Kulturelt drap truer Brasils indianere

Storkapitalen vil ha jorda, misjonærene sjela, og president Jair
Bolsonaro støtter dem begge. Nå vil han åpne indianerreservatene for
gullgravere og industriell virksomhet. Yanomamihøvdingen Lorrival er
bekymret for fremtiden.

Publisert: Publisert:

Yanomamiene i Homoxi ser tiste og apatiske ut. De har vært offer for gullgravernes herjinger. Foto: Arne Halvorsen

  • Arne Halvorsen
    Journalist og forfatter, Rio de Janeiro, Brasil

Jeg ankommer småflyplassen i Boa Vista, hovedstaden i delstaten
Roraima, og leter fram taxiflyet som skal frakte meg inn til
Yanomami-indianerne inne i reservatet.

Vi skal til Demini, en landsby med 130 indianere. Det er ikke mulig å ta seg inn uten å bruke småfly, til det er avstandene for store og jungelen for tett. Reservatetdekker et område på nesten 100.000 km², eller like stort som Portugal. Her bor det til sammen 12.000 yanomamiene fordelt på 220 landsbyer.

Lorrival er en stolt høvding, som har skapt en levedyktig leir. Foto: Arne Halvorsen

Les også

Et brassespark fra Valberget

Sykdom og død

Det er midt på dagen og stille i landsbyen. Mennene er ute på jakt, og
de er først ventet tilbake ved solnedgang, mens kvinnene er ute og
sanker frukt og grønnsaker. Slik er arbeidsdelingen blant yanomamiene.
Slik har den vært i 2500 år, og slik ønsker de å leve. Vel å merke om
brasilianske myndigheter makter å holde den hvite mann borte fra
reservatet. Og akkurat det er et stort spørsmål som bekymrer alle,
ikke minst høvdingen Lorrival. En senet, liten og naken mann, bare med
penisen hengt opp i en stropp.
Lorrival har opplevd død og plage. Han er mellom 55 og 60 år, sier han,
og så den første hvite mannen like etter han giftet seg:
Da var jeg voksen. Så kom sykdommene som drepte alle eldre menn i
stammen. Jeg var den eneste tilbake og flyttet så til en annen leir.
Det samme skjedde, vi fikk sykdom og vi døde. Jeg flyttet igjen og
igjen inntil jeg dannet Demini. Nå håper jeg vi slipper mer sykdom,
forteller han, og fire indianere i hengekøyene like ved nikker.

Hver dag får barna i Demini undervisning i sitt eget språk, portugisisk og regning. Foto: Arne Halvorsen

Gullgraverne har etterlatt synlige spor, som det karakteristiske fatet til å vaske gullkorn fra elva. Foto: Arne Halvorsen

Leirens stolthet

Lorrivel strekker seg og glir ut av hengekøyen. Vi går bort til et
langbord, hvor det sitter rundt 20 indianere fra 16 til 32 år:
– Vi lærer vårt eget språk for at vi skal kunne holde på vår kultur.
Vi lærer også å regne for at vi ikke skal bli lurt av den hvite mann,
forteller Valme, 18 år gammel og glad for å være yanomami. Hun heter
egentlig ikke Valme. Det navnet har indianerdirektoratet Funai gitt
henne, for å ha en oversikt over hvor mange yanomamier det finnes.

Et navn er hellig for en yanomami. Det er ditt og bare ditt. Derfor er
det ingen som bruker navn når de snakker til hverandre. Når en
yanomami dør, kremeres vedkommende, og navnet nevnes aldri mer.

Herjing og død

Den store ulykken, ja katastrofen, inntraff på 1980-tallet da det
viste seg at yanomamiland skjulte gull og mineraler i store mengder.
Det trigget en bølge av gullgravere, som tok seg inn i yanomamiland,
satte opp gullgraverleire, ødela skogen, vasket ut elevene, og tok
livet av yanomamier som forsøkte å stoppe dem. Pil og bue mot tunge
skytevåpen.

I 1987 var det så mange som 50.000 gullgravere eller fire
ganger mer enn indianerne inne i reservatet. Våpen var ille nok, men
det var sykdommene som var farligst, og som fikk brasilianske
myndigheter til å reagere. For den hvite mann førte med seg influensa
og andre smittsomme sykdommer, som yanomamiene manglet immunforsvar mot.

I løpet av 1987–89 døde 15 prosent av yanomamiene eller 1500 indianere. (tilsvarende dødstall i Norge ville vært 640.000).
Yanomamiene var i ferd med å utslettes. I 1991 omgjorde myndighetene
området til et statlig reservat.

Apatisk og underernærte

Etter tre dager drar jeg til Homoxi -leiren. Et trist syn. Fattig,
skitten og dårlig utstyrt. Barna har ikke skole, slik som i
Demini-leiren, de er underernærte, mens mennene virker apatiske. Jeg
blir vist rundt. Her er synlige spor etter gullgraverne.

Maskiner som ble brukt til å frakte grus fra elven som renner like ved, en gammel flypropell og det spesielle gullgraverfatet som brukes til å vaske
sand.

Ødelagte trehus, og en forlatt mursteinsbygning. På gulvet ligger
papirer og dokumenter som viser at bygningen har tilhørt funksjonærer
i Funai, som i all hast har måtte stikke av. Antagelig er de blitt
truet av gullgraverne som okkuperte området.

Et vitnesbyrd om hva Brasils indianere har måtte tåle av lidelser, ydmykelser og ulykker.

Alt forårsaket av hvite lykkejegere på jakt etter sjeldne dyr,
gullgravere som har fordrevet indianerne og ødelagt elver med
kvikksølv, eller ulovlige tømmerhoggere som har tatt seg til rette og
felt sjeldne trær som mahogni og det røde brasiltreet, som landet er
oppkalt etter. Det er med tungt hjerte jeg setter meg inn i flyet, og
forlater yanomamireservatet.

Isolerte stammer


Brasil har flest registrerte isolerte indianerstammer. Det finnes
rundt 120 stammer, hvorav 28 er bekreftet, 25 under etterforskning og
67 stammer som studeres. Det tilsier rundt 5000 indianere som har
besluttet ikke å ha kontakt med omverden, eller andre indianerstammer.
De fleste isolerte stammer holder til i området Vale do Javari i
delstaten Amazonas. Grunnloven av 1988 slår fast at isolerte
indianere ikke skal kontaktes, og at de selv skal avgjøre om de ønsker
kontakt eller ikke.
Omvende hedninger
Med bibelen i hånd har misjonærer ulovlig tatt seg inn til isolerte
stammer. Hele 13 av stammene har fått besøk av misjonærer, som ser det
som sin oppgave å omvende indianerne som de kaller for hedninger.
Det er spesielt evangeliske misjonærer og pastorer tilsluttet
amerikanske samfunn, som er aktive inne i regnskogen. Nå har president
Jair Bolsonaro utnevnt en tidligere misjonær, Ricardo Lopes Dias, til
å koordinere arbeidet med kartlegging av de isolerte stammene. Han har
selv drevet misjonsvirksomhet siden 1990 og er tilsluttet en
amerikansk misjonærgruppe. Det minner sterkt om bukken og den berømte
havresekken, og kritikken hagler rundt presidenten.

Åpner for industrien


President Bolsonaro foreslår å åpne opp indianerreservatene for
industriell virksomhet, konstruere demninger, lete etter olje og gass,
rydde regnskogen til beitemarker, åpne opp for gullgravere og
tømmerhoggere. Et forslag som blir sterkt kritisert, men som er i
Bolsonaros ånd. Han har aldri lagt skjul på sin forakt for indianerne,
som sitter på 14 prosent av landets territorium, rikt på mineraler som
presidenten sikler etter.
Ifølge professor i antropologi, Eduardo Viveiros de Castro, har
president Jair Bolsonaro tre fundamenter i forhold til landets
indianerne: et økonomisk, et religiøst og et militært:
– Kapitalen ønsker å privatisere mest mulig av Brasils territorium, og
dermed redusere indianernes reservater. De evangeliske misjonærene
betrakter indianerne, spesielt de isolerte stammene, som hedninger som
alle skal omvendes til kristendommen. Og de militære ser indianerne
som en trussel mot Brasils suverenitet, forteller Eduardo Viveiros de
Castro.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Vil kaste Bandidos ut fra hus i Hillevåg

  2. Med to ord fikk han en samlet norsk samfunns­elite til å innse korona-alvoret

  3. 18-åring mistet lappen etter å ha kjørt i 131 km/t på Motorveien

  4. Turistforeningen fra­råder populær tur ved Lysefjorden

  5. Følg med på nyttår rundt i distriktet på våre webkameraer

  6. De lo av den trange T-skjorten og den enorme pyjamasbuksen

  1. Brasil
  2. Jair Bolsonaro
  3. Amazonas