, sa Berit Reiss-Andersen. Hun leder Nobelkomiteen.

Senterpartiets Marit Arnstad har nominert Verdens matvareprogram til prisen.

– Jeg er veldig glad akkurat nå. Verdens matvareprogram er en essensiell organisasjon for å forebygge konflikter og å hindre at de eskalerer, sier Arnstad til Aftenposten.

Hun legger til at tilgang til mat er ofte en kilde til konflikt.

– Ved å sørge for at folk får mat, bidrar man også derfor ofte til å forebygge konflikt, sier Arnstad.

Verdens matvareprogram (WFP) er verdens største humanitære organisasjon. Årlig hjelper de over 86 millioner mennesker i 83 land, ifølge FN.

Det er alltid knyttet spenning til hvem som får denne prisen. Mottageren av Nobels fredspris får en slik gullmedalje sammen med en pengepremie. Pengesummen varierer fra år til år. Foto: Patrick Semansky / AP

En kontroversiell pris

Flere fredsprisvinnere har skapt rabalder tidligere.

I 2009 gikk prisen til daværende president i USA, Barack Obama. Da hadde han bare vært president i ni måneder. I årene ble tusenvis av mennesker henrettet uten rettssak og dom. I 2016 kalte daværende Prio-direktør Kristian Berg Harpviken prisen til Obama «en skivebom».

Aung San Suu Kyi fikk fredsprisen i 2001 for å arbeide frem demokrati i Myanmar. Den gang het landet Burma. Men høsten 2017 så ikke verden lenger på Suu Kyi som en fredsprisvinner. Da var hun Myanmars leder mens 700.000 rohingyaer flyktet over grensen til Bangladesh. Hæren hadde satt i gang en brutal aksjon mot minoriteten. Det kom anklager om massevoldtekt og massedrap mot folkegruppen.

Publisert:
  1. Nobels Fredspris
  2. Konflikt
  3. Pandemier
  4. WHO
  5. Donald Trump

Mest lest akkurat nå

  1. Gladnyhet om skatt i Stavanger

  2. Det eneste minnet Gjert har om faren er da han lærte å sykle - på trehjulssykkel

  3. To lokale bedrifter har dratt inn 327 millioner i arbeid for ett datasenter

  4. Brann i gjenbruksbutikk i Stavanger

  5. Familien vil ikke bruke mer tid på drapsmannen

  6. – Risikoen er svært høy hvis dette ikke går i orden