Militærøvelse i Hviterussland bekymrer

Polen, Litauen og katolske separatister har blitt utsett som fiender i Russlands og Hviterusslands store militærøvelse, Sapad 2017.

Disse russiske soldatene deltok på en militær konkurranse i Novosibirsk i Russland tidlig i august 2017. Russerne sier at den store militærøvelsen Sapad 2017 ikke truer noen. Foto: Ivan Sekretarev / AP-foto Scanpix

  • Thomas Heine
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Om to uker blir Hviterussland angrepet i vest. Landene Luben, Vesbaria og Veishnoria vil forsøke å erobre den vestlige delen av landet, så splid mellom Minsk og Moskva og gjennomføre et statskupp i Hviterussland. Men russiske og hviterussiske styrker står klare til å forsvare landet.

Du kan lete lenge i et atlas uten å finne de angripende landene, og det skyldes selvfølgelig at de er oppdiktet for anledningen – en stor militærøvelse kalt Sapad 2017, etter det russiske ordet for «vest». Av et kart som ble fremvist under en briefing i det hviterussiske forsvarsdepartementet tidligere denne uka står det imidlertid klart at disse oppdiktede landene reellt er Hviterusslands naboer, Nato-landene Polen, Litauen og Latvia, samt deler av Hviterussland.

Gamle grenser

På kartet er «Luben» identisk med Polen og det sørlige Litauen. «Vesbaria» omfatter resten av Litauen, samt Latvia. Og «Veishnoria» omfatter i grove trekk området i det nåværende Hviterussland som – på papiret – tilfalt Litauen etter en fredsavtale med det sovjetiske Russland i juli 1920, og hvor det er mange katolske innbyggere av etnisk polsk, litauisk og hviterussisk opphav.

Russiske soldater konkurrerer i Novosibirsk i Russland i august 2017. Foto: Ivan Sekretarev / AP-foto Scanpix

Dette er litauiske soldater på øvelse i hjemlandet i juni 2017. Foto: Ints Kalnins / Reuters Scanpix

Øvelsen er et speilbilde av hva Nato frykter – nemlig et overraskelsesangrep eller en såkalt «hybridkrig» mot ett eller flere av de baltiske landene. Og opplegget forteller en hel del om Russlands tankegang:

Nato betraktes som en aggressiv militærallianse som etter den kalde krigen har rykket østover mot Russland med den ene utvidelsen etter den andre.

Polen og Litauen anses for å være hevnlystne eks-stormakter med ambisjoner om å gjenerobre områder tapt opp gjennom århundrene.

Diverse «fargerevolusjoner» i Russlands nærområde – Georgia, Ukraina, Moldova og Kirgisistan – oppfattes som statskupp iscenesatt av vestlige etterretningstjenester. Og med mindre Russland tar grep vil Vesten og USA også underlegge seg Hviterussland og Russland, lyder vurderingen i Moskva.

Bekymring i Polen

De baltiske landene, Polen og Ukraina ser annerledes på situasjonen. Her frykter man at Sapad 2017 har en offensiv side.

I den mest alarmerende fortolkningen er øvelsen en forberedelse til en angrepskrig mot Natos mest utsatte medlemmer. Det påpekes at både Russlands invasjon av Georgia i 2008 og annekteringen av Krimhalvøya i 2014 kom like etter store russiske militærøvelser i nærliggende områder.

– Vi ser med bekymring fram til øvelsen Sapad 2017, som vil sette en meget stor og aggressiv styrke i sving, og som meget tydelig vil forberede for en krig mot Vesten, sa Litauens president Dalia Grybauskaite i februar.

Hviterussiske soldater under en militærparade i Minsk i mai 2017. Foto: Sergei Grits / AP-foto Scanpix

Regjeringen i Kiev frykter at øvelsen er et skalkeskjul for å åpne en ny russisk front mot Ukraina. Og i et knapt så dramatisk scenario kan Russland tenkes å la soldater, stridsvogner og annet utstyr bli igjen i Hviterussland etter øvelsen, muligens som et ledd i en slags «myk annektering» av nabolandet.

– En av de analyserte mulighetene er at ikke alle tropper og alt utstyr trekkes tilbake fra Hviterussland. Det vil helt klart påvirke situasjonen i vår region negativt, sa Polens viseforsvarsminister Michal Dworszyk til polsk radio mandag.

Minsk og Moskva: – Slapp av

Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko har avvist disse analysene. Og på tirsdagens briefing i Minsk betegnet landets forsvarssjef Oleg Belokonov spekulasjonene som «hysteri» og «myter».

– Når øvelsen er over, senest 30. september, vender de hviterussiske væpnede styrkenes mannskap, våpen og utstyr tilbake til sine faste baser, og Russlands tropper vender tilbake til sitt territorium, sa Belokonov ifølge lokale medier.

Russland er like kategorisk i sine avvisninger av de vestlige analysene.

– Russland vurderer ikke og har ikke vurdert noen erobringskrig eller militære aksjoner. Det har vi ingen behov for, erklærte Frants Klintsevitsj, nestformann i forsvars- og sikkerhetsutvalget i det russiske parlamentets overhus, på et pressemøte i Moskva torsdag.

«Defensiv øvelse»

Klintsevitsj understreket at det er snakk om en defensiv øvelse med fokus på terrorbekjempelse. På Politikens spørsmål om hvilken rolle «Luben», «Vesbaria» og «Veishnoria» spiller i den sammenhengen svarte senatoren at de oppdiktede navnene er vanlig praksis i slike øvelser, og at Russland «ikke vil fornærme noen».

Så Russland ser ingen terrortrussel fra Polen eller Litauen?

– Det gjør Russland ikke, svarte Klintsevitsj, som ble avbrutt av sidemannen på pressemøtet, Vladimir Sjarikhin.

– Ærlig talt så ser Russland dette. Vi ser det, vi føler det, og vi eliminerer til og med disse terrortruslene, forklarte Sjarikhin, som er visedirektør for en tankesmie.

Bare 3000 russere

Russland hevder at de kun sender 3000 soldater til øvelsen i Hviterussland, og at hele Sapad 2017 er begrenset til 12.700 mann. Det betyr at øvelsen er mindre enn den polske øvelsen «Anakonda», som i 2016 hadde 31.000 deltagende soldater fra 24 land, hvorav 14.000 amerikanske.

Nato-representanter vurderer imidlertid at langt flere soldater vil delta i den hviterussiske øvelsen enn hva russiske talspersoner hevder, ut ifra tidligere erfaringer. De høyeste anslagene går så langt som 100.000 soldater, ettersom Russland holder andre øvelser samtidig. De unnlater imidlertid å regne med disse i Sapad-øvelsen, ettersom OSSE-land har rett til formelle observasjoner av øvelsen dersom antallet soldater overskrider 13.000, i henhold til det såkalte Wien-dokumentet.

Les også

USA sender fly til Østersjøen før russisk storøvelse

Uteksaminerte hviterussiske soldater under edsavleggelsen sin i byen Borisov i desember 2016. Foto: Vasily Fedosenko / Reuters Scanpix

«Ingen grunn til panikk»

Uansett hva det reelle antallet er, advarer flere fremtredende vestlige militæreksperter mot å overdramatisere situasjonen.

«Slike øvelser gir anledning til å være på vakt, men det er ingen grunn til panikk», skriver Michael Kofman, Russland-ekspert ved de amerikanske tankesmiene CNA og Wilson Center, i en analyse for nettstedet «War on the Rocks».

Han mener at «ingenting tyder på at denne øvelsen er et skalkeskjul for en djevelsk, russisk invasjon». Og at det heller ikke er noen grunn til å tro at Russland vil etterlate sine styrker i Hviterussland – ikke minst fordi Lukasjenko vil oppfatte det som en trussel mot landets uavhengighet og hans eget autoritære regime.

«Sapad er hverken en defensiv eller en offensiv øvelse. Sapad skal stadfeste Russlands styrkemessige troverdighet, og av den vestlige panikken å dømme gjør den et glimrende stykke arbeid, skriver Kofman, og påpeker at Russland vil vise at Vesten gjør klokt i å holde Nato-fingrene sine langt unna Hviterussland.

Ifølge en gjennomgang foretatt av den tyske avisa Frankfurter Allgemeine Zeitung gjennomførte Russland 124 militære øvelser i perioden fra 1. januar 2015 til midten av august i år. I samme periode gjennomførte Nato 38 lignende øvelser.

Aftenbladet/Politiken

Publisert:
  1. Hviterussland
  2. Utenrikspolitikk
  3. Kiev
  4. Latvia

Mest lest akkurat nå

  1. «Klovnen er borte»

  2. Per Inge Torkelsen er død

  3. FULL OVERSIKT: Oppda­terte tall for smittede og døde – sjekk din kommune

  4. Hvordan kommer du til å huske Per Inge Torkelsen?

  5. Ekspert: Du får vaksine eller covid

  6. Her kan du feire sankthans – i deilig sommervær: - Det kan neppe bli så mye bedre