Sanksjonene kaster Russland inn i Beijings armer

De vestlige sanksjonene tvinger Russland til å søke nye markeder. Eksperter forventer at Kina særlig vil kjøpe olje, gass og hvete. USA forsøker imidlertid å stikke kjepper i hjulene.

Hvem skal kjøpe russisk hvete når Vesten sier nei? Kina, antakelig, sier eksperter.
  • Sebastian Kjeldtoft
    Aftenbladet/Politiken
Publisert: Publisert:

Russland er underlagt hardtslående vestlige sanksjoner og er derfor sterkt avhengig av å finne nye kunder. For USA handlet derfor en telefonsamtale med Kinas president Xi Jinping på fredag hovedsakelig om én ting: Å forsøke å sikre at Kina ikke gir den russiske økonomien kunstig åndedrett.

I takt med at de vestlige sanksjonene for alvor har innvirkning og Europa setter seg for å gjøre seg permanent uavhengig av russisk energi, vil Russland søke nye markeder. Ifølge eksperter vil Kina utnytte Russlands sårbare posisjon til å oppnå store rabatter, i det omfang det ikke støter Vesten for mye.

Kinesisk handleiver kan dermed nøytralisere litt av syra i de etsende harde vestlige sanksjonene. På lengre sikt kan sanksjonene gjøre atommakten Russland dypt økonomisk avhengig av Kina, som igjen kan utvikle seg til en ny strategisk utfordring for Europa og USA.

Storinnkjøp i vente

Tre avtaler i februar og mars peker på at Kina vil gjøre storinnkjøp av russiske råvarer – i første omgang hvete, gass og olje.

Samme dag som invasjonen av Ukraina startet, inngikk Kina en stor avtale med Russland om å kjøpe russisk hvete. Avtalen åpner for flere handler i fremtiden, skriver avisa South China Morning Post. I forrige uke besluttet russiske Surgutneftgaz ifølge Reuters at man fremover vil selge olje til Kina uten å kreve betalingsgarantier, slik man ellers stiller krav til.

Og endelig inngikk russiske Gazprom i februar en 30-årsavtale med Kina om å levere gass gjennom en kommende rørledning som vil løpe fra øya Sakhalin, under Japanhavet og til det nordøstlige Kina.

Arbeidet med den store rørledningen Nord Stream 2, som forbinder Russland og Tyskland, er i trøbbel som følge av Ukraina-krigen. Her fra arbeider på russisk område i 2019.

I kapasitet er rørledningen ingen Nord Stream 2, det massive rørprosjektet som løper gjennom Østersjøen og forbinder Russland og Tyskland. Men det er sannsynlig at Russland vil bygge flere og større rør til Kina på grunn av sanksjonene. Det sier Jakob Funk Kirkegaard, forsker i den amerikanske tankesmia Peterson Institute for International Economics.

– Det er et stort handelspotensiale her, og samtidig har vi i Vesten vansker med å kritisere det, for Europa er jo ikke noe bedre selv så lenge vi også kjøper gass fra russerne. Russland har i mange år forsøkt å lokke kineserne til å finansiere rørledninger fra Arktis til Kina, men det har ikke vært en god forretning. Om Putin vurderer at de vestlige sanksjonene vil fortsette i mange år, så kan det plutselig være en langsiktig investering som gir mening. For hvem skal de ellers selge til, spør Jakob Funk Kirkegaard.

Biden besøker Europa

Økonomiske sanksjoner kan sammenlignes med å bygge en demning i et vassdrag: Vannet vil forsøke å finne nye veier og velge minste motstands vei. Ofte løper det mot Kina. Det er erfaringen fra Iran, som i tiår har vært mål for samme form for strenge sanksjoner som nå rettes mot Russland, forteller seniorforsker Helle Malmvig fra Dansk institutt for internasjonale studier (DIIS), som forsker på sikkerhetspolitikk i Midtøsten.

– Når jeg sitter i middagsselskaper for tiden og folk snakker om de strenge sanksjonene mot Russland, så nevner jeg Iran, som har holdt ut de samme strenge sanksjonene i årtier. Iranerne har i stor grad måttet støtte seg på Kina og Russland. Går du på et marked i Teheran, er det kinesiske varer og elektronikk over alt. Omvendt har Iran solgt sin olje til Kina. Det skjer både offisielt og uoffisielt, hvor oljen blir stemplet med at den eksempelvis kommer fra Oman eller Malaysia, sier hun.

Ekspertene understreker at de økonomiske sanksjonene – uansett kinesisk hjelp – gjør alvorlig vondt for både Russland og Iran. Men Kinas evne til å døyve smerten og samtidig utnytte vestlige sanksjoner til egen fordel vekker bekymring i USA. Det sier Christian von Soest, forsker ved forskningsinstituttet German Institute for Global and Area Studies (GIGA), som gir råd til Tysklands utenrikstjeneste.

–Kina er Putins «vei ut»

– Kina er av avgjørende betydning for Russland – det er Putins «vei ut» økonomisk og politisk. Derfor vil det være en stor seier for president Biden om han klarer å overtale Xi Jinping til ikke å dempe effektene av de vestlige sanksjonene. Men målt på Kinas historiske atferd vil jeg anta at Kina vil forsøkt å balansere de to hensynene. Xi Jinping vil forsøke å ikke terge Vesten, slik at Kina fortsatt har adgang til de vestlige markedene, men samtidig utnytte situasjonen i Russland til egen fordel ved å gjøre gode handler, sier Christian von Soest.

– For Kina er det kjøpers marked, om du ser kaldt og rasjonelt på det, tilføyer han.

Flere russiske banker er allerede i ferd med å utstede bankkort av typen UnionPay, som er Kinas alternativ til Visa og Mastercard. Det vil teoretisk gjøre russiske innbyggere i stand til å ta ut og bruke penger i 180 land i verden hvor UnionPay godtas, skriver det russiske nyhetsbyrået Tass.

På systemnivå arbeider Kina og Russland ifølge Reuters på å koble sammen sine nasjonale banksystemer. Det skjer som konsekvens av at Russland har blitt utestengt fra Swift, det vestligledede nettverket som de fleste banker bruker til å overføre penger og kommunisere.

Det er uvisst hvor langt Kina kan trekke Russland inn uten å risikere hard motreaksjon fra Vesten. Det spørsmålet vil USAs president Joe Biden etter alt å dømme forsøke å oppnå enighet om. 24. mars besøker Biden Europa for å delta i toppmøter i Nato og EU om krigen i Ukraina. Kina vil nok i den forbindelse stå høyt på dagsorden.

Sanksjoner virker sjeldent

Kina har i flere år kritisert vestlige sanksjoner for å være ineffektive. Det gjelder også sanksjonene mot Russland.

– Den kinesiske regjeringens holdning er at sanksjoner aldri har vært en grunnleggende eller effektiv måte å løse problemer på, og Kina motsetter seg alltid ensidige sanksjoner, sa Hua Chunying, talsperson for Kinas utenriksdepartement, på en pressekonferanse i Beijing 23. februar.

Om man ser nøkternt på det, er de historiske erfaringene veldig delte, og det er langt mellom suksesshistoriene, sier Christian von Soest fra GIGA.

– Generelt ønsker man å endre et lands atferd med sanksjoner. I dette tilfellet vil man tvinge Russland til å trekke seg ut av Ukraina. Om man ser på andre land som har vært underlagt sanksjoner, er tommelfingerregelen at det funker omtrent en av tre ganger. Sanksjoner virker typisk bedre på fattige land som er avhengige av utviklingsbistand, og hvor konflikten som har utløst sanksjonene ikke er avgjørende viktig for landet, sier von Soest.

– Det gjør seg ikke gjeldende for Russland. Det er et militært sterkt land med en økonomi som er litt større enn Spanias. Og konflikten – altså Russlands invasjon av Ukraina – oppfattes i Kreml som avgjørende viktig for Russlands overlevelse som nasjon. Sett i det perspektivet virker det mindre sannsynlig at sanksjonene vil få Russland til å endre atferd, forklarer han.

Til gjengjeld er det mer sannsynlig at sanksjonene vil oppnå andre mål. De vil påføre Russlands økonomi alvorlige skader – uansett om kineserne demper støtet eller ei – og det vil hemme Putins evne til å føre krig. Og endelig sender sanksjonene et signal til resten av verden om at Vesten fordømmer Russlands angrep, som ifølge von Soest også kan ha verdi.

Frykter et nytt Iran

De to landene er ikke like, men i Iran har sanksjonene den utilsiktede effekten at mange vestligorienterte iranere har mistet tilliten til USA og Europa. Det forteller Helle Malmvig fra Dansk institutt for internasjonale studier (DIIS).

– Mange håper at det russiske folket vil vende seg mot Putin på grunn av sanksjonene. Iran viser at det motsatte kan skje – nemlig at befolkningen samler seg mot en ytre fiende, forklarer Malmvig.

– Jeg har snakket med motstandere av det iranske prestestyret som er veldig sinte og frustrerte over Vesten. De føler seg ekskludert, særlig av et Europa de føler et slektskap med. Samtidig bruker regimet de vestlige sanksjonene til å bortforklare korrupsjon og misbruk av statens midler. Det vil ikke overraske meg om det russiske styret vil forsøke å utnytte sanksjonene på samme måte, sier hun.

Helle Malmvig forteller at overklassen i Iran har adgang til alle vestlige luksusvarer og goder. Sanksjonene mot Iran, som for USAs vedkommende har vedvart i mer enn 42 år, har særlig gått ut over vanlige iranske innbyggere.

Publisert: