Arven etter Behring Breivik

TERROR: Ti år etter 22. juli utgjør fortsatt høyreekstrem terror en trussel. Anders Behring Breivik startet en bølge, som forsterket av moderne teknologi fortsatt ruller verden rundt. Dette er en reise i terroristenes fotspor.

  • Arild I. Olsson
    Arild I. Olsson
    Journalist
Publisert: Publisert:

Selv om Christchurch ikke har mer enn drøyt 380.000 innbyggere, er det den største byen på Sørøya i New Zealand. Sommeren 2019 var på hell, men temperaturene var fortsatt høye i første halvdel av mars. Etter noen dager opp mot 30-tallet, hadde varmen sunket til like under 20 grader mot midten av måneden. Fredag 15. mars gikk Mohan Ibn Ibrahim til al Noor-moskeen for å be. Over 200 troende hadde møtt til fredagsbønn denne dagen.

Med ett ble rommene i gudshuset flerret av skudd fra automatvåpen. – Det sto på lenge. Noen rømte. Andre prøvde å finne steder å gjemme seg, sa Ibrahim senere til CNN.

Det var skiftende skydekke. Temperaturen sank til 15 grader.

Dagen før hadde den 28-årige australieren Brenton Tarrant postet et høyreekstremistisk manifest på nettet, der han uttrykte stor beundring for Anders Behring Breivik. Samtidig forklarte han at han skulle drepe muslimske innvandrere i New Zealand, fordi «våre» land aldri kunne bli «deres» land. Fordi han fryktet for framtiden til «den hvite rase», og fordi han ville «hevne terrorangrep begått av muslimer i Vesten».

Sendte terrorangrep direkte på Facebook

Samtidig meldte han at det planlagte terrorangrepet ville bli sendt live på nettet, nærmere bestemt på Facebook.

Klokka halv to neste dag gjorde han sine siste forberedelser. Han sendte manifestet til New Zealands statsminister, andre politikere og til landets største medier. Så satte han seg i bilen og kjørte til et industriområde i utkanten av byen. Der begynte han å filme.

Først filmet han seg selv. Han uttalte – Let’s get this party started. Deretter festet han go pro-kameraet sitt på hjelmen, kjørte til al Noor-moskeen mens en kampsang som er populær blant serbiske nasjonalister i Bosnia strømmet fra bilstereoen, parkerte og gikk inn i gudshuset.

Klokka 13.42 begynte selve terrorangrepet. Tarrant gikk inn i kvinneavdelingen og fyrte løs i seks sekunder med automatvåpen. Så gikk han til mannsavdelingen der han skjøt inn i folkemengden i to minutter, før han etter en kort pause lot myrderiene fortsette i to minutter til.

Klokka var 13.48 da han gikk tilbake til bilen. Nå lå 42 personer døde eller døende på gulvet i moskeen. Men angrepet var ikke over. Tarrant hadde blinket seg ut enda et mål, Linwood-moskeen som ligger 4,8 kilometer unna al Noor-moskeen. Terroristen hadde en kjøretur på fem minutter foran seg, men på veien så han to personer han mistenkte for å være muslimer.

Yasir Amin og faren hans, 67-årige Muhammed Amin Nasir, var ute og gikk på fortauet da en bil stanset ved siden av dem. Uten noe forvarsel begynte bilføreren å skyte på de to fotgjengerne. Det var gått ni minutter siden terrorangrepet tok til. I bakgrunnen ulte utrykningskjøretøyenes sirener.

Ifølge Associated Press (AP) kom Yasir seg unna. Hardt skadet fikk han tilkalt hjelp, men farens liv sto ikke til å redde. Muhammed Amin Nasir lå død på fortauet. Terroristen fortsatte sin dødbringende ferd mot neste mål.

Klokka var 13.55 da politi og nødetater kom fram til al Noor-moskeen. To minutter senere var Tarrant framme ved Linwood-moskeen der 80 troende var samlet til fredagsbønn.

Det var Latef Atabi som ledet bønnen i Linwood-moskeen. Han har fortalt til AP at han gjennom vinduet så en væpnet mann i svart kampuniform og hjelm komme ut av en bil på parkeringsplassen. Han gjorde regning med at det var en politibetjent. Snart skulle han innse at han tok feil.

Elliot Dawson, en av moskégjengerne, hadde en venn som oppdaget terroristen i det han gikk inn i bygningen. Selv søkte Dawson ifølge AP tilflukt på toalettet, etter forgjeves å ha prøvd å klatre gjennom et vindu.

– Ned på gulvet! Ned på gulvet, hørte han vennen rope, og så tok skytingen til.

I Linwood-moskeen drepte Tarrant 8 personer, før han ble overmannet av Abdul Aziz – en 48-årig flyktning fra Afghanistan som la terroristen i bakken og frarøvet ham rifla. Tarrant la på sprang mot bilen. Aziz tok sikte for å skyte ham, men våpenet var tomt for ammunisjon. Han kastet rifla og knuste bakruta på Tarrants bil, i det terroristen ga gass og forsvant fra åstedet.

Terrorangrepet som ble kringkastet direkte på Facebook, varte i til sammen 36 minutter.

Seks minutter senere kjørte en politibil i stor fart inn i terroristens bil og stanset flukten. Klokka 16 holdt politiet i Christchurch pressekonferanse og stadfestet at de hadde arrestert gjerningsmannen. Senere er Brenton Tarrant – som den eneste i historien – dømt for terrorisme i New Zealand. Under rettssaken sa han at han var inspirert av Anders Behring Breivik. Han ble dømt til fengsel på livstid, uten rett til permisjon eller prøveløslatelse.

Tarrant var ikke tidligere domfelt. Han hadde arbeiderklassebakgrunn og jobbet fram til 2012 som trener på en gym, der han blant annet drev med gratis trening for barn. På fritiden var han aktiv på ytre høyre-nettsteder og sto som medlem i et skytterlag. Han hadde våpenlisens og eide fem lovlige skytevåpen: to halvautomatiske rifler, to hagler og ei jaktrifle. Våpnene var påskriblet slagord, som for eksempel «Kebab Remover».

Terrorangrepet i Christchurch ser ut som en film, eller et førstepersonsskytespill, og er et eksempel på spillifisering av terror. Breivik ville i sin tid filme terrorangrepet på Utøya med en mobiltelefon, noe han åpenbart ikke fikk gjennomført.

– Breivik var et tidlig eksempel på en som brukte internett i alle deler av sin radikaliseringsprosess. Fra ideologisk radikalisering på høyreekstreme sider, blogger og nettsamfunn, innhold til manifestet og forberedelser til terrorhandlingene. Siden 22. juli 2011 har digitale nettsamfunn utviklet seg. De har fått en annen kvalitet som gjør at tilhørigheten til subkulturer på nett styrkes, sier Cathrine Thorleifsson.

Hun er forsker ved Senter for ekstremismeforskning (C-Rex) ved Universitetet i Oslo og har blant annet sett nærmere på det som kalles spillifisering av terror.

– Spillifiseringen er en konsekvens av framveksten av ny teknologi som terrorister tar i bruk for å få oppmerksomhet rundt sitt politiske budskap og spre frykt, sier Thorleifsson.

Hun forklarer at spillifisering vil si at vi tar elementer ut fra spillverdenen og tilfører en handling som ikke er i en spillverden. Tarrant utførte massedrap som om det var et førstepersonsskytespill, og livestrømmet via Facebook og kommenterte terrorhandlingen som om han delvis var i et spill, og delvis i en digital subkultur.

Hun legger til: – Fra at terrorisme ble begått for publisitet og som teater, blir politisk vold iscenesatt som spill der terrorister kommuniserer i sanntid. Sosiale medier, livestrømming og mediene blir en integrert del av terrorhandlingen. Radikalisering finner sted innenfor en spillramme og gjennom ironi. Noe som tilsynelatende kan være for moro skyld på nettet, og kan skape grobunn for radikalisering i retning av voldelig ekstremisme. De såkalt enslige aktørene som ble inspirert av Tarrant, knyttet seg opp mot et fascistisk fellesskap på nett.

Cathrine Thorleifsson er forsker ved Senter for ekstremismeforskning (C-Rex) ved Universitetet i Oslo.

Terrorangrepet i Christchurch ble varslet på nettstedet 8Chan, livestrømmet på Facebook og deretter lagt ut på Youtube. Da Facebook reagerte – en snau halvtime etter at angrepet var over – hadde mer enn 4000 seere fulgt myrderiene. I løpet av de neste 24 timene fjernet Facebook 1,5 millioner kopier av angrepet fra sine sider, samtidig som New Zealands myndigheter varslet en strafferamme fra 10.000 dollar i bot (60.000 kroner) til 14 års fengsel for å vise filmen av terrorangrepet. I tillegg til New Zealand, har det vært straffeforfølgelser i Canada og Storbritannia for distribusjon av Tarrants film, ifølge terrorforskeren Graham Macklin.

Terrorangrepet i Christchurch, er det mest voldsomme ytre høyre-angrepet etter 22. juli, men Breivik ser ikke ut til å ha vært en direkte kilde til inspirasjon i andre, store høyreorienterte terrorangrep. Men Brenton Tarrants 22. juli-inspirerte terror ble kimen til flere terrorangrep som sprang ut fra, eller ble varslet på nettsteder der høyreorienterte konspirerte.

Lars Erik Nese Berntzen, postdoktor ved Institutt for sammenliknende politikk på Universitetet i Bergen, og Jacob Aasland Ravndal, postdoktor ved C-Rex i Oslo, publiserte forskningsartikkelen «Monster or Hero? Far-right Responses to Anders Behring Breivik and the July 22, 2011 Terrorist Attacks» i slutten av juni. Jeg slår på tråden til Berntzens hjemmekontor i Bergen, for å høre hva han har å si:

– Vi har funnet flere mønstre som gjør seg gjeldende. Det første er at ytre høyre, i betydningen politiske partier, aktivister, nettsteder og lignende i stor grad stilte seg avvisende til Breivik etter 22. juli. Ikke bare en avvisning, men også en fordømmelse, og det du kan kalle en demonisering av Breivik. Det er det sentrale mønsteret i Vest-Europa. Parallelt med dette, hadde du i Russland en åpen hyllest av Breivik blant nynazister og høyreekstreme som tok til gatene i demonstrasjoner der de hyllet ham som en helgen og et ikon i russisk stil. Altså en sterk fordømmelse i Vest-Europa, og en omfavnelse i Russland, sier Berntzen

Lars Erik Nese Berntzen er postdoktor ved Institutt for sammenliknende politikk på Universitetet i Bergen.

Han forteller at støtten Breivik hadde i Vest-Europa kom fra et lite, transnasjonalt nettmiljø av folk med ulike tilbøyeligheter. Noen var besatt av voldsbruken og forherliget den, for eksempel kom en del av dem fra subkulturen som er opptatt av skoleskytinger og massemord i USA. Det var også en del kvinner som romantiserte og idoliserte Breivik. I tillegg var det en liten skare personer med ideologisk overbevisning. Til sammen sto de bak 24 blogger, hvor den største hadde omkring 60 aktive brukere.

– I nyere tid har Breivik også blitt omfavnet i noen nye, høyreekstreme miljøer i USA. Hva er det de hyller og støtter?

– Det er i mindre grad manifestet hans, og mer råskapen og brutaliteten i handlingene. Litt det samme som med nynazistene og de høyreekstreme i Russland. Det er med andre ord likheter mellom russiske høyreekstremister og dem som er opptatt av skolemassakrer og massemord i Vesten, sier Berntzen.

Han har mer på hjertet:

– Det Jacob Aasland Ravndal og jeg mener er en nøkkelforklaring her, er i hvilken grad vold er tabubelagt. I Vest-Europa som er karakterisert som en kulturkrets med få tabuer, er fortsatt vold sterkt tabubelagt, mens dette er annerledes i andre kulturer, for eksempel i Russland. Vi mener dette forklarer den sterke fordømmelsen av 22. juli-terroren i Vest-Europa, samtidig som ytre høyre-kretser i Russland åpent hyllet Breivik.

På nettstedet 4chan som har vært kjent for å tiltrekke seg høyreorienterte, klarte de norske forskerne å trekke ut alle innleggene som nevner Breivik under tråden /pol/ (political incorrect) mellom 2016 og 2018, totalt 16.504 av 134,5 millioner innlegg. Det disse innleggene viser, er at Breivik regelmessig ble nevnt og feiret som en helt. Innleggene er vanligvis veldig korte og ofte kombinert med referanser til massemordere og dataspill.

I motsetning til Brenton Tarrant rettet ikke Anders Behring Breivik sitt angrep mot innvandrerbefolkningen, men mot Det norske arbeiderpartiet, som ifølge manifestet hans var toneangivende for en utvanning av det norske folket og den norske kulturen, til fordel for en multietnifisering og multikulturalisering av hjemlandet hans.

– USA råtner på rot

Mens presidenten i USA, Donald Trump, advarte mot at innvandring fra nabolandet Mexico førte til at voldtektsmenn og andre kriminelle slo rot i USA, satte den 21-årige høyreekstremisten Patrick Wood Crusius seg i bilen sin i Allen, en forstad til Dallas i Texas, og kjørte til grensebyen El Paso. Det er over 1000 kilometer fra Allen til El Paso. Patrick Wood Crusius hadde god tid til å tenke seg om, på den omtrent ti timer lange kjøreturen.

Crusius som ifølge Associated Press inntil nylig hadde bodd hos besteforeldrene og livnært seg av å putte kundenes varer i bæreposer på det lokale supermarkedet, publiserte et manifest på nettet, der arven etter Breivik og Tarrant kom fram allerede innledningsvis. Heller ikke la han skjul på at han sto på linje med Donald Trump, når det kom til innvandringspolitikk.

La oss se nærmere på hva El Paso-terroristen hadde å melde: Han skrev at «USA råtner på rot», og at demografien endrer seg i disfavør av hvite amerikanere, noe som gjør at landet kan bli «en ettpartistat ledet av Demokratene». For å motvirke dette hevdet Crusius at hans terrorangrep var av defensiv karakter, for å stoppe «den latinamerikanske invasjonen av USA».

Han svingte av Highway 10 som strekker seg helt fra Florida til California sør i USA, til høyre for sjømatrestauranten Red Lobster og opp mot kjøpesenteret Ciela Vista Mall, som i likhet med så mange kjøpesentre i det sørlige USA består av flere, store bygninger omgitt av et hav av parkeringsplasser.

Jeg har vært og handlet på Ciela Vista Mall selv, fordi jeg trengte en god soft shell-jakke som kunne beskytte meg mot den bitende ørkenvinden på en reportasjejobb langs den meksikanske grensen, et par måneder før terrorangrepet fant sted. Men på jakt etter en skikkelig sportsbutikk, kjørte jeg forbi lavprissenteret Walmart som ligger i den første bygningen bilistene kommer til, når de ruller inn på den digre parkeringsplassen.

Patrick Wood Crusius rullet ikke forbi den første bygningen. Han hadde kjørt langt nok, fant en ledig parkeringsplass, tok seg en matbit, grep sin AK-47 Kalasjnikov automatrifle, som han i tråd med loven i Texas hadde kjøpt på nett fra Romania sammen med 100 skudd, og bega seg mot Walmart.

Det var lørdag 3. august 2019. Klokka var 10.30 og El Paso lå og bakte i drøyt 30 varmegrader, frappert av en svak vind som kom inn fra høydedragene i nordvest. Nedenfor kjøpesenteret, på den andre siden av motorveien og den lokale golfbanen, ligger elva Rio Grande og markerer grensen mellom USA og Mexico.

Crusius ventet ikke til han kom inn på Walmart, men begynte å skyte ute på parkeringsplassen. Inne på senteret forfulgte han ofrene mellom butikkhyllene, mens han fyrte løs med automatrifla. På dette tidspunktet skal det ha vært flere enn 1000 kunder og rundt 100 ansatte inne på senteret, ifølge Walmarts tall.

23-årige André Pablo Anchondo fra El Paso var en av de 1000 kundene som var og handlet på Walmart denne lørdagsformiddagen. Da skytingen tok til, bøyde han seg over kona Jordan for å beskytte henne. Både André og Jordan ble myrdet, men den to måneder gamle sønnen deres, som en døende Jordan la seg over, kom fra terrorangrepet med livet i behold.

Chris Grant overlevde etter at han ble skutt to ganger av terroristen, mens han kastet brusflasker på ham. – Jeg gjorde bare det enhver god borger kunne gjort, uttalte han senere til CNN. Han fortalte også at terroristen lot hvite og svarte personer komme seg unna, mens han målrettet skjøt etter folk av latinamerikansk opprinnelse. Også dette terrorangrepet ble filmet og lagt ut på nettet, men denne gang var det ofrene som filmet med mobiltelefonene sine, og postet videoene på sosiale medier.

Seks minutter etter at Patrick Wood Crusius begynte skytingen, overga han seg til politiet utenfor kjøpesenteret, da hadde han myrdet 20 personer og skadet 26. Dødstallet steg senere til 23, da ytterligere tre ofre døde av skadene. Ifølge lokalavisa El Paso Times, skal Crusius ha fortalt politiet i det han ble arrestert, at han prøvde å drepe så mange meksikanere som han kunne.

Patrick Wood Crusius er fortsatt ikke dømt, fordi saken ennå ikke er ferdig etterforsket. Ifølge The Washington Post risikerer han dødsstraff.

Terrorangrepet mot Walmart ved Ciela Vista-senteret i El Paso føyer seg inn i en rekke politisk motiverte voldshandlinger i USA, begått av høyreekstremister, ifølge en artikkel av terrorforskeren Graham Macklin publisert i CTC Sentinel (Combating Terrorism Center at West Point). Fra 22. juli 2011 til 31. desember målte Anti-Defamation League (ADL) i USA at det ble begått 62 angrep med til sammen 106 drepte av amerikanske høyreekstremister. I 2018 sto høyreekstremister bak 50 drap. Ifølge ADL står høyreekstremistene i USA bak 73,3 prosent av alle dødsfall som følge av terrorhandlinger de siste ti årene.

Høyreekstremister angriper et vidt spekter av mål. Jeg har allerede vært inne på at Anders Behring Breiviks terrorhandlinger 22. juli 2011 først og fremst var rettet mot Arbeiderpartiet, at Brenton Tarrants terrorangrep i Christchurch rettet seg mot muslimer og at Patrick Wood Crusius’ terrorangrep i El Paso gikk ut på å myrde så mange meksikanere som mulig. Et snaut år før terrorangrepet i El Paso var USA åsted for et angrep rettet mot kanskje det mest klassiske av alle mål høyreekstremister går etter: Jødene.

– Alle jøder må dø

Det er en fryd å rulle inn mot Pittsburgh sentrum i en fet Ford Mustang GT med femliters V8-motor. Selv om det er en del trafikk, går det unna på Penn-Lincoln Parkway, og etter en herlig høyrekurve ved Four Mile Run springer bykjernen fram med alle sine skinnende skyskrapere et par kilometer unna. Det beste av alt er bilens nydelige motorlyd, som blir til en åpenbaring i motorveitunnelen under Squirrel Hill.

Oppe på ekornhøyden var det helt andre lyder som brøt stillheten lørdag 27. oktober 2018.

Bydelen Squirrel Hill i Pittsburgh regnes som et av USAs største jødiske nabolag. Fredag 26. oktober ble sabbaten som vanlig innviet med at hun mor i huset, ganske sikkert i hvert eneste jødiske hjem i bydelen, tente levende lys, etterfulgt av gudstjeneste i synagogen. Lørdag 27. oktober tok enda en gudstjeneste til i Livets tre-synagogen klokka 09.45 om morgenen.

I god tid før gudstjenesten hadde 87-årige Melvin Wax som vanlig parkert noen kvartaler unna synagogen og tatt seg videre til fots, selv om det ikke var mer enn åtte grader og regn i luften. Han var opptatt av at gamle folk som var dårlige til beins skulle få de beste parkeringsplassene. Han regnet seg ikke som én av dem, ifølge lokalavisa The Pittsburgh Post-Gazette. Det var han som skulle lede gudstjenesten denne lørdagen, og derfor var det viktig for den pensjonerte revisoren å være første mann på plass i synagogens nederste etasje.

Etter at gudstjenesten startet, skulle Tora-rullene hentes fram. Dette er et fast ritual som finner sted i jødiske gudshus over hele verden. Men før rullene kom ut av skapdørene, gikk en væpnet mann inn gjennom hoveddøren. Han bar på en halvautomatisk AR 15-rifle og tre halvautomatiske Glock-pistoler. Det var 75 personer i synagogen, utenom den bevæpnede mannen.

Melvin Wax hadde nesten talt i fem minutter.

Brødrene Cecil og David Rosenthal prøvde å hindre den væpnede mannen fra å ta seg inn i synagogens nederste etasje. Det skulle bli det siste de gjorde. Fem minutter etter at gudstjenesten hadde tatt til, innledet Robert Gregory Bowers en 20 minutter lang masseskyting inne i gudshuset. Ifølge CNN trodde folk først at det var garderoben som styrtet sammen, før Melvin Wax og resten av menigheten skjønte at noe ganske annet var på gang.

Bowers tok bygningen systematisk for seg nedenfra og opp. Den pensjonerte revisoren ble et av de første ofrene hans. Fire politimenn ble de siste. Han skjøt mot politiet mens han ropte at «alle jøder må dø», før han ble skadeskutt, kjørt til sykehus og senere fengslet. Det foreligger ingen rettskraftig dom mot Bowers ennå, men strafferammen spenner fra fengsel på livstid til dødsstraff.

Før Bowers gikk til angrep på synagogegjengerne på Squirrel Hill i Pittsburgh, Pennsylvania, postet han hatefulle ytringer mot jøder på et nettsted som forbindes med høyreekstremister. I likhet med de andre terroristene du har lest om her, var det på nettet han ble radikalisert. Det er ingen amerikansk øvelse, det er et globalt fenomen, og nå er det på tide å ta denne historien hjem. La oss sette kursen mot Halle i Tyskland. Nærmere bestemt det gamle Øst-Tyskland.

Filmet synagoge-angrep i Tyskland

Da amerikanske og britiske flygerhelter bombet Tyskland sønder og sammen mot slutten av andre verdenskrig og knuste det høyreekstremistiske naziriket, sparte de ofte kirkene. Ikke nødvendigvis fordi flygerne var så religiøse, men fordi kirketårnene fungerte som geografiske markører det gikk an å navigere etter.

Det er derfor Halle har noe de kaller «gamlebyen», men egentlig er det bare et torg og noen gamle bindingsverksbygninger som ligger rundt kirken, og som med det slapp unna bombene. Der er det er fint å slappe av med en god, kald øl på lune dager for den som har råd. Resten av Halle, som lå i hjertet av den østtyske kjemi-industrien, er en brutalistisk betongørken preget av urban fattigdom.

Det fantes offisielt ingen arbeidsledighet i delstaten Sachsen-Anhalt da den var en del av DDR, men etter murens fall steg ledigheten raskt til 20 prosent, før den flatet ut og sank litt. I 2017 var gjennomsnittsinntekten her 2600 euro i måneden, snaut 27.000 kroner før skatt, mot 3700 i Tyskland under ett – altså nesten 38.000 kroner. Her står det tyske ytre høyre-partiet AfD sterkt.

jom kippur – den helligste dagen i det jødiske kalenderåret – falt på 9. oktober i 2019. Stephan Balliet som bodde sammen med moren sin i Benndorf, et unnselig lite veikryss en tre kvarters kjøretur nord for Halle, satte seg i bilen ved ellevetiden om formiddagen og rattet kjøretøyet sørover. Det var 16 grader, skiftende skydekke og en flau bris fra sør. Stephan Balliet hadde et hjemmelaget automatvåpen i bilen og skulle snart slå på go pro-kameraet som ikke bare skulle filme terrorhandlingen hans, men også sende den direkte på sosiale medier.

Balliet var den gang en 26-årig nazist og holocaust-fornekter, men Tysklands brutale, høyreekstremistiske historie var ikke det eneste han tok lett på. Han hadde gjort opp regning uten vert, da han planla å spasere rett inn i synagogen for å drepe så mange jøder som mulig, inspirert av Robert Gregory Bowers synagoge-angrep i Pittsburgh.

Kantoren som ledet gudstjenesten inne i synagogen, hadde flere skjermer foran seg, knyttet til kameraer som overvåket gudshuset utenfra. Klokka 12 så han en væpnet mann spasere mot synagogen og fikk brakt menigheten i sikkerhet, samtidig som han fikk boltet sikkerhetsdørene. Terroristens film viser at han aldri kom seg inn til de 52 jødene i synagogen.

Mens kameraet fanget opp det mislykkede synagoge-angrepet, skjøt og drepte Stephan Balliet en tilfeldig forbipasserende kvinne, før han gikk til angrep på nabolagets kebabsjappe, der han drepte en mann. Grusomhetene til tross, forteller den 35 minutter lange videoen først og fremst at hjemmelagde våpen ikke er noe tess. Automatrifla kilte seg heldigvis oftere enn den fungerte. Balliet er dømt til fengsel og forvaring på livstid. Under rettssaken hevdet han å høre til «nederst på den sosiale rangstigen», og han tilsto å være inspirert av Christchurch-terroristen som igjen hentet sin inspirasjon fra Breivik.

Muslimer julte opp søstermorder

Denne redselsfulle historien om det som dessverre handler om arven etter 22. juli-terroren begynte i al Noor-moskeen i Christchurch, New Zealand. Nå skal historien inn for landing i Bærum, nærmere bestemt i osloforstadens lokale al Noor-moské.

Det var sommeren 2019. Bærumsgutten Philip Manshaus hadde gått et år på folkehøyskole i Trøndelag, der han var blitt inspirert av konservativ kristendom. Men det var mer som inspirerte ham: Terrorangrepet i Christchurch ble nærmest en besettelse for ham. Han samlet på avisutklipp om angrepet, og hadde dessuten et bilde av 22. juli-minnesmerket som han hadde tegnet et hakekors på.

Samtidig var han blitt negativt innstilt til innvandring. Han snakket stadig mer nedlatende om sin stesøster Johanne som hadde kinesisk bakgrunn. Han var begynt å fornekte holocaust. – Dessuten snakket han om å redde «den hvite rase» og at mediene feilsiterte USAs president Donald Trump, forklarte stemoren hans ifølge NRK.

– Han mente at det bare var hvite nordmenn som skulle bo i Norge og at ingen andre hørte til her. Han synes det var en synd å blande raser, fortalte en medelev til VG.

Faresignalene var mange, og Johanne ga gjentatte ganger uttrykk for at hun følte seg utrygg, noe hun hadde all grunn til. 10. august gikk Philip Manshaus inn på rommet hennes og myrdet henne med et salonggevær.

Deretter dro han til al Noor-moskeen i Bærum, skjøt seg gjennom gudshusets nødutgang og begynte å skyte inne i moskeen. Han var kledd i skuddsikker vest og hadde et kamera på seg som filmet udåden. To timer tidligere hadde han publisert et manifest på nettet der han meldte at han var med i en «rasekrig» og at han var blitt utvalgt av Brenton Tarrant.

Men Manshaus angrep en nærmest folketom moské. Inne i bønnerommet satt bare tre menn, 65-årige Muhammad Rafiq, 75-årige Mohammed Iqbal Javed og en mann i 40-årene.

Da de hørte skuddene mot nødutgangen, løp mannen i 40-årene ut og ringte politiet. Mohammed Iqbal Javed så at Manshaus var på vei inn i bønnerommet, la på sprang mot ham og tok tak i ham. Deretter kom Mohammed Rafiq til og fikk lagt 21-åringen i bakken. Nå greide Javed å ta fra ham våpenet. De to mennene fikk kontroll over Manshaus og holdt ham i sjakk til politiet kom.

Ringen var sluttet. Terroren hadde gått Jorden rundt og var kommet tilbake til Norge. I dag – ti år etter 22. juli-angrepene – ser PST, Politiets sikkerhetstjeneste, på høyreekstrem terror som en av de største truslene mot sikkerheten i Norge. Trusselnivået regnes som moderat.

Jeg spør Cathrine Thorleifsson hvem som utgjør denne trusselen.

– Det er en ny generasjon. Dagens terrorister har vokst opp med smarttelefoner. Algoritmene på internett – på You Tube for eksempel – virker sånn at du får mer og mer av innholdet du kikker på, og det kan være ekstremt innhold. Da blir spørsmålet hvilke verktøy vi har for å bygge normer på internett, så én ting er ansvaret teknologi- og spillplattformene selv har for at ikke teknologien deres misbrukes, og her må det jo etter hvert en del internasjonale reguleringer og lovverk til, tenker jeg. Det andre, like viktige, er trafikkregler på internett. Hva er greit? Hva er ikke greit? Hvordan skal du gjenkjenne et konspirasjonsnarrativ og bygge beredskap mot digital fascisme? Alt dette kommer unge over uten at de kanskje ikke helt har verktøyene til å analysere det innholdsmessig – selv om de er høyt teknologisk kompetente, sier hun.

– Er det blitt slik at mange sliter med å skille fiksjon fra virkelighet?

– For generasjonen som vokser opp nå, er det ikke like viktig å skille mellom online og offline, for når du er ti timer på nett hver dag så har jo det en materiell realitet ved seg. Alt fra memer og bilder du deler, til kryptovaluta og relasjonene du etablerer – alt det er med og skaper et digitalt hjem – og det som jeg har forsket på er hvorfor. Det er jo en anonym, rimelig og enkel måte å produsere tilhørighet på. Skjerm-mediert tilhørighet kan også være en vei ut av isolasjon og frustrasjon som kanskje den unge, ofte mannlige brukeren, erfarer i den fysiske verdenen. Det er gjerne offline utenforskap som gjør at en blir sårbar til online radikalisering. Du går inn i en subkultur som avviser demokrati, vitenskap og mainstream mediene og omfavner et høyreekstremt verdensbilde med tydelige fiendebilder, sier Thorleifsson.

Hun legger til at i den nettbaserte, lederløse fascismen søker brukerne samtidig status gjennom eget handlingsrom. Det er ikke de samme strenge hierarkiene og reglene som i en fysisk organisasjon. Den nettradikaliserte terroristen lager eget innhold, shitposter for å avspore og printer egne våpen.

– Alt for å oppnå berømmelse for grusomheter, og oppmerksomhet rundt sitt høyreekstreme budskap, sier Cathrine Thorleifsson.

Publisert:

22. juli

  1. Slik har Behring Breivik påvirket andre terrorister

  2. Kritikken hagler mot tidligere Høyre-ordførers 22. juli-utspill

  3. – Dei var kanskje åleine om terroren. Men dei var ikkje åleine på nettet

  4. Ti år etter terroren: Her kan du lese alle talene

  5. Eigersund-ordføreren mintes «okka Rafal»: - Hun kom aldri hjem

  6. – Vi må ta del i debatten. Vi må si ifra. Det er det minste vi skylder dem som mistet livet den dagen

  1. 22. juli
  2. Høyreekstremisme
  3. 22. juli
  4. Anders Behring Breivik
  5. Philip Manshaus

Mest lest

  1. – Hvis man kan holde seg innendørs frem til søndag formiddag er det best

  2. Ståle Kyllingstad tar nytt grep, nå i fabrikken på Jæren som blant annet laget utemøbler for New York

  3. Aftenblad-journalisten har testet positivt på korona. Hva skal nærkontaktene gjøre?

  4. – Det blir litt mykje, NRK. Litt nærsynt